Frankrike kan deles inn i tre geologiske hovedregioner: lavlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. Disse har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kystene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender, og har mange havner hvor det har vokst fram store handelsbyer.

Frankrike har et mildt, fuktig klima med små årlige temperatursvingninger i de vestlige og nordlige landsdelene. Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør hele året. Lenger sør i landet er det mer middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somrer.

Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien, er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurenset. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant landene i verden som slipper ut mest CO2, men miljøarbeidet har det siste tiåret gjort store fremskritt. Franske myndigheter har nå – i samsvar med Paris-avtalen – lovet å kutte klimagassutslipp med 1,5 % årlig.  

Frankrike er inndelt i 18 regioner og 101 departementer. På begynnelsen av det 21. århundre ble fem franske oversjøiske enheter – Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion – gjort om til franske regioner og underlagt selve Frankrike. Alle de oversjøiske regionene har tropisk klima, men varierende regnsesonger og temperaturforandringer ettersom de ligger ulike steder i verden.

For mange franskmenn begynner historien til landet deres med gallerne; et keltisk folk som rundt 1 000 år fvt. migrerte over Rhinen og til området vi i dag kjenner som Frankrike. Området de bodde på ble innlemmet i Romerriket 50 år fvt. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år var det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som en, mer eller mindre, enhetlig stat.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i mange religionskriger, som ble avløst av den franske revolusjonen i 1789 der titusener av mennesker ble drept. Revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap påvirket hele Europa og fikk globale ringvirkninger. Få år senere utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike. Napoleon førte en rekke kriger mot andre europeiske makter, inntil han selv ble slått i slaget ved Waterloo i 1815.

Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, og Frankrike ble en ledende industrimakt med flere kolonier, spesielt i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, selv om de menneskelige og økonomiske tapene var store. I etterkrigstiden har Frankrike forblitt et viktig land i både europeisk og internasjonal politikk.

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode og styrer mye av regjeringens politikk, i tillegg til at han kan utnevne og kaste regjeringen. Parlamentet kan også kaste regjeringen, men ikke presidenten, som er direkte valgt av folket. Presidentvalg avholdes hvert femte år.

Fransk politikk har lenge vært preget av moderate høyre- og venstreallianser, som bytter på å ha president- og regjeringsmakten. De siste årene har dette endret seg. De to hovedmotstanderne ved valgene i 2017 og 2022 var ikke de tradisjonelle partiene, men ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front) og et nytt sentrumsparti, La République en Marche, med Emmanuel Macron i spissen. Macron vant valget i 2017 og ble gjenvalgt i 2022.

Macrons seier i presidentvalget har hatt konsekvenser for den franske politikken. I håp om å gjøre opposisjonspartiene mindre truende under valget, har Macron presset dem ut til ytterpunktene av den politiske aksen. Det har ført til at velgere tyr til ekstremistiske partier for å ytre sin misnøye med Macrons styre, og skapt økt polarisering i folket og politikken.

Statsapparatet i Frankrike har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette er dyrt for staten, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med integrering. Terrorangrep i 2015 og 2016 har styrket myndighetenes overvåking av befolkningen, noe flere menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert. Høyreekstreme ideologier, fremmedfrykt og økt fiendtlighet mot muslimske og jødiske grupper, har økt de siste årene. 

Frankrike var en av grunnleggerne av EU. Frankrike er også medlem av FN (med fast plass i FNs sikkerhetsråd), en rekke av FNs særorganisasjoner og forsvarsalliansen NATO.

Frankrike er en av verdens største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. I tillegg utgjør turisme en vesentlig del av økonomien. Frankrike er et betydelig turistland, hvor særlig Paris, Alpene, Rivieraen og Pyreneene tiltrekker seg turisttrafikk.

Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er verdens største eksportør av vin, og blant de største eksportørene av hvete, bygg og sukkerbeter. Frankrike er også selvforsynt med de fleste landbruksprodukter, med unntak av tropiske vekster. De viktigste importvarene er maskiner og transportutstyr, råvarer og halvfabrikata.

Likevel har Frankrike slitt økonomisk siden starten av 2010-tallet. Etter finans- og eurokrisen har den økonomiske veksten stagnert, mens arbeidsledigheten har økt. Et svært regulert arbeidsmarked blir av noen ansett som en årsak. Derfor har regjeringer siste årene satset på å deregulere arbeidsmarkedet og prøvd å gjøre økonomien mer konkurransedyktig, særlig under president Macron. Frankrike ble også spesielt hardt rammet under koronapandemien, som førte til at flere hundretusen mennesker mistet jobben.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Frankrike er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Frankrike er et viktig medlem i både NATO og EU, og støtter disse institusjonenes felles politikk på mange områder. Sånn sett er USA, Storbritannia og EU-landene nære allierte for Frankrike. Til tross for dette, er ikke Frankrike redd for å gå sine egne veier hvis landet føler behov for det.   

Russland og Frankrike er ofte motstandere i Sikkerhetsrådet, og står i utgangspunktet langt fra hverandre når det gjelder synet på menneskerettigheter og hvor aktivt FN skal være. Samtidig selger Frankrike en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. Forholdet til Russland har forverret seg etter Russlands invasjon av Ukraina, og Frankrike står sammen med resten av EU når det gjelder reaksjoner mot Russland som følge av dette.    

Også Kina og Frankrike står langt fra hverandre i synet på FN og forholdet til menneskerettigheter. Likevel eksisterer det en stor grad av gjensidig respekt og avhengighet mellom de to landene.  

I Afrika har Frankrike et spesielt tett forhold til land som tidligere var franske kolonier – Frankrike føler på et ansvar overfor disse landene, og landene forventer støtte fra Frankrike. Blant landene i Sikkerhetsrådet i dag har Gabon vært under fransk styre.      

Tips 

Frankrike avsluttet i 2022 de fransk-ledede militæroperasjonene Barkhane og Takuba, og trakk sine og allierte styrker ut av Mali. Deler av styrkene er flyttet til land lenger vest og skal fortsette antiterror-arbeid i Sahel, særlig i kystområdene som de mener er spesielt utsatt. Uttrekningen har vekket oppsikt internasjonalt. Spesielt Russland har kritisert uttrekningen for å være plutselig, uansvarlig og uten samordning med Malis myndigheter. 

Frankrike er opptatt av at terrorgruppene i nord- og midt-Mali må bekjempes militært. Etter sin uttrekning fra Mali har Frankrike spurt Malis myndigheter om hvilken plan de har for å sørge for menneskerettigheter, fred og sikkerhet for befolkningen i sentrale og nordre deler av landet.  

For å etablere en varig fred i Mali er det i tillegg til militæroperasjoner viktig at myndighetene og partnere legger vekt på å etablere en fungerende statsforvaltning og grunnleggende tjenester til befolkningen, mener Frankrike. Selv om Frankrike har trukket sitt militære bidrag ut av Mali, fortsetter de å gi nødhjelp og utviklingshjelp til landet. 

Krigen i Ukraina påvirker hele verdens matsikkerhet, og rammer særlig hardt i utviklingsland som er avhengige av blant annet korneksporten fra Ukraina. Frankrike mener i likhet med FNs Generalsekretær og Generalforsamlingen at krigen må stoppes. 

Frankrike er meget kritiske til at Mali har invitert russiske soldater fra det private selskapet Wagner til å støtte den maliske hæren i deres anti-terror arbeid, blant annet fordi Wagner er anklaget for menneskerettighetsbrudd i andre land. 

Frankrike mener også at FNs fredsbevarende arbeid blir vanskelig i Mali på grunn av tilstedeværelsen av soldater fra Wagner-gruppen. Frankrike viser til bevis samlet inn av blant annet MINUSMA for at militære styrker – både fra regjeringshæren og fra Wagner-gruppen har begått grove menneskerettighetsbrudd i Mali og har skyld i at mange sivile er brutalt drept. Frankrike vil gjerne bruke anledningen i møtet til å understreke at freden i Mali aldri kan sikres med krigsforbrytelser. Frankrike ber om at Malis myndigheter lar FN sende eksperter for å granske menneskerettighetsbruddene fritt og uavhengig, og rapportere tilbake til FNs Sikkerhetsråd. De skyldige må stilles til ansvar. 

Den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Mali og de store behovene for nødhjelp og utvikling gjør det helt nødvendig med FN-tilstedeværelse og støtte i Mali, mener Frankrike. Men FNs fredsoperasjon (MINUSMA) rapporterer at myndighetene legger hindringer, slik som reiseforbud og unødvendig administrasjon, i veien for at MINUSMA får gjort jobben sin. Frankrike er kritiske til dette og krever at myndighetene umiddelbart legger til rette for at MINUSMA får oppfylle sitt mandat som er å støtte myndighetene og sikre fred.  

For at MINUSMA skal kunne utføre oppdraget som de er satt til å gjøre, er det også avgjørende at Sikkerhetsrådet stiller nok utstyr, logistikk og tropper til rådighet. Selv om Frankrike har trukket ut sitt direkte militære bidrag til Mali, sender de tropper til MINUSMA. Frankrike bidrar også til MINUSMAs flykapasitet, noe som gjør det mulig for MINUSMA å operere i hele landet, også i nord. 

Frankrike vil bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å kreve at befolkningen i Mali får oppfylt sine grunnlovfestede demokratiske rettigheter. Myndighetene som tok makten ved kupp, må gjennomføre et fritt og rettferdig valg så snart som overhodet mulig. Frankrike støtter opp om løftet som overgangsregjeringen har gitt om å avholde valg i 2024, og forsikrer om at de vil følge dette nøye opp.