[[suggestion]]
Fiji
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Suva

Etniske grupper

Itaukeier 56,8 %, indere 37,5 %, rotumanere 1,2 %, andre 4,5 % (2007)

Språk

Engelsk (offisielt), Fijiansk (offisielt)

Religion

Kristne 64 %, hinduister 27,9 %, muslimer 6,3 %, sikher 0,3 %, andre/ingen 1,1 % (2007)

Innbyggertall

896 445 (2020)

Styreform

Parlamentarisk republikk

Areal

18 274 km2

Myntenhet

Fijiansk dollar

BNI pr innbygger

11 601 PPP$

Nasjonaldag

10. oktober

Andre landsider

Geografi

Fiji er en øygruppe med over 300 øyer, hvor litt over 100 av øynene er permanent bebodde. Landet er det mest folkerike av øystatene i Stillehavet. De største øyene er av vulkansk opprinnelse, mens mange av de mindre er flate koralløyer (atoller) som er hevet opp fra havet. Fiji har et tropisk havklima med mye regn. Den sørøstlige passatvinden modererer den fuktige varmen og holder temperaturen stabil gjennom året. 

Fiji er ekstremt sårbart for klimaendringer, og engasjerer seg derfor sterkt i den globale kampen mot dem. Mange av øyene ligger få meter over havet og står i fare for å forsvinne når havnivået stiger. Fordi atollene er flate, kan en liten havstigning føre til at store arealer forsvinner under vann. I tillegg trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbar jord og grunnvann. Klimaendringene fører også til mer ekstremvær, og Fiji har de siste årene opplevd mer tørke, samt flere orkaner og sykloner. Høyere havtemperatur truer korallrevene rundt øyene, og en økning på bare én grad er nok til at korallene dør. Dermed mister mange fisker sitt leveområde, og menneskene et viktig næringsgrunnlag. Luften i landet er preget av forurensing grunnet avfallsbrenning og kjøretøy. Avskoging og jorderosjon som følge av svijordbruk skaper også miljøproblemer og truer biologisk mangfold. 

Historie

Flertallet av Fijis øyer ble dannet gjennom vulkansk aktivitet som startet for rundt 150 millioner år siden. Fijis opprinnelige befolkning kom fra nordlige øyer i Melanesia for over 3 500 år siden, og kalles itaukeier. På slutten av 1700-tallet startet europeere å forhandle med befolkningen, og tømte nesten øyene for sandeltre, i bytte mot ildvåpen. Handelen med europeerne førte til flere stammekriger på 1800-tallet. Disse krigene førte til at Bau-kongedømmet vokste, til hele Fiji var forent i en kort periode fra 1871-74. Etter dette var landet britisk koloni helt til 1970.Etter uavhengigheten ble Fiji en del av Samveldet av nasjoner.

Da Fiji ble en britisk koloni var avtalen at briter og andre europeere ikke fikk lov til å bruke befolkningen som arbeidskraft, og britene hentet kontraktsarbeidere fra India. Da kontraktsarbeidssystemet opphørte i 1916 var det mange indere som forble i kolonistaten. Den fijianske urbefolkningen hadde levd under bedre sosiale og økonomiske forhold enn den indiske befolkningen, noe som førte til misnøye.

Den etniske konflikten mellom itaukeier og indere har vært svært synlig i politikken i årene som selvstendig stat. Etter uavhengigheten regjerte det itaukeiske partiet Alliance Party, helt til de tapte valget i 1987. Indere fikk da for første gang flertall i parlamentet, men styret ble straks styrtet ved et militærkupp. Etter dette emigrerte mange indere.

Siden den tid har det vært tre andre militærkupp, og det siste fant sted i 2006. Etter seks år med militærdiktatur ble Fiji tvunget til å demokratisere regimet. Likevel ble det lovfestet at militæret ikke kunne straffes for menneskerettighetsbruddene de begikk. Det første demokratiske valget på åtte år ble gjennomført i 2014, og partiet «Fiji først» vant med et solid flertall. Partiet vant også i 2018.

Økologiske fotavtrykk

1 6

1,7

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Fiji ville vi trenge 1,7 jordkloder.

Samfunn og politikk

Fiji er en demokratisk republikk med president og statsminister, der statsministeren har den reelle makten. Fiji har et parlamentarisk system der den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen velger også presidenten, for tre år av gangen. Statsministeren er regjeringshode og velger regjeringer ut fra medlemmer fra nasjonalforsamlingen.

Landet har hatt fire ulike grunnlover siden 1970, og den siste ble vedtatt i 2013. Tidligere grunnlover ga de etniske fijianerne fordeler over den indiskfødte befolkningen, men dagens grunnlov slår fast at alle borgere er like for loven, uavhengig av etnisitet. Fijis politikk er preget av etniske skillelinjer mellom innfødte itaukeier og indere. Førstnevnte sitter med makten og er i flertall, og det er liten sannsynlighet for at inderne får politisk innflytelse. Militæret har mye politisk makt, og lederne for de tre store politiske partiene har bakgrunn fra militæret. I tillegg er korrupsjon et stort problem i politiet.

I forhold til landets størrelse har Fiji svært høy deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner. Dette ble tidligere kritisert av Australia og New Zealand på grunn av militærdiktaturet i landet. Per 2020 er over én åttendedel av militæret stasjonert på oppdrag i utlandet. 

Fiji er et av de mest velutviklede samfunnene blant de små øystatene i Stillehavet, men politisk uro har bidratt til økt fattigdom og økt arbeidsløshet. Etter at Fiji ble et demokrati i 2014 har flere kommet i arbeid, likevel lever én av åtte sysselsatte i fattigdom. 

Menneskelig utvikling

14

92 av 188

Fiji er nummer 92 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Med vakker natur og klart vann er Fiji en turistmagnet. Turisme er den viktigste næringen i landet, den utgjør ca. 40 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter flest. I 2019 besøkte nesten 900 000 turister Fiji, like mange som det bor i landet. Turistindustrien opplevde en brå nedgang etter den politiske turbulensen i 2009, men etter den demokratiske overgangen har besøkstallene passert tidligere rekorder.

Landbruk og fiske bidrar med omkring 14 prosent av BNP og 2 av 5 arbeidere i landet jobber innenfor landbruket. Fiji har også naturressurser, og mineraler som gull, sølv og kobber er viktige for økonomien. I tillegg er flaskevann den største eksportvaren etterfulgt av sukker, men staten tjener ikke like mye penger på vannet fordi det ikke skattlegges i særlig grad. Landet bruker mer på import enn hva de tjener på eksport.

Fijis høye aktivitet i FNs fredsbevarende operasjoner bidrar også til økonomien i landet ettersom de mottar økonomisk kompensasjon for soldatene de stiller med. 

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Fiji på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

902 899

mennesker i Fiji

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 6

2,7

barn per kvinne i Fiji

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26

26

barn dør per 1000 levendefødte i Fiji

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

3

11 601

BNP per innbygger i PPP-dollar i Fiji

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 personer er underernærte i Fiji

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 1

2,15

tonn CO2-utslipp per person i Fiji

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 6

9,6

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Fiji

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer har tilgang til rent vann i Fiji

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Fiji

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11

11

er forventet antall år i skolen i Fiji

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

4

0,370

GII-indeksen i Fiji

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Fiji

Abonner på nyhetsbrev: