[[suggestion]]
Mexico

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Mexico by

Etniske grupper

Mestiser (etterkommere av europeere+urfolk) 62 %, urbefolkning 28 %, andre (hovedsakelig europeere) 10 % (2012)

Språk

Bare spansk 93 %, spansk og maya, nahuatl og andre regionale språk 7 %, uspesifisert 1 % (2005)

Religion

Katolikker 83 %, pinsevenner 2 %, Jehovas vitner 1 %, andre evangeliske kirker 5 %, andre/ingen/uspesifiserte 9 % (2010)

Innbyggertall

125 959 205

Styreform

Føderal republikk

Areal

1 964 380 km²

Myntenhet

Pesos

BNI pr innbygger

17 275 PPP$

Nasjonaldag

16. september

Andre landsider

Geografi

Mexico har mangfoldig natur, med store ørkenområder, tropiske regnskoger, mangroveskog og høyfjellsområder. Over halvparten av landet ligger over 1000 moh. I midten av landet ligger høysletten og platået La Mesa, som er omringet av fjellkjedene Vestlige Sierra Madre, Østlige Sierra Madre, og Sydlige Sierra Madre. De høyeste delene av platået ligger i sør, og når 2000 moh. Området er landets økonomiske sentrum og det tettest befolkede. Landet har to store elver: Rio Grande, som grenser til USA i nord, og Rio Usumacinta, som grenser til Guatemala i sør. Klimaet er tropisk og subtropisk ved kysten, og temperert i høylandet.

Mesteparten av landets energibehov dekkes av olje og gass, noe som skaper store miljøproblemer. Hovedstaden Mexico by er en av de mest forurensede byene i verden. Et annet problem er nedhogging av skog, som har ført til at halvparten av urskogen som fantes for 50 år siden er borte. Dette er en av årsakene til at mange dyrearter er utrydningstruet. Et alvorlig miljøproblem er at tilgangen på rent drikkevann stadig minsker. Mexico har strenge miljøvernlover, men korrupsjon, manglende finansiering og befolkningens lave interesse for miljø gjør at lovene ikke håndheves.

Earth Ecoprint

1.4 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Mexico ville vi trenge 1.4 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

De eldste menneskesporene i Mexico er titusen år gamle, og området har vært hjem for flere høykulturer. Den første var olmec-kulturen, som oppstod rundt 1200 f.Kr. Senere oppstod zapotek-, maya- og toltec-kulturene.

I 1519, da den brutale spanske erobringen startet, ble landet styrt av aztekerne. På to år ble urbefolkningens samfunn og kultur ødelagt, og de måtte arbeide under slaveliknende forhold i gruver og plantasjer. Anslagsvis 20 millioner innfødte bodde i området før spanjolene startet koloniseringen. Kriger og nye europeiske sykdommer tok livet av 90 prosent av urbefolkningen på få generasjoner.

Etter Napoleonskrigene i Europa ble den spanske kongen avsatt, og meksikanerne startet derfor en uavhengighetskrig for å løsrive seg. Mexico ble selvstendig i 1821, og ble en føderal republikk i 1824.

Mexico tapte en krig mot USA i 1848, og måtte avstå halvparten av sine landområder. En reformperiode startet, som endte med at Porfirio Díaz tok makten og styrte som diktator fra 1876 til 1911.

Den meksikanske revolusjonen startet i 1910, og Díaz gikk av året etter – men en blodig borgerkrig varte likevel i flere år. I 1917 kom en ny radikal grunnlov, som skulle sørge for at småbønder fikk jord av rike godseiere. Samtidig ble utenlandske oljeselskaper nasjonalisert. I denne perioden ble landet industrialisert, men velstandsveksten fulgte ikke etter. Dette skapte store sosiale forskjeller i landet.

Samfunn og politikk

Mexico er en føderal republikk, inndelt i 31 delstater og Mexico by. På papiret har delstatene betydelig delstyre, men i praksis har de føderale myndighetene mye makt. Presidenten er regjerings- og statssjef, velges for seks år, og kan bare sitte én periode. Dette er en mektig posisjon. Den lovgivende makten ligger hos Kongressen, som har to kamre: Senatet og Deputertkammeret.

Det institusjonelle revolusjonspartiet (PRI) oppstod i 1929, etter revolusjonsperioden, og styrte landet som en ettpartistat frem til et demokratisk valg ble holdt i 2000. Lovreformer på 1980- og 1990-tallet åpnet for et flerpartisystem, og i 2000 hadde misnøyen med PRI blitt så sterk at partiet mistet makten. PRI er fremdeles ett av de dominerende partiene i meksikansk politikk, men i 2018 ble MORENA-politikeren Andrés Manuel López Obrador president.

De siste årene har politikken dreid seg om en stor strukturreform som alle de store partiene var enige om. Reformen skulle styrke rettsstaten, utjevne sosiale forskjeller og øke den økonomiske veksten. Likevel er korrupsjonen fremdeles høy og volden et stort samfunnsproblem, som krigen mot narkotika bare har gjort verre. Rundt halvparten av befolkningen blir regnet som fattige, og det er enorme forskjeller mellom klassene.

Økonomi og handel

Mexico er et urgammelt jordbruksland og er fremdeles blant verdens største mais- og grønnsaksprodusenter. I dag utgjør jordbruket bare en liten del av BNP, men står fortsatt for en åttendedel av sysselsettingen. Mexico er rikt på naturressurser: Landet er verdens største sølvprodusent, og har også store forekomster av olje, gass, gull og andre mineraler.

Utover 1900-tallet fikk først oljeutvinning og senere industrien en stadig viktigere posisjon i økonomien. De senere årene har Mexico satset på industriproduksjon, særlig bilindustrien, for å redusere oljeavhengigheten. En annen viktig del av den økonomiske politikken har vært avregulering, privatisering og frihandel. Mexico er i dag blant verdens største økonomier, og har flere frihandelsavtaler enn noe annet land. En av de viktigste er frihandelsavtalen med USA og Canada (USMCA) – begge er viktige handelspartnere, selv om USA er klart størst.

Et hinder for landets økonomiske utvikling er den svarte økonomien, spesielt narkotikahandel, som omfatter mellom en tredjedel og halvparten av all økonomisk aktivitet. Dette fører til lave skatteinntekter, ca. 17 prosent av BNP. Dette er under halvparten av OECD-snittet. Den økonomiske veksten har ligget på rundt to prosent siden 1990.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Mexico på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet