[[suggestion]]
Sveits

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Bern

Etniske grupper

Sveitsisk 70.3%, tysk 4.2% italiensk 3.2%, portugisisk 2.6%, fransk 2%, kosovansk 1%, andre 18.7% (2017)

Språk

Tysk (offisielt) 62,8%, fransk (offisielt) 22.9%, italiensk (offisielt) 8.2%, engelsk 5.1%, portugisisk 3.7%, albansk 3.1%, serbo-kroatisk 2.4%, spansk 2.3%, retoromansk (offisielt) 0.5%, andre 7.5%. (2016)

Religion

Katolikker 36.5%, protestanter 24.5%, andre kristne 5.9%, muslimer 5.2%, andre 1.4%, jødisk 0.3%, ingen 24.9%, uspesifisert 1.3% (2016)

Innbyggertall

8 544 034

Styreform

Republikk

Areal

41 285 km2

Myntenhet

Sveitsisk franc

BNI pr innbygger

63 889 PPP$

Nasjonaldag

1. august

Andre landsider

Geografi

Sveits består av tre forskjellige landskap; Jurafjellene, Alpene, og slettelandskapet Mittelland. Mittelland utgjør området mellom Jurafjellene i vest, Alpene i Sør og elven Rhinen i nordøst. Her ligger landets største landbruksområder. I Alpene ligger Sveits' høyeste fjell, Dourspitze, 4634 moh. Vegetasjon og flora er mangfoldig og preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellfloraen er rik og variert. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har mange innsjøer.

Den største klimautfordringen i Sveits er sur nedbør forårsaket av menneskeskapt forurensing. Sur nedbør truer særlig trær og skogvekst i landet. På grunn av store nedbørsmengder av både regn og snø i fjellene er trær spesielt viktige, i og med at de forhindrer jordras og snøskred. Avrenning fra jordbruk skaper også et stort problem, ettersom dette forurenser elver og vann.

Earth Earth Ecoprint

2.7 jordkloder

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Sveits ville vi trenge 2.7 jordkloder.
Se indikatoren for økologisk fotavtrykk.

Historie

Det har bodd mennesker i Sveits i 50 000 år. Landet har vært underlagt både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske keiserriket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet, men styret i landet forble mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleon og hans franske styrker. Landet ble i den forbindelse omdøpt til den Helvetiske konfederasjonen (Confoedaratio Helvetica). Selv om edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall, har landets internasjonale forkortelse forblitt «CH».  

Etter en borgerkrig på midten av 1800-tallet fikk Sveits en ny grunnlov. I den står det at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Etter den nye grunnloven ble tatt i bruk har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som kjennetegner landet også internasjonalt.

Gjennom 1900-tallet hold Sveits seg nøytralt gjennom begge verdenskrigene. Likevel har Sveits blitt anklaget for å ha unngått andre verdenskrig gjennom å passivt samarbeide med Nazi-Tyskland om jødeutryddelsen, og å la sine banker forvalte gull Tyskland hadde stjålet i okkuperte land.

Samfunn og politikk

Sveits er en føderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk.

Det politiske systemet i Sveits kjennetegnes med mye direkte demokrati, der befolkningen ved hjelp av folkeavstemninger kan gjøre om på beslutninger regjeringen har fattet. Den sentrale makten, regjeringen og parlamentet, er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for den politiske stabiliteten det politiske systemet har skapt, har det gjort det vanskelig å få gjennomslag for store samfunnsmessige endringer. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.

Innvandring og kriminalitet er blant de viktigste innenrikspolitiske diskusjonstemaene i landet. Dette har gjort det høyrepopulistiske Sveitsiske folkepartiet (SVP) til landets største parti. SVP representerer en svært innvandringsfiendtlig politikk, og har blitt anklaget for rasisme av FN.  

Økonomi og handel

Sveits er et av verdens rikeste land, med lav arbeidsledighet og en høyt utdannet befolkning. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i hele etterkrigstiden. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet, den sterke valutaen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital.

Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. I 2005 sluttet Sveits seg til Schengen-samarbeidet.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Sveits på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet