[[suggestion]]
Palau
Flagget til Palau

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Melekeok

Etniske grupper

Palauere (Mikronesere med malayisk og melanesisk bakgrunn) 73%, carolinere 2%, asiatere 21,7%, europeiske etterkommere 1,2%, andre 2,1% (2015)

Språk

Palauisk (offisielt på de fleste øyene) 65,2%, andre mikronesiske språk 1,9%, engelsk (offisielt) 19,1 %, filippinsk 9,9%, kinesisk 1,2%, andre 2,8% (2015)

Religion

Romersk-katolske 45,3%, protestanter 34,9%, modekngei 5,7% (lokal religion), muslimer 3%, mormonere 1,5%, andre 9,7% (2015)

Innbyggertall

21 984 (2018)

Styreform

Republikk

Areal

460 km2

Myntenhet

Amerikanske dollar

BNI pr innbygger

16 305 PPP$

Nasjonaldag

1. oktober

Andre landsider

Geografi

Palau består av åtte større og mer enn 250 mindre øyer i Mikronesia. Den største øya, Babeldaob, utgjør fire femtedeler av landets areal. Her ligger også den høyeste toppen, Mount Ngerchelchuus, på 242 m.o.h. De sentrale øyene er av vulkansk opprinnelse, og ligger tett samlet i en klynge ved hovedøya. De vulkanske øyene er bratte og kuperte med mangroveskog langs strendene og tropisk regnskog i innlandet. De resterende øyene er hovedsakelig lavtliggende koralløyer og små bratte kalksteinsøyer. Utenfor kysten ligger mange beskyttende korallrev. Klimaet er tropisk varmt og fuktig, med små variasjoner i temperatur og nedbør.

De lavereliggende koralløyene er svært utsatt for havstigning og store tropiske orkaner. Dersom havet forsetter å stige risikerer de fleste koralløyene å forsvinne helt. Økende temperatur i havet truer også livet og korallene i havområdene rundt landet. De største menneskeskapte miljøutfordringene er knyttet til dårlig avfallshåndtering. Søppel og urenset kloakk har ført til ødelagte kystområder rundt flere av de mest befolkede øyene.

Historie

Palau ble befolket rundt 500 år fvt. av innflyttere fra Indonesia og Filippinene. Etter å ha blitt besøkt av spanske sjøfarere på 1500-tallet kom øyene under spansk kontroll i 1543. Øyene ble administrert som en del av Filippinene i det spanske Ostindia. Tyskland kjøpte øyene fra Spania i 1899, og de ble da kjent som tysk Mikronesia. Under første verdenskrig fikk Japan den administrative kontrollen over øyene, og i 1920 fikk Japan den offisielle råderetten over øyene etter en avtale med Folkeforbundet (senere FN). I løpet av andre verdenskrig okkuperte USA øyene, og fra 1947 ble øyene et tilsynsområde under FN, administrert av USA.

I 1982 ble det forhandlet frem en avtale som skulle gi Palau selvstendighet. Avtalen skulle bevare en nær tilknytning til USA, gjennom å la amerikanerne få etablere flybaser på øyene mot at de administrerte øystatens forsvar. Avtalen møtte stor motstand, ettersom den også skulle tillate USA å lagre atomvåpen på øyene. Etter en grunnlovsendring ble avtalen likevel vedtatt. I 1994 ble Palau selvstendig og medlem av FN.

Samfunn og politikk

Palau er en republikk med 16 delstater. Det avholdes presidentvalg hvert fjerde år. Presidenten leder landets regjering og kan kun velges for én fireårsperiode. Det fins ingen politiske partier i Palau. I stedet har hver delstat en leder, som velges på bakgrunn av personlige meritter og familiebakgrunn. Selv om landet har et moderne folkestyre er game tradisjoner og normer fortsatt gjeldende. På landsbygda går titler og jordeierskap i arv på morens side av familien. Lokale høvdinger og ledere har også fortsatt mye formell og uformell politisk innflytelse.

Landet har et velutviklet helsesystem, og for de som er offisielt ansatt fins et godt fungerende velferdssystem med pensjoner, sykeforsikring og skadeforsikring. I de senere årene har alkohol- og narkotikamisbruk ført til økt kriminalitet og vold mot kvinner i hjemmet. Kvinner og menn er likestilt innenfor landets lover, men i arbeidslivet og i politikken er kvinner underrepresentert.

Økonomi og handel

Servicesektoren er den viktigste for Palaus økonomi og sysselsetter nesten ni av ti palauere. Turismen har vokst kraftig siden 1990-tallet, og er i dag svær viktig for bruttonasjonalproduktet. Landet har et stort handelsunderskudd (de importerer mer enn de eksporterer). Underskuddet blir hovedsakelig dekket av internasjonal bistand. Øystaten har i stor grad blitt bygget på bistand fra USA, og jobber i dag aktivt for å minske den økonomiske avhengigheten av amerikansk støtte. Blant annet har regjeringen lagt til rette for utenlandsinvesteringer, og gjennomført flere økonomiske reformer for å lokke utenlandske selskaper til øyene. Landet har også satset stort på økoturisme. Store havområder rundt øyene har blitt fredet fra oljeboring, mineralutvinning og fiske, slik at naturen og havmiljøet kan lokke flere turister til landet.

Palau har et lite arbeidsmarked, noe som har ført til lav arbeidsløshet. Nesten halvparten av alle landets arbeidsplasser er fylt av utenlandske gjestearbeidere. Takket være den amerikanske bistanden har Palau en av de høyeste levestandardene i Stillehavet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Palau på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet