[[suggestion]]
Myanmar (Burma)
 
Flagget til Myanmar

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Nay Pyi Taw

Etniske grupper

Burmanere 68%, shan 9%, karen 7%, rohingya 4%, kinesere 3%, indere 2% mon 2%, andre 5%

Språk

Burmesisk (offisielt). De etniske gruppene har egne språk.

Religion

Buddhister 88%, kristne 6%, muslimer 4%, andre/ingen (inkludert animister og hinduer) 2% (2014)

Innbyggertall

54 409 800 (2020)

Styreform

Parlamentarisk republikk

Areal

676 590 km²

Myntenhet

Kyat

BNI pr innbygger

5 370 PPP$

Nasjonaldag

4. Januar

Andre landsider

Geografi

Myanmar kan deles inn i tre naturgeografiske regioner: fjellkjedene og kystregionene i vest, det sentrale sletteområdet midt i landet og det høytliggende Shanplatået mot øst. De mange fjellkjedene er fortsettelser av Himalaya, og skjærer gjennom landet i hele dets lengde. Mellom fjellene ligger dype, langstrakte daler. Mer enn halvparten av landet er dekket av tett skog, og kystområdene domineres av rikt, fruktbart jordsmonn. Myanmar har tropisk monsunklima, med store variasjoner mellom tre årstider; en kjølig (november-februar), en veldig varm (mars-mai) og en regntid (mai-oktober).

Myanmar er et av landene i verden som er mest utsatt for naturkatastrofer. Landet er sårbart for sykloner, ras, jordskjelv, tsunami, skogbrann og tørke. I 2008 ble Myanmar rammet av syklonen Nargis, som drepte 138 000 mennesker og gjorde titusener husløse. Industrien i landet forurenser luften, jorden og vannet, og utbygging av kraftverk og avskoging har ødelagt store områder. Blant annet har oppdemning av vann for å lage elektrisitet tvunget flere tusen mennesker til å flytte. Dårlige sanitærforhold og mangel på rent drikkevann gjør befolkningen sårbar for smittsomme sykdommer.

Historie

Området har lenge vært bebodd av ulike folkegrupper. Burmanerne har vært den dominerende folkegruppen siden 900-tallet. Det britiske imperiet utvidet seg i Sørøst-Asia tidlig på 1800-tallet, og Myanmar ble en del av britisk India i 1886. I 1948 ble Myanmar selvstendig, men kommunistiske, kinesiske og etniske opprørsbevegelser jobbet mot den ferske regjeringen, som ble avsatt i et militærkupp i 1962.

Militærdiktaturet tok over eierskapet i alle landets selskaper. Økonomien krasjet og det utviklet seg en stor svart økonomi. For å dempe misnøyen i befolkningen innførte militæret en ny grunnlov, og erklærte at landet skulle gå over til sivilt styre. Myanmar fikk en sivil regjering i 1974, men bare på papiret.

Økonomisk vanstyre førte til de første store protestene i 1988. Dette var starten på landets demokratibevegelse, der Aung San Suu Kyi sto frem som en lederskikkelse. Samme år tok militæret igjen over makten og døpte landet om til Myanmar. Militærregimet gikk med på å holde valg i 1990, men da partiet til Aung San Suu Kyi vant valget nektet det å gi fra seg makten. Aung San Suu Kyi fikk Nobels Fredspris i 1991 for sitt ikkevoldelige demokratiarbeid.

Økologiske fotavtrykk

8

0,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Myanmar (Burma) ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Samfunn og politikk

Myanmar er en føderasjon. I 2008 fikk landet en ny grunnlov, som banet vei for overgangen til sivilt styre. Det ble innført et system hvor presidenten er statsoverhode, og velges av parlamentet. Grunnloven inneholder noen spesielle bestemmelser: Militæret får mye makt og har reservert 25 prosent av plassene i parlamentet. Dette gir dem i praksis veto mot grunnlovsendringer. Personer med utenlandske ektefeller kan ikke bli presidenter, en bestemmelse som utelukker Aung San Suu Kyi.

Mellom 2011 og 2021 skjedde det store politiske omveltninger i Myanmar og landet ble gradvis med demokratisk. Militærdiktaturet var oppløst og demokratiske reformer ble innført.  I 2015 vant opposisjonen en stor seier i parlamentsvalget, og Aung San Suu Kyi fungerte som regjeringens egentlige leder. Partiet vant også valget i 2020, men da det nyvalgte parlamentet skulle samles 1. februar 2021 kuppet militæret makten i Myanmar. Regjeringen ble arrestert, det ble erklært unntakstilstand i ett år fremover og hærens leder ble utnevnt til midlertidig president. 

Burmanerne har dominert myanmarsk politikk siden uavhengigheten. Dette har skapt flere langvarige væpnede konflikter med de andre etniske gruppene i landet, men de fleste har inngått fredsavtaler etter 2011. Myndighetene har lenge drevet diskriminerende og voldelig politikk overfor den muslimske folkegruppen Rohingyaene. Rohingyaene får ikke statsborgerskap og FN beskriver de som en av verdens mest forfulgte grupper. Høsten 2017 eskalerte volden og mange ble drevet på flukt. 

Les mer om situasjonen til rohingyane i vår konfliktprofil om Myanmar og Rohingyaene. Her kan du også lese mer om militærkuppet i 2021.

Menneskelig utvikling

11

142 av 186

Myanmar (Burma) er nummer 142 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Flere tiår med dårlig økonomisk styring, sanksjoner og turistboikott har ført til at landet er blant verdens fattigste. Mangelfull infrastruktur gjør det vanskelig å drive industri. Myanmar er rikt på ressurser; de har svært godt jordsmonn, forekomster av olje og naturgass, og store områder egnet for skogdrift. Ressursene er imidlertid dårlig utnyttet. Likevel er jord- og skogbruk, fiske, gruvedrift og energiutvinning viktige inntektskilder i Myanmars offisielle økonomi. Naturgass er Myanmars viktigste eksportvare. I tillegg har landet en stor svart økonomi – omtrent like stor som den offisielle delen. Her er smugling av edelstener, tømmer og opium viktige inntektskilder. Omfattende korrupsjon hemmer den økonomiske veksten.

Regjeringen har gjennomført en rekke økonomiske reformer som en del av demokratiseringsprosessen. Landet åpnet opp for internasjonal handel og investering, flere statlige selskaper ble privatisert og staten har i dag mindre kontroll over økonomien. Verdensbanken og andre internasjonale donorer har åpnet opp for å gi bistand og lån til Myanmar. I tillegg har landet fått slettet deler av utenlandsgjelden sin. Kina er og har vært Myanmars viktigste handelspartner - også da andre land boikottet landet. Reformer og heving av internasjonale sanksjoner fører til større økonomisk vekst i landet.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook, Freedom House. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.

Kart

Statistikk

Statistikk for Myanmar (Burma) på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

54 409 800

mennesker i Myanmar (Burma)

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 0

2,1

barn per kvinne i Myanmar (Burma)

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45

45

barn dør per 1000 levendefødte i Myanmar (Burma)

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

2

5 370

BNP per innbygger i PPP-dollar i Myanmar (Burma)

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 1 3 4 5
6 7 8 9 10

1,1

av 10 personer er underernærte i Myanmar (Burma)

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

3

0,41

tonn CO2-utslipp per person i Myanmar (Burma)

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 4 10

8,4

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Myanmar (Burma)

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 2 10

8,2

av 10 personer har tilgang til rent vann i Myanmar (Burma)

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 6 9 10

7,6

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Myanmar (Burma)

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10

er forventet antall år i skolen i Myanmar (Burma)

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

5

0,459

GII-indeksen i Myanmar (Burma)

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

2 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,2

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Myanmar (Burma)

Abonner på nyhetsbrev: