Norge

Norge har en kystlinje på mer enn 250 mil, og er mindre enn 6 km bredt på det smaleste. Kysten preges av trange fjorder som ble dannet under siste istid. I innlandet er det flere mindre fjellkjeder og skogsområder, med lavtliggende sletteområder midt i landet. Klimaet er varmere enn den nordlige beliggenheten skulle tilsi, på grunn av den varme Golfstrømmen som går langs kysten. Det er variasjoner mellom landsdelene, med et tørt, kaldt innenlandsklima i landets østlige deler, et våtere og mer temperert kystklima i vest, og arktisk, kaldt klima i nord.

Deler av landet ble rammet av de radioaktive utslippene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og enkelte områder sliter fortsatt med ettervirkningene. Norge er blant landene i verden som slipper ut mest CO2 i forhold til innbyggertall.

Norge ble i mange hundre år styrt av småkonger som hersket over mindre områder. På 900-tallet samlet Harald Hårfagre landet til ett rike. I løpet av de neste 400 årene erobret vikingene Island og Grønland, og dro på plyndringstokter over store deler av Europa. Norge var på denne tiden en stor handelsmakt.

Landet ble hardt rammet av svartedauden på midten av 1300-tallet, og nærmere halvparten av befolkningen omkom. Fra slutten av 1300-tallet og frem til tidlig 1900-tall var Norge i union med Danmark, og deretter i union med Sverige. Landet ble først selvstendig i 1905.

Norge var i utgangspunktet nøytralt under begge verdenskrigene, men ble okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. Etter dette sluttet Norge å være nøytrale. Gjenoppbyggingen av landet og utviklingen av en sterk velferdsstat preget etterkrigstiden. Norge stemte nei til medlemskap i EF i 1972, og EU i 1994. Etter at landet begynte å utvinne olje på 1970-tallet vokste økonomien raskt.

Norge er et konstitusjonelt monarki, der kongen har symbolske plikter og rettigheter. Den reelle makten ligger hos Stortinget, som velges for fire år av gangen. Flertallet i Stortinget danner regjering. Norge har som de andre skandinaviske landene en sterk sosialdemokratisk tradisjon, men de siste tiårene har partier på høyresiden fått større og større oppslutning.

Levestandarden i Norge er blant de høyeste i verden, med svært høye levekostnader og et omfattende skatte- og avgiftssystem. Landet har et velutviklet velferdssystem, med gratis utdanning, et godt helsevesen og gode sosial- og trygdeordninger. Hvordan dette systemet skal finansieres når oljen tar slutt, har vokst frem som et av de viktigste stridstemaene i norsk politikk.

Skattepolitikk, økende innvandring og statens rolle i næringslivet er andre sentrale spørsmål. Norge er blant de fremste i verden når det gjelder likestilling og menneskerettigheter. Det bor i overkant av 60 000 samer i Norge. Sametinget ligger i Karasjok og ble første gang åpnet i 1989.

Før det ble oppdaget olje i Norskehavet på 1960-tallet var Norge en skips-, landbruks- og fiskerinasjon. Størstedelen av befolkningen arbeidet innenfor disse bransjene.

De siste tiårene har oljeindustrien dominert norsk næringsliv, og de tradisjonelle næringene har gått tilbake. Den økonomiske utviklingen har svinget i takt med oljeprisene på verdensmarkedet. For å motvirke effekten av disse svingningene opprettet staten i 1995 et eget fond, hvor størstedelen av overskuddet fra oljeindustrien skulle investeres utenlands. Oljeinntektene og utvikling i tjenesteytende deler av økonomien har gjort Norge til et av landene med høyest brutto nasjonalprodukt (BNP) pr innbygger i verden. Olje- og gassektoren står for rundt 25% av landets BNP.

Norge har gode forutsetninger for fiske og oppdrett av fisk og skalldyr, og fisk er en av landets viktigste eksportartikler - etter olje/gass. Staten har fortsatt store eierinteresser i næringslivet, med de siste årene har det vært en gradvis privatisering innenfor næringer som blant annet telekommunikasjon og samferdsel. Også norsk økonomi fikk merke den globale finanskrisen, men konsekvensene var mindre dramatiske enn i de fleste andre land.