[[suggestion]]
Finland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Helsingfors/Helsinki

Etniske grupper

Finner 93,4%, svensker 5,6%, russere 0,5%, estere 0,3%, rom 0,1%, samer 0,1% (2006)

Språk

Finsk (offisielt) 86.5%, svensk (offisielt) 5.2%, russisk 1.6%, andre 6.7% (2021)

Religion

Lutheranere 66,6%, gresk-ortodokse 1,1%, andre 1,7%, ikke-religiøse 30,6% (2021)

Innbyggertall

5,601,547 (2022)

Styreform

Republikk

Areal

338 420 Km2

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

55 007 PPP$

Nasjonaldag

6. desember

Andre landsider

Geografi

Finland kalles ”De tusen sjøers land”, og med sine 187 000 innsjøer er det, i forhold til sin størrelse, det landet i verden med flest innsjøer. Nesten to tredjedeler av Finland er dekket av skog og landet er relativt flatt med en langstrakt skjærgård langs kysten.

Klimaet i Finland er likt det skandinaviske, med kalde vintre og varme somre. Nabolandet Russland sine store landmasser skaper kalde vinder om vinteren og varmebølger om sommeren. På grunn av skogsindustrien i Finland sliter landet med avskoging. De mange innsjøene er grunne og derfor svært sårbare for forurensning. Mye av vannet fra innsjøer og elver renner ut i Østersjøen som i dag er svært forurenset.

Historie

Området som i dag heter Finland antas å være Nordens eldste bosetning, med tegn til liv over 120 000 år tilbake i tid. På 1300- tallet var Finland en svensk provins, nært knyttet Sverige både formelt og kulturelt, dessuten var svensk lenge det dominerende språket. Finland ble offer for en rekke kriger mellom Sverige og Russland. Krigen i 1808-09 endte med seier til Russland og førte til at Sverige var nødt til å overgi Finland til Russland. Landet ble et delvis selvstendig fyrstedømme, for tsaren i Russland respekterte Finlands lover, så lenge finnene ikke gjorde opprør. På den måten fikk Finland rom til å utvikle sin selvstendighet og sitt ønske om uavhengighet.

Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1917 krevde borgerlige partier ”de hvite” i Finland selvstendighet, mens venstresiden ”de røde” ønsket å slutte seg til revolusjonen. Uenigheten førte til borgerkrig i 1918 som ”de hvite” vant, men konflikten skapte et dypt politisk skille i landet. Det anslås at mer en 35 000 mennesker mistet livet som et resultat av borgerkrigen.

Utbruddet av andre verdenskrig førte med seg en egen krig mellom Finland og Russland, Vinterkrigen. Krigens utløsende årsak var uenigheter om russisk tilgang til den finske havnebyen Hanko. Russiske styrker angrep, men finske tropper klarte å kjempe i mot. Etter tre måneder var finnene nødt til å kapitulere. Et år senere gikk Finland inn på tysk side og angrep Sovjetunionen igjen. 

I tiden etter andre verdenskrig måtte Finland både bygge opp landet og forholdet til Sovjetunionen. Landene inngikk en vennskaps- og bistandspakt som påvirket Finlands utenrikspolitikk frem til Sovjetunionen falt i 1991. Blant annet måtte Finland forbli nøytrale under den kalde krigen. Sovjetunionens fall rammet den finske økonomien voldsomt, men med et EU-medlemskap i 1995 og en sosialdemokratisk koalisjonsregjering vokste økonomien til Finland de påfølgende årene. 

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 4

3,5

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Finland ville vi trenge 3,5 jordkloder.

Samfunn og politikk

Finland er en demokratisk republikk som har en kombinasjon av parlamentarisme og presidentstyre, også kalt semipresidentsystem. Presidenten er statsoverhode. Hen velges hvert sjette år og kan sitte i to perioder. Historisk sett har landets president hatt mye makt, men i nyere tid har makten blitt begrenset av parlamentets (Riksdagen) økende innflytelse. Presidenten velger hvem som skal sitte i regjering, men Riksdagen må godkjenne det. Det er statsministeren som leder Riksdagen. Valg til Riksdagen holdes hvert fjerde år.  

I likhet med de andre nordiske landene har Finland utviklet omfattende velferdsordninger og scorer høyt på internasjonale målinger om demokrati, utdanning og frihet. Vold mot kvinner er derimot et utbredt og alvorlig problem i Finland. En undersøkelse fra 2018, utført av Amnesty International, påpeker at hver tredje kvinne i Finland blir mishandlet av partneren sin. Dette har landet mottatt mye kritikk for. Til tross for dette blir Finland rangert som et av verdens mest likestilte land. Finland var et av de første landene i verden til å innføre stemmerett for kvinner i 1906. 

I mai 2022 søkte Finland om NATO-medlemskap, sammen med Sverige. Historisk sett har Finland ønsket å holde seg nøytral når det kommer til utenrikspolitikk. Krigen i Ukraina fikk derimot både Finland og Sverige til å revurdere og diskutere et potensielt medlemskap. Nå gjenstår ratifisering av avtalen av alle allierte, og at Finland og Sverige må signere Atlanterhavspakten – som fungerer som NATOs "lovverk".

Menneskelig utvikling

18

10 av 188

Finland er nummer 10 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Skogsindustrien og jordbruk står sterkt i Finland. På grunn av tilgang til mye skog er det en stor papirindustri i landet, mye av det som produseres selges til utlandet. De viktigste kornslagene som produseres i Finland er bygg, havre og hvete. Poteter dyrkes også i store deler av landet. Finlands viktigste handelspartnere er Sverige, USA, Kina og Tyskland. Russland har også vært en viktig handelspartner, men på grunn av EU-sanksjonene og forbudene om import av visse varer har handelen mellom landene redusert kraftig.

På begynnelsen av 1990-tallet gikk Finland inn i en økonomisk krise. Dette førte til at landet satset mer på eksportrettet næringsliv. De hadde spesielt fokus på høyteknologisk produksjon. Nokia ble landets største og mest vellykkede selskap, og var verdensledende innen mobiltelefoni. Økonomien begynte å vokse. Men, som de andre vestlige landene ble Finland også rammet av finanskrisen i 2008. Eksportnæringen var den som ble hardest rammet, men også Nokias vanskeligheter med å konkurrere mot andre teleselskaper førte til høy arbeidsledighet. EUs sanksjoner mot russisk import har også påvirket Finlands økonomi negativt.

I 2015 var staten nødt til å innføre en rekke begrensninger på arbeidsforholdene til offentlige ansatte for å kunne redusere statens kostnader og øke bruttonasjonalproduktet (BNP) i landet.  

Kart

Statistikk

Statistikk for Finland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

5 554 956

mennesker i Finland

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 3

1,4

barn per kvinne i Finland

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Finland

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

14

55 007

BNP per innbygger i PPP-dollar i Finland

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 3

7,37

tonn CO2-utslipp per person i Finland

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 3

9,3

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Finland

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Finland

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Finland

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

0

0,033

GII-indeksen i Finland

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

8 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,8

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Finland

Abonner på nyhetsbrev: