[[suggestion]]
Vatikanstaten
Flagget til Vatikanstaten

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Vatikanstaten

Etniske grupper

Italiener, sveitsere, argentinere, og andre nasjonaliteter fra hele verden (2017)

Språk

Italiensk, latinsk, fransk og andre

Religion

Romersk-katolsk kristendom

Innbyggertall

1 000 (2017)

Styreform

Ekklesiastisk monarki

Areal

0,44 km²

Myntenhet

Euro

Andre landsider

Geografi

Vatikanstaten er verdens minste land, og ligger i Roma, hovedstaden i Italia. Landet består av noen få bygninger ved elven Tiberen, i tillegg til noen kirker og administrasjonsbygg i og utenfor Roma. Pavens sommerresidens i Albanerfjellene anses også som en del av Vatikanstaten. Vatikanstaten inneholder mange berømte bygg, som Peterskirken og Det sixtinske kapell, i tillegg til noen av verdens fineste museer og kunstsamlinger og er oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Landet har et typisk middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre somre. Vatikanstaten har de samme problemene med luft- og vannforurensning som Roma. I 2007 bestemte Vatikanstaten å bli verdens første karbonnøytrale stat. Dette skal de få til ved å plante en skog i Ungarn.

Historie

Vatikanstaten er alt som er igjen etter de tidligere pavestatene som fantes i og rundt Roma fra det fjortende til det nittende århundre. I romertiden lå det et sirkus der Petersplassen og Peterskirken ligger i dag. I følge tradisjonen ble apostelen Peter korsfestet og begravet ved dette sirkuset i år 67. Den første kristne keiseren, Konstantin, bygde en kirke over Peters grav på 300-tallet. I 1337 ble vatikanpalasset biskopen av Romas residens.

Biskopene hadde stor makt i denne perioden, og erobret større områder i Italia. Allerede på 1000-tallet tok biskopen i Roma tittelen pave, etter det italienske ordet ’papa’ (far). Han erklærte seg som overhode for hele den vestlige kirke. Pavene beholdt makten over det sørlige Italia frem til 1860. Da startet kong Emmanuel II arbeidet med å samle Italia til ett land. Pave Pius IX ville ikke la Roma bli en del av Italia, og nektet å gi fra seg makten. I 1871 måtte han anse slaget som tapt etter en lengre beleiring. Ikke før i 1929 anerkjente Italia Vatikanstaten som en suveren stat med paven som overhode.

Samfunn og politikk

Vatikanstaten er Europas eneste eneveldige monarki, som betyr at Paven har all makt alene. Kardinalkollegiet, bestående av alle kardinalene i den romersk-katolske kirke, velger paven på livstid. Paven styrer over hele den romersk-katolske kirken og har diplomatiske forbindelser med mer enn 100 land. Pavestaten har siden 1400-tallet vært beskyttet av Sveitsergarden, bestående av medlemmer fra den sveitsiske hæren. Ansvaret for administrasjonen av landet ligger hos en egen kommisjon på syv kardinaler. Kurien er pavens statsforvaltning. Den består av ni kongregasjoner (departementer). Vatikanet har sitt eget rettsvesen. I første rekke gjelder pavelige lover, og i andre rekke italienske. I Kurien inngår tre domstoler. 

Vatikanstatens viktigste politiske arbeid er å fremme den romersk-katolske kirkes interesser over hele verden. Viktig i dette arbeidet er landets egne medier. Sentrale politiske temaer er religionsfrihet, utviklingsspørsmål og dialog mellom religioner. Pave Frans har også vært opptatt av fattige og flyktninger, og å modernisere pavestaten. Landet er ikke medlem av FN, fordi den romersk-katolske kirken skal være politiske nøytral, men har status som permanent observatør.

Økonomi og handel

Vatikanstaten er del av den italienske økonomien, og har ikke noe eget økonomisk system. Landet har fire store inntektskilder. Den første er bidragene og erstatningen de mottar av Italia. Den andre er «Peterspenger» – de frivillige bidragene fra verdens katolikker. Den tredje viktige inntektskilden er avkastningene på kirkens investeringer. Landet har en egen bank som administrerer donasjonene – og har til tider vært utsatt for korrupsjonsskandaler. Den fjerde store posten er inntekter fra 30 millioner turister, som hvert år besøker Peterskirken. Kirken ble bygget mellom 1506 og 1626, av kjente arkitekter som Michelangelo og Bernini. Besøkende kommer også til Vatikanmuseet hvor Det sixtinske kapell (pavens personlige kapell) ligger. I tillegg har landet betydelige inntekter på å selge sine egne frimerker, mynter og suvenirer.

Vatikanet har i flere perioder hatt store underskudd på budsjettene, blant annet på grunn av kostnadene ved å restaurere kirkens mange historiske bygninger. De største kostnadene er likevel utgifter til personal i forvaltningen, utenlandske bestikkelser, samt Vatikanets medier.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Vatikanstaten på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet