[[suggestion]]
Saudi-Arabia

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Riyad

Etniske grupper

Arabere 90 %, afroasiater 10 %

Språk

Arabisk (offisielt)

Religion

Muslimer (offisiell religion: 85-90 % sunnier, 10-15 % sjiaer), andre (inkludert ortodokse kristne, protestanter, katolikker, jøder, hinduer, buddhister og sikher) (2017)

Innbyggertall

32 938 000 (2017)

Styreform

Eneveldig monarki

Areal

2 149 690 km²

Myntenhet

Riyal

BNI pr innbygger

54 417 PPP$

Nasjonaldag

23. september

Andre landsider

Geografi

Saudi-Arabia utgjør størsteparten av den arabiske halvøya og er seks ganger så stort som Norge. Landskapet består stort sett av steppelandskap og ørken. Temperaturene om somrene er ekstreme, og kan komme opp mot 50 grader. Vintrene er kjøligere, med temperaturer fra 10-25 grader. Det er vanskelig å få noe til å vokse og gro i det ørkendekte landet; bare to prosent kan brukes til jordbruk, noe som likevel er mer dyrkbar mark enn i Norge.

Ingen av elvene har vann hele året. Saudi-Arabia bruker derfor vann som hentes opp fra bakken. I tillegg har staten utviklet teknologi som kan fjerne salt fra sjøvann. Overforbruk av vann er en stor utfordring, fordi det fører til at ørkenen sprer seg. Landet har for lite vann til å dekke befolkningens, industriens og landbrukets behov.

Landet har også miljøutfordringer knyttet til oljesøl. Saudi-Arabia står for en stor del av verdens totale CO2-utslipp på grunn av klimagasser fra industri, olje og gass.

Earth Earth Earth Ecoprint

3.3 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Saudi-Arabia ville vi trenge 3.3 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

I det som i dag er Saudi-Arabia har det bodd små nomadesamfunn og klaner i flere tusen år. Den arabiske halvøy var et viktig handelssentrum, som lå midt mellom det persiske riket (Iran) og Romerriket. Rundt år 600 oppstod islam i området, rundt byene Mekka og Medina. Fra 1500-tallet og frem til første verdenskrig var Arabia formelt underlagt Det osmanske riket.

På 1700-tallet oppstod den religiøse vekkelsesbevegelsen Wahhabismen, som søkte mot en renere tolkning av islams røtter, og al-Saud-klanene sluttet seg til bevegelsen. Alliansen med religionen, som fremdeles preger dagens politikk, ga klanene mulighet til å underlegge seg større områder. Utover 1800-tallet ble Det saudiske riket presset av britiske og osmanske krefter, og mistet en del av sin makt.

I 1902 gjenerobret al-Saud-klanene hjembyen Riyadh, og utropte seg til herskere over området. De erobret stadig større områder, og i 1932 ble kongedømmet Saudi-Arabia opprettet. I 1933 begynte letingen etter olje, og innen det første funnet var gjort hadde amerikanske oljeselskaper allerede sikret seg rettighetene. I denne perioden avtok den britiske innflytelsen over den arabiske halvøy, og USA ble garantisten for kongehuset Sauds makt.

Samfunn og politikk

Saudi-Arabia er et eneveldig monarki, styrt av kongehuset al-Saud. Islam er statsreligionen, og landet mangler religionsfrihet, pressefrihet, ytringsfrihet og demokrati. Landet har ingen grunnlov, men rettsvesenet holder seg strengt til islamsk lovgivning (sharia) basert på Koranen.

Kongen er statsoverhode, regjeringssjef, høyeste tolker av loven og den fremste religiøse lederen. Han har både et ministerråd (regjering), og en rådgivende forsamling, Shura-rådet, hvor ulike grupper i samfunnet er representert. Kongen utnevner alle medlemmene.

Saudi-Arabia er spent mellom et moderne levesett og en streng tradisjonell islamsk kultur. Kvinner diskrimineres, og all kritikk mot regimet eller islam er forbudt. De siste årene har kronprins Mohammed bin Salman løsnet litt på deler av den strenge sharialoven, slik at kvinner nå bl.a. får kjøre bil – samtidig slår regimet hardt ned på politisk protest, og straffer fredelige demonstranter med tortur.

Samtidig mottar saudiere noen av de mest generøse sosiale bidragene i verden. Dette er svært effektivt for å hindre opprør mot diktaturet.

Økonomi og handel

Siden 1970-tallet har Saudi-Arabia modernisert og bygget ut velferdsstaten med oljepenger. På 1930-tallet kom landets inntekter fra husdyrhold, dyrking av dadler og pilegrimer til Mekka og Medina. I dag er landet blant verdens største produsenter av olje og gass, som utgjør 90 prosent av landets eksportinntekter, og nesten halvparten av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Andre stater er ofte forsiktige med å kritisere regimet, fordi de enorme olje- og gass-ressursene gjør Saudi-Arabia til en viktig handelspartner, særlig for Japan, Sør-Korea og USA.

