Kamerun
Kamerun er et av de mest kulturelt, geografisk og språklig varierte landene på det afrikanske kontinentet, og kalles derfor gjerne et Afrika i miniatyr. Landet har utfordringer knyttet til fungerende demokratiske prosesser og voldelige konflikter.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Yaoundé
-
Etniske grupper
- Kamerunske høylendere 31%, ekvatorialbantu 19%, kirdi 11%, fulani 10%, nordvestbantu 8%, østnigritere 7%, andre afrikanere 13%, ikke-afrikanere 1%
-
Språk
- 24 større afrikanske språk, fransk og engelsk
-
Religion
- Katolikker 38.3%, protestanter 25,5%, andre kristne 6,9%, muslimer 24,4%, animister 2,2%, andre/ingen 2,7% (2018)
-
Innbyggertall
- 27 224 262 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 475 440 km2
-
Myntenhet
- CFA-franc à 100 centimes
-
BNI pr innbygger
- 4 064 PPP$
-
Nasjonaldag
- 20. mai
-
Andre landsider
Geografi
Kamerun ligger rett nord for ekvator og naturen er veldig variert. De sørlige delene av landet er preget av mye regnskog. De sentrale områdene av landet består av et høyt platå, og de nordligste delene av landet består av store savanner. Helt i vest ligger Kamerunfjellet, landets høyeste fjell. Kamerunfjellet er en av de største og mest aktive vulkanene på det afrikanske kontinentet.
Årstidene skifter mellom regn- og tørkeperioder. Sør i landet er det to regnperioder og mye nedbør. De nordlige områdene har et mye tørrere klima med én regnperiode i året. Temperaturen varierer lite, og ligger som regel mellom 25 og 35°C.
Avskoging og ulovlig hogst av regnskog utgjøre store miljøproblemer for landet. Hogst av skogene nord i landet har også ført til at store områder har blitt til ørkenlignende landskap med dårlig jordsmonn.
Historie
Det har trolig bodd pygmestammer i Kamerun i over 50 000 år. Disse folkegruppene ble etter hvert drevet bort fra de sentrale områdene av bantutalende folk, som bosatte seg i de sørlige og vestre delene av landet. Utover 1000-tallet bosatte det muslimske nomadefolket fulani seg i de nordlige delene av landet.
De første europeerne som kom til området var portugisiske sjøfarere. Disse ga området navnet «camarões», etter det portugisiske ordet for reker, da de fant store forekomster av et rekelignende dyr langs kysten. Portugiserne drev mye handel langs kyststrøkene, og særlig slavehandel ble en stor industri i Kamerun. På 1800-tallet ble Kamerun en del av den Tyske kolonimakten. Etter andre verdenskrig ble landet delt mellom Frankrike og Storbritannia.
I 1961 ble forbundsrepublikken Kamerun opprettet etter mange års misnøye med det franske kolonistyret. I 1972 ble den britiskkontrollerte delen av Kamerun også en del av den selvstendige forbundsrepublikken Kamerun. Etter at Kamerun ble en selvstendig republikk har landet vært preget av diktatorisk styre og mye korrupsjon. Landet har også vært sterkt preget av intern konflikt mellom den engelskspråklige og den franskspråklige delen.
Økologiske fotavtrykk
0,7
Samfunn og politikk
Grunnloven til Kamerun bestemmer at maktfordeling og flerpartisystem skal gjelde. I virkeligheten har presidenten nærmest ubegrenset med makt, og gjenvelges så mange ganger som ønsket. På grunn av korrupsjon og mangel på fungerende demokratiske prosesser har Kamerun kun hatt to presidenter siden landet ble selvstendig i 1961. Demokratiet har blitt ytterligere svekket de siste årene, etter et allerede dårlig utgangspunkt.
Mye av årsakene til situasjonen i landet er eskalerende konflikter, som mellom regjeringsstyrker og separatister i de engelsktalende områdene. Det kamerunske samfunnet er nemlig sterkt splittet mellom den franskspråklige majoriteten, og den engelskspråklige minoriteten.
Jihadistiske angrep i nord av terrororganisasjonen Boko Haram er en annen konflikt som skaper problemer. Til tross for stor motstand fra det kamerunske militæret fortsetter terrorgruppen å operere i landet. I konfliktene er alle sider skyldige i brudd på menneskerettighetene.
Befolkningen i Kamerun er preget av landets dårlig utbygde infrastruktur. Tilgangen på helsetjenester, rent vann og sanitæranlegg er dårlig. Smitte og spredning av sykdommer forekommer derfor hyppig.
Menneskelig utvikling
152 av 188
Økonomi og handel
Kameruns økonomi er godt over det afrikanske gjennomsnittet. Rikdommen er skeivt fordelt, og rundt 20 prosent av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen. Landet har god tilgang på oljeressurser. I tillegg har landet gode forutsetninger for jordbruk og over halvparten av befolkningen er bønder.
Siden 1990-tallet har Kameruns økonomi hatt stor fremgang, og landet har greid å betale tilbake mye av sin utenlandsgjeld, mye på grunn av oljeressursene. Mangelen på nye oljereserver betyr imidlertid at landet i nær fremtid må utvikle og utnytte nye næringer for å opprettholde den økonomiske fremgangen.
Selv om landet har hatt stor økonomisk fremgang, har vanstyret og den utbredte korrupsjonen resultert i at forskjellene mellom fattige og rike har økt. Landets politiske utfordringer og korrupsjon har også hindret utenlandske investeringer og turisme.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook.
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Kamerun på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
27 224 262
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
4,3
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
72
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
4 064
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,5
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,36
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,2
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
7,7
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
9
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,560
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
