Aserbajdsjan

Sist oppdatert: 25.09.2018

Aserbajdsjan er en av verdens eldste oljeprodusenter. Konflikten med nabolandet Armenia og utbredt korrupsjon har lenge preget den tidligere sovjetrepublikken. Til tross for sine ressurser har Aserbajdsjans overgang til markedsøkonomi gått tregt. På papiret er Aserbajdsjan et parlamentarisk demokrati, men i praksis har landet blitt styrt diktatorisk av familien Aliyev siden 1993.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Baku

Etniske grupper

Aserbajdsjanske 91.6%, lezghin 2%, russere 1,3%, armenere 1,3%, talysh 1,3%, andre 2,4% (2009)

Språk

Aserbajdsjansk (aseri) (offisiell) 92.5%, russisk 1,4%, armensk 1,4%, andre 4,7% (2009)

Religion

Muslimer 96.9%, kristne 3%, andre; mindre enn 0,2% (2010)

Innbyggertall

9 828 000 (2017)

Styreform

Republikk

Areal

86 600 km2

Myntenhet

Manat

BNI pr innbygger

17 257 PPP$

Nasjonaldag

28. mai

Andre landsider

Geografi

Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus. Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, og det er et definisjonsspørsmål hvorvidt landet ligger i Europa eller Asia. Aserbajdsjan har en 713 kilometer lang strandlinje langs verdens største innsjø, Det kaspiske hav. Landet består av slettelandskap og høye fjell, som dekker nesten halvparten av arealet.

Klimaet er subtropisk i landets sørlige og østlige deler. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. I de vestlige og nordlige fjellområdene er klimaet likt det en finner i Alpene. Innimellom rammes landet av tørke.

Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden kombinert med miljøødeleggelser grunnet oljeutvinning, har ødelagt mye av den dyrkbare jorden i landet. Hovedstaden Baku befinner seg i et område med store miljøskader. Aserbajdsjanske myndigheter har tatt initiativ til flere miljøprosjekter, og i dag er omfanget av den forurensede industrien sterkt redusert

Historie

Aserbajdsjans sentrale beliggenhet mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke ulike riker i løpet av landets historie. Araberne erobret landet i 642, deretter har Persia, Russland, osmanere og lokale sjaher kjempet om herredømme. Med Turkmenchay-traktaten i 1828 delte Persia og Russland området mellom seg. Nåværende Aserbajdsjan ble innlemmet i det russiske imperiet. Da det russiske imperiet brøt sammen under første verdenskrig erklærte landet seg uavhengig. Selvstendigheten varte ikke lenge. Den demokratiske republikken Aserbajdsjan ble erobret av den røde armé i 1920, og samme år ble de underlagt Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens fall ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat. Siden 1990-tallet har landet vært i konflikt med Armenia grunnet området Nagorno-Karabakh, hvor den armenske majoritetsbefolkningen ønsker å opprette en uavhengig stat.

To år etter selvstendigheten tok kommunistlederen Heydar Aliyev makten da han utropte seg selv til president. Han styrte frem til 2003, da hans sønn Ilham Aliyev overtok presidentvervet. Deres styre har vært autoritært og undertrykkende. De senere år har styresmaktene med jevne mellomrom foretatt arrestasjoner og idømt protestanter fengselsstraffer.

Økologiske fotavtrykk

1,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Aserbajdsjan ville vi trenge 1,3 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

På papiret er Aserbajdsjan et parlamentarisk demokrati, men i praksis har landet blitt styrt diktatorisk av Alijev-familien siden 1993. I 2009 ble det innført lover som tillot presidenten å bli gjenvalgt et ubegrenset antall ganger. Presidenten er statssjef og øverstkommanderende i hæren. I tillegg utpeker han landets dommere. Den politiske opposisjonen blir undertrykt. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og regimekritiske journalister og bloggere blir utsatt for pågripelser og fengslinger. Korrupsjon og valgfusk er utbredt. Ingen av valgene som har forekommet i moderne tid godkjennes internasjonalt som frie og rettferdige valg.

Krigen med Armenia om Nagorno-Karabakh er den største utenrikspolitiske utfordringen for Aserbajdsjan. Siden 1994 har partene hatt våpenhvile, men konflikten om det omstridte området er fortsatt uløst. Ifølge rapporter foregår det grov diskriminering av armenerne og andre minoriteter som bor i Aserbajdsjan. Menneskerettighetssituasjonen omtales også som bekymringsverdig.

Tross mye fattigdom og vanskelige livsvilkår blant landets befolkning, har Aserbajdsjans store olje- og gassinntekter gjort det mulig å redusere fattigdommen. Oljen har også bidratt til mindre grupper av nyrike, og forskjellene mellom rike og fattige er enorme.

Menneskelig utvikling

86 av 186

Aserbajdsjan er nummer 86 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien til Aserbajdsjan. Etter selvstendigheten opplevde landet en rask økonomisk vekst. Utbyggingen av offshore-sektoren i Det kaspiske hav har vært en stor økonomisk drivkraft for landet. Aserbajdsjans viktigste naturressurser er gass, jernmalm og olje. Krigen mot Armenia svekket landets økonomi og den internasjonale handelen. I årene etter våpenhvilen begynte imidlertid økonomien langsomt å vokse.

Korrupsjon gjennomsyrer samfunnet og utgjør et stort problem i landet. En annen utfordring for landet er at den økonomiske veksten er helt avhengig av olje- og gassektoren. Det gjør landet sårbart for svingninger i internasjonale oljepriser. Kraftig fall i oljeprisene i 2015 påvirket landets økonomi. Prisene i landet steg hvilket igjen førte til store protester der politiet møtte flere av de protesterende med tåregass og pågripelser. Det er usikkert hvor lenge oljereservene vil vare. Myndighetene har derfor stiftet et oljefond, for å spare inntekter til senere generasjoner.

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Aserbajdsjan på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet