[[suggestion]]
Frankrike
Flagget til Frankrike

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Paris

Etniske grupper

Keltere og latinere med teutoniske, slaviske, nord-afrikanske, indokinesiske og baskiske minoriteter

Språk

Fransk (offisielt) 100 %, regionale dialekter

Religion

Kristne (hovedsakelig katolikker) 47 %, muslimer 4 %, buddhister 2 %, protestanter 2%, jøder 1 %, ortodokse 1%, andre 1 %, ingen 33 %, uspesifisert 9%

Innbyggertall

65 426 177 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

549 091 km²

Myntenhet

Euro

BNI pr innbygger

50 729 PPP$

Nasjonaldag

14. juli

Andre landsider

Geografi

Frankrike består av tre geografiske regioner: lavlandsområdene i nordvest, høylandsområdet Massif Central i sør, og fjellkjedene Pyreneene og Alpene i sørvest og sørøst. Landskapet gjennomskjæres av de store elvene Rhône, Loire og Seinen. Disse har vært viktige transportveier i mange århundrer. Kystene mot Atlanterhavet og Middelhavet består av klipper og langstrakte sandstrender og har mange havner hvor det har vokst fram store handelsbyer.

Nord i landet er klimaet typisk nordatlantisk, med mye nedbør hele året og lite forskjeller mellom årstidene. Lenger sør er det typisk middelhavsklima, med mindre nedbør og varmere somre. Etter mange års uregulerte utslipp fra industrien er store deler av drikkevannskildene i landet tungt forurenset. Utslippene har også ført til sur nedbør og nedsatt luftkvalitet i de større byene. Frankrike er blant landene i verden som slipper ut mest CO2, men miljøarbeidet har det siste tiåret gjort store fremskritt. Franske myndigheter har nå - i samsvar med Paris-avtalen – lovet å kutte klimagassutslipp med 1,5% årlig.  

På begynnelsen av det 21. århundre ble fem franske oversjøiske enheter – Fransk Guyana, Guadeloupe, Martinique, Mayotte og Réunion – gjort om til franske regioner og ble underlagt selve Frankrike. Alle de oversjøiske regionene har tropisk klima, men varierende regnsesonger og temperaturforandringer ettersom de ligger ulike steder i verden.

Historie

For mange franskmenn begynner historien til landet deres med gallerne; et keltisk folk som rundt 1 000 år fvt. migrerte over Rhinen og til området vi i dag kjenner som Frankrike. Området de bodde på ble innlemmet i Romerriket 50 år fvt. Etter Romerrikets fall på 400-tallet overtok frankerne makten i området. Dette ledet fram til Det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Imperiet ble delt opp mot slutten av 900-tallet, og Frankrike ble delt opp i flere mindre kongedømmer som lå i konstant strid med hverandre. I flere hundre år var det et klart skille mellom de sørlige og nordlige områdene. Først etter Hundreårskrigen mot England (1337-1453) ble Frankrike samlet som en, mer eller mindre, enhetlig stat.

Etter reformasjonen på 1500-tallet ble landet kastet ut i mange religionskriger, som ble avløst av den franske revolusjonen i 1789 der titusener av mennesker ble drept. Revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap påvirket hele Europa og fikk globale ringvirkninger. Få år senere utnevnte Napoleon seg selv til keiser over Frankrike. Napoleon førte en rekke kriger mot andre europeiske makter, inntil han selv ble slått i slaget ved Waterloo i 1815.

Under en ny revolusjon i 1870 ble monarkiet avskaffet. Samtidig ble det innført store sosiale reformer, Frankrike ble en ledende industrimakt og fikk flere kolonier, spesielt i Afrika. Landet deltok på den seirende siden i begge verdenskrigene, selv om de menneskelige og økonomiske tapene var store. I etterkrigstiden har Frankrike forblitt et viktig land i både europeisk og internasjonal politikk.

Økologiske fotavtrykk

1 2 6

2,7

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Frankrike ville vi trenge 2,7 jordkloder.

Samfunn og politikk

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode og styrer mye av regjeringens politikk, i tillegg til at han kan utnevne og kaste regjeringen. Parlamentet kan også kaste regjeringen, men ikke presidenten, som er direkte valgt av folket. Presidentvalg avholdes hvert femte år.

Fransk politikk har lenge vært preget av moderate høyre- og venstreallianser, som bytter på å ha president- og regjeringsmakten. De siste årene har dette endret seg. De to hovedmotstanderne ved valgene i 2017 og 2022 var ikke de tradisjonelle partiene, men ytre-høyrepartiet Nasjonal Samling (tidligere Nasjonal Front) og et nytt sentrumsparti, En Marche, med Emmanuel Macron i spissen. Macron vant valget i 2017 og ble gjenvalgt i 2022.

Macrons seier i presidentvalget har derimot hatt konsekvenser for den franske politikken. I håp om å gjøre opposisjonspartiene mindre truende under valget, har Macron presset dem ut til ytterpunktene av den politiske aksen. Det gjør at velgere tyr til ekstremistiske partier for å ytre sin misnøye med Macrons styre, og har skapt økt polarisering i folket og politikken.

Statsapparatet i Frankrike har tradisjonelt hatt en sterk rolle, og offentlig sektor er svært stor. Dette er dyrt for staten, men fører også til at Frankrike har et av verdens beste helsevesen. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger, og i flere av de større byene sliter myndighetene med integrering. Terrorangrep i 2015 og 2016 har styrket myndighetenes overvåking av befolkningen, noe som menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert. Høyreekstreme ideologier, fremmedfrykt og økt fiendtlighet mot muslimske og jødiske grupper, har økt de siste årene. 

Internasjonalt har Frankrike vært en av de viktigste landene i utviklingen av EU, og Frankrike har mye makt gjennom sin faste plass i FNs sikkerhetsråd. Frankrike er også medlem av forsvarsalliansen NATO.

Menneskelig utvikling

18

27 av 188

Frankrike er nummer 27 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer. De viktigste importvarene er forbruksvarer, transportkjøretøyer, olje og gass og legemidler. På eksportsiden dominerer industriprodukter som biler, fly, elektronikk og vin. 

Likevel har Frankrike slitt økonomisk siden starten av 2010-tallet. Etter finans- og eurokrisen har den økonomiske veksten stagnert, mens arbeidsledigheten har økt. Et svært regulert arbeidsmarked blir av noen ansett som en årsak. Derfor har regjeringer siste årene satset på å deregulere arbeidsmarkedet og prøvd å gjøre økonomien mer konkurransedyktig, særlig under president Macron. Frankrike har også vært spesielt hardt rammet koronapandemien, som har ført til at flere hundretusen mennesker har mistet jobben.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CNN, New York Times, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.   

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Frankrike er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Frankrike er et viktig medlem i både NATO og EU, og støtter disse institusjonenes felles politikk på mange områder. Sånn sett er USA, Storbritannia og EU-landene nære allierte for Frankrike. Til tross for dette, er ikke Frankrike redd for å gå sine egne veier hvis landet føler behov for det.   

Russland og Frankrike er ofte motstandere i Sikkerhetsrådet, og står i utgangspunktet langt fra hverandre når det gjelder synet på menneskerettigheter og hvor aktivt FN skal være. Samtidig selger Frankrike en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. Forholdet til Russland har forverret seg etter Russlands invasjon av Ukraina, og Frankrike står sammen med resten av EU når det gjelder reaksjoner mot Russland som følge av dette.    

Også Kina og Frankrike står langt fra hverandre i synet på FN og forholdet til menneskerettigheter. Likevel eksisterer det en stor grad av gjensidig respekt og avhengighet mellom de to landene.  

I Afrika har Frankrike et spesielt tett forhold til land som tidligere var franske kolonier – Frankrike føler på et ansvar overfor disse landene, og landene forventer støtte fra Frankrike. Blant landene i Sikkerhetsrådet i dag har Gabon vært under fransk styre.      

Tips 

Frankrike avsluttet i 2022 de fransk-ledede militæroperasjonene Barkhane og Takuba, og trakk sine og allierte styrker ut av Mali. Deler av styrkene er flyttet til land lenger vest og skal fortsette antiterror-arbeid i Sahel, særlig i kystområdene som de mener er spesielt utsatt. Uttrekningen har vekket oppsikt internasjonalt. Spesielt Russland har kritisert uttrekningen for å være plutselig, uansvarlig og uten samordning med Malis myndigheter. 

Frankrike er opptatt av at terrorgruppene i nord- og midt-Mali må bekjempes militært. Etter sin uttrekning fra Mali har Frankrike spurt Malis myndigheter om hvilken plan de har for å sørge for menneskerettigheter, fred og sikkerhet for befolkningen i sentrale og nordre deler av landet.  

For å etablere en varig fred i Mali er det i tillegg til militæroperasjoner viktig at myndighetene og partnere legger vekt på å etablere en fungerende statsforvaltning og grunnleggende tjenester til befolkningen, mener Frankrike. Selv om Frankrike har trukket sitt militære bidrag ut av Mali, fortsetter de å gi nødhjelp og utviklingshjelp til landet. 

Krigen i Ukraina påvirker hele verdens matsikkerhet, og rammer særlig hardt i utviklingsland som er avhengige av blant annet korneksporten fra Ukraina. Frankrike mener i likhet med FNs Generalsekretær og Generalforsamlingen at krigen må stoppes. 

Frankrike er meget kritiske til at Mali har invitert russiske soldater fra det private selskapet Wagner til å støtte den maliske hæren i deres anti-terror arbeid, blant annet fordi Wagner er anklaget for menneskerettighetsbrudd i andre land. 

Frankrike mener også at FNs fredsbevarende arbeid blir vanskelig i Mali på grunn av tilstedeværelsen av soldater fra Wagner-gruppen. Frankrike viser til bevis samlet inn av blant annet MINUSMA for at militære styrker – både fra regjeringshæren og fra Wagner-gruppen har begått grove menneskerettighetsbrudd i Mali og har skyld i at mange sivile er brutalt drept. Frankrike vil gjerne bruke anledningen i møtet til å understreke at freden i Mali aldri kan sikres med krigsforbrytelser. Frankrike ber om at Malis myndigheter lar FN sende eksperter for å granske menneskerettighetsbruddene fritt og uavhengig, og rapportere tilbake til FNs Sikkerhetsråd. De skyldige må stilles til ansvar. 

Den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Mali og de store behovene for nødhjelp og utvikling gjør det helt nødvendig med FN-tilstedeværelse og støtte i Mali, mener Frankrike. Men FNs fredsoperasjon (MINUSMA) rapporterer at myndighetene legger hindringer, slik som reiseforbud og unødvendig administrasjon, i veien for at MINUSMA får gjort jobben sin. Frankrike er kritiske til dette og krever at myndighetene umiddelbart legger til rette for at MINUSMA får oppfylle sitt mandat som er å støtte myndighetene og sikre fred.  

For at MINUSMA skal kunne utføre oppdraget som de er satt til å gjøre, er det også avgjørende at Sikkerhetsrådet stiller nok utstyr, logistikk og tropper til rådighet. Selv om Frankrike har trukket ut sitt direkte militære bidrag til Mali, sender de tropper til MINUSMA. Frankrike bidrar også til MINUSMAs flykapasitet, noe som gjør det mulig for MINUSMA å operere i hele landet, også i nord. 

Frankrike vil bruke møtet i Sikkerhetsrådet til å kreve at befolkningen i Mali får oppfylt sine grunnlovfestede demokratiske rettigheter. Myndighetene som tok makten ved kupp, må gjennomføre et fritt og rettferdig valg så snart som overhodet mulig. Frankrike støtter opp om løftet som overgangsregjeringen har gitt om å avholde valg i 2024, og forsikrer om at de vil følge dette nøye opp.

Kart

Statistikk

Statistikk for Frankrike på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

65 584 514

mennesker i Frankrike

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 8

1,9

barn per kvinne i Frankrike

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4

4

barn dør per 1000 levendefødte i Frankrike

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

50 729

BNP per innbygger i PPP-dollar i Frankrike

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Frankrike

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 4

4,47

tonn CO2-utslipp per person i Frankrike

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 2

9,2

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Frankrike

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 9

9,9

av 10 personer har tilgang til rent vann i Frankrike

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Frankrike

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Frankrike

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,083

GII-indeksen i Frankrike

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

8 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,8

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Frankrike

Abonner på nyhetsbrev: