[[suggestion]]
Niger
 
Nigers flagg: Tre like horisontale striper i oransje, hvitt og grønt med en oransje sirkel i midten.  Den oransje øverste delen symboliserer den tørre nordlige delen av landet og Sahara. Det hvite symboliserer renhet og uskyldighet, det grønne håp og den fruktbare sørlige delen samt Nigerelven. Den oransje sirkelen representerer solen og folkets offer.

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Niamey

Etniske grupper

Hausaer 53 %, djermaer/songhaier 21 %, tuareger 11 %, fulanier 6,5 %, kanurier 6 % andre (inkludert gurmaer, arabere og tubuer) 3 % (2006)

Språk

Fransk (offisielt) hausa, djerma

Religion

Muslimer 99,3 %, andre (inkluder stammereligioner og kristne) 0,6%

Innbyggertall

24 812 157 (2021)

Styreform

Republikk

Areal

1 267 000 km²

Myntenhet

CFA-franc

BNI pr innbygger

1 279 PPP$

Nasjonaldag

18. desember

Andre landsider

Geografi

Niger er et flatt land uten kyst. Saharaørkenen strekker seg inn i den nordlige delen av landet, og to tredjedeler av Niger er dekt av ørken eller halvørken. Områdene i sørvest er mer fruktbare, og ligger inntil elven Niger. Klimaet i landet er varmt og tørt, og landet rammes av tilbakevendende tørke. I sørvest faller det en del regn, mens i ørkenområdene er det så varmt at regnet fordamper før det treffer bakken