Estland er et lite land med lang kystlinje til Østersjøen og Finskebukta. Omtrent 1500 øyer og holmer hører til landet. Landskapet til Estland er stort sett flatt, men i sørøst er det noen kuperte områder. Nesten én tredel av landområdene er sumpmark og mer enn 40 prosent er dekket av skog. Det fryktes imidlertid for konsekvensene av rask avskoging. Estland har over tusen innsjøer. Peipus er den største og danner sammen med elven Narva en slags grense til Russland i øst. Estland har både kyst- og innlandsklima, og det er fire jevnstore årstider.

Landet har vært en av Europas verste luftforurensere, mye på grunn av oljeskifer som blir brukt til energikraftverk, og som slipper ut store mengder svoveldioksid. Den forurensede luften med aske og slagg har spredt seg over store områder. Forurensningen var også en viktig sak i Estlands kamp for frigjøring fra Sovjetunionen. Radioaktivt avfall etter uranutvinning, dumping av flybrensel, overgjødsling, forurensa drikkevann og avløp stod for alvorlige ødeleggelser under sovjettida, og oppryddingen har vært svært kostbar. 

Området vi i dag kjenner som Estland var selvstendig helt fram til 1200-tallet. Da delte Danmark og Tyskland landet mellom seg. I 1346 solgte Danmark sin del til tyskerne etter et stort estisk opprør i nord. Flere byer ble med i Hansaforbundet, og mange nøt godt av dette. På 1500-tallet ble tysk styre svekket og Sverige tok etterhvert over hele landet. Russland ønsket også området, og etter flere kriger med Sverige vant til slutt Russland kontrollen i 1721. En lang fredstid fulgte med gjenoppbygging etter mange kriger på estisk jord. I 1917 falt tsardømmet i Russland, og Estland erklærte seg selvstendig. En frihetskrig de neste årene førte i 1920 til en fredsavtale der Russland godtok kravet om selvstendighet.

Estland erklærte seg nøytralt da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, men en avtale mellom Tyskland og Sovjetunionen førte til at landet ble tilsluttet Sovjetunionen i 1940. Sovjetstyret ble avbrutt av tysk okkupasjon i 1941-1944, før Estland igjen ble en del av Sovjetunionen. De sovjetiske okkupasjonsmaktene styrte Estland på en brutal måte, ved å blant annet nasjonalisere industrien, tvangskollektiviserte jordbruket og øke den politiske undertrykkelsen. I 1991 brøt Sovjetunionen sammen, og Estland ble selvstendig. Uavhengigheten ble fulgt av sosialt kaos, med energimangel, vannmangel, hyperinflasjon og stor arbeidsledighet. Våren 2004 ble Estland medlem av EU og NATO. Et av hovedargumentet for medlemskap i EU var at Estland trengte beskyttelse fra Russland, siden forholdet mellom de to landene er svært anstrengt. Perioden etter EU-medlemskap ble fulgt av økonomisk vekst og en oppblomstring av høyteknologiske selskaper.

Estland er en parlamentarisk republikk. Parlamentet velger en president for fem år, som så anbefaler en statsminister som må godkjennes av parlamentet. Parlamentet er direkte valgt av folket. Siden selvstendigheten i 1991 har landet vært ledet av ustabile koalisjonsregjeringer; før 2009 hadde ingen regjeringer sittet en hel mandatperiode. Sperregrensen ligger på fem prosent, og på grunn av dette er det politiske spekteret av partier ofte preget av sammenslåinger. 

De demokratiske institusjonene i Estland er sterke, og grunnleggende rettigheter er nedfelt i grunnloven. I følge Freedom House er Estland det landet med høyest poengsum av de baltiske landene. Kvinner, minoriteter og statsløse er også sikret rettigheter ifølge grunnloven. Russland er derimot en skarp kritiker av det estiske systemet for statsborgerskap. Til tross for at reglene er blitt modifisert de siste årene, er de fremdeles så strenge at rundt halvparten av de russisktalende innbyggerne i Estland mangler statsborgerskap. 

De økonomiske problemene var store i årene etter at Estland forlot Sovjetunionen. Overgangen fra planøkonomi til markedsøkonomi førte til at prisene steg drastisk, hyperinflasjon. Mot slutten av 1990-tallet snudde den økonomiske situasjonen, og økonomien vokste kraftig utover 2000-tallet. I 2007 hadde Estland EUs nest høyeste økonomiske vekst. Estland innførte euroen som valuta i 2011.

I dag står servicesektoren for to tredjedeler av BNP. Industrien står for en tredjedel, mens jordbruket har blitt mindre viktig. Estland er blant Europas mest avanserte innenfor IT. Selv om landet er det rikeste av de baltiske landene er arbeidsløsheten merkbar, og mange av innbyggerne er fortsatt fattige.  

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten Iran har med USA og Israel, og atomvåpenspørsmålet). Estland er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Estland sin utenrikspolitikk baserer seg på respekt for folkeretten, internasjonale avtaler og samarbeid gjennom internasjonale organisasjoner. Som en liten stat som selv har opplevd å bli annektert av et større naboland, er Estland en sterk forkjemper for FN-pakten og fredelig sameksistens mellom stater. Estland har konsekvent og sterkt kritisert Russland for sin annektering av Krimhalvøya i 2014, og har bedt om at internasjonale organisasjoner skal få tilgang til Krim for å kontrollere at Russland respekterer menneskerettighetene til de som bor der.  

Estland sitt forhold til Russland er sterkt preget av invasjonen etter andre verdenskrig, samt de påfølgende 50 årene med påtvunget kommunistisk diktatur styrt fra Moskva. Med et Russland som er blitt mer ambisiøst internasjonalt, samt mindre demokratisk under Putins styre, har estiske myndigheter og politikere uttalt bekymringer for sin egen sikkerhet og selvstendighet i tiden fremover. Dette har blant annet gjort Estland til at de mest lojale medlemslandene i NATO, som er et av bare ni land som bruker de tiltenkte 2 prosent av landets økonomi på militæret sitt, og har gjort dette siden 2015.  

Estland søker aktivt støtte og samarbeid gjennom EU, og er en sterk støttespiller i EUs indre politiske arbeid. Estland stiller seg ofte bak fellesuttalelser som gjøres på vegne av flere EU-land, og har i løpet av sin tid i Sikkerhetsrådet uttalt seg sammen med de andre EU-medlemslandene i Sikkerhetsrådet om flere saker.  

Estlands viktigste støttespillere er EU og nabolandene. 68 prosent av all eksport går til andre EU-land, hvor Finland, Sverige og Latvia er viktigst. Handelen med Russland har avtatt etter at EU vedtok sanksjoner mot Russland etter at Russland annekterte Krimhalvøya i 2014. Estland er likefullt avhengig av handel med Russland, da 6 prosent av eksporten og 9 prosent av importen skjer med nabolandet. Størsteparten av importen er russisk olje og gass, tre og stål.   

Estland er en uttalt forkjemper for det arbeidet FN gjør internasjonalt, og er spesielt opptatt av bærekraftig utvikling, respekt for menneskerettighetene og større inkludering av kvinner.  

Tips  

Når det gjelder atomvåpen, støtter Estland varmt opp om Ikkespredningsavtalen, og er sterkt imot at flere land skal tilegne seg atomvåpen. Men, som Estland uttrykket i en debatt i FNs sikkerhetsråd i februar 2020, er landet bekymret for mangelen på etterlevelse av avtalen. Estland støtter ikke opp om Avtalen om forbud mot atomvåpen, men ønsker heller en trinnvis og gjensidig nedrustning med vekt på gjensidig tillitsskapende tiltak og i tråd med Ikkespredningsavtalen.   

Estland har i stor grad fulgt EU sin politikk når det kommer til Iran og atomavtalen fra 2015. De ønsker at spenningene reduseres, at partene kommer tilbake til forhandlingsbordet, og at atomavtalen opprettholdes.   

Estland mener det er synd at USA har trukket seg fra atomavtalen, men vegrer seg for å kritisere USA åpenlyst. Dette kan nok sees i lys av sikkerhetssamarbeidet med USA gjennom NATO, hvor Estland ønsker gode forhold med et militært sterkt USA i tilfelle konflikt med Russland.   

Estland ser dessuten med bekymring på at Iran har gjenopptatt deler av atomprogrammet som bryter med atomavtalen, og oppfordrer Iran til å respektere begrensningene avtalen har satt. Estland ønsker også velkommen arbeidet som de europeiske partnerne har satt i gang, med å forsøke å løse den eksisterende krisen og redde atomavtalen.  I den forbindelse ønsker de velkommen Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) arbeid med å overvåke og verifisere Irans forpliktelser.   

Estland har signert og ratifisert sikkerhetsavtaler og den tilhørende tilleggsprotokollen med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Avtalene gjør det mulig for IAEA å inspisere de atomanleggene som landene tillater at Atomenergibyrået besøker – også på kort varsel, og det forventes at all bruk av atomteknologi til sivile formål blir innrapportert.   

I desember 2020 var det en avstemning i FNs generalforsamling som gikk på at Israel skulle avstå fra all besittelse av atomvåpen. Resolusjonen fikk klart flertall, men Estland stemte avholdende.