Staten styrer økonomien gjennom femårsplaner. Etter at landet ble med i verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2005, ble Saudi-Arabia nødt til å åpne opp økonomien for utenlandske investorer. Privatisering og deregulering er i gang, men prosessen går sakte.

Saudi-Arabias økonomi er svært avhengig av den internasjonale prisen på olje og gass. Etter oljeprisfallet i 2014, som delvis skyldtes landets egen overproduksjon, har statsbudsjettene gått i underskudd. Sparetiltak har gått utover velferdsbudsjettet. Saudi-Arabia har store fornybarressurser, og bygger ut vind- og solkraft for å bli mindre avhengig av olje.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i skoleåret 2018/2019 et spill der eleven skal løse en konflikt i Sikkerhetsrådet. Saudi-Arabia er i dette rollespillet invitert til møtet i Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. Mer informasjon om FN-rollespillet

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Saudi-Arabia har en veldig sterk alliert i USA. USA har behov for en alliert i Midt-Østen, og Saudi-Arabia har stor nytte av en vennligsinnet sterk vestlig makt. Det at både USA, Storbritannia og Frankrike støtter koalisjonen gjør det mye lettere for Saudi-Arabia å bombe Jemen.

Iran er Saudi-Arabias erkefiende. De er ideologiske og maktpolitiske konkurrenter i regionen. De er begge med på å skape eller forsterke konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer, der Iran allierer seg spesielt med sjiamuslimer og Saudi-Arabia med sunnimuslimer.

Verken Jemen, Saudi-Arabia eller Iran er medlem av Sikkerhetsrådet, men de er likevel invitert til dette møtet fordi de er sterkt berørt av konflikten.

Tips

Saudi-Arabia har grepet inn i Jemen i stor grad fordi de tror at den sjiamuslimske Houti-bevegelsen som kriger der er en forlengelse av Irans makt i regionen og dermed en trussel mot Saudi-Arabia. Selv om det ikke er sikkert Houti-bevegelsen er en iransk aktør på den måten Saudi-Arabia hevder er det viktig for Saudi-Arabia å fremstille Houti-bevegelsen som en iransk trussel.

Saudi-Arabia har interesse av å svartmale Houti-bevegelsen og knytte dem mest mulig opp mot Iran. Saudi-Arabia vil vektlegge at Iran har uttrykt sterk muntlig støtte til houtiene og vil forsøke å påstå at Iran også har bidratt med våpen og penger. For eksempel vil nok Saudi-Arabia trekke frem FN-rapporten som viser til at missiler skutt fra Jemen mot mål i Saudi-Arabia i 2017 er produsert i Iran. Det er heller ikke usannsynlig at Saudi-Arabia vil forsøke å få Sikkerhetsrådet til å innføre sanksjoner mot Iran på grunn av brudd på våpenembargoen mot houtiene.

Det er også viktig for Saudi-Arabia å få frem at Hadi-regjeringen er de rettmessige myndighetene i Jemen og dermed at deres bombekampanje i Jemen er i tråd med folkeretten siden Hadi-regjeringen har bedt om hjelp. Sannsynligvis blir de møtt med kritikk for at bombingen dreper mange sivile, så det er lurt å forberede motargumenter mot dette.

Hodeida er avgjørende for å vinne krigen mot houtiene, mener Saudi-Arabia. De vil derfor argumentere sterkt for at koalisjonen bør invadere havnebyen og at Sikkerhetsrådet bør gi dem mandat til å gjøre dette.

Saudi-Arabia har altså interesse av at Houti-bevegelsen blir nedkjempet og at Hadi-regjeringen styrkes men forblir avhengig av Saudi-Arabias beskyttelse. Saudi-Arabia vil samtidig hindre at Iran får innflytelse i Jemen.

Saudi-Arabias koalisjon støttes blant annet av USA, Storbritannia og Frankrike. Denne støtten vil de for all del ikke miste, og de vil nok bruke det for alt det er verdt under møtet i Sikkerhetsrådet. Det at USA støtter dem kan brukes til å overtale andre land til å også gi sin støtte til koalisjonens bombeangrep. Ettersom Saudi-Arabia ikke har stemmerett i Sikkerhetsrådet, må de være aktive til å drive lobbyvirksomhet i pausene.

Kart

Statistikk

Her finner du verdier for Saudi-Arabia på alle indikatorer (siste rapporterte år). Du kan enkelt sammenligne disse verdiene med et annet land. Gå til all statistikken for landet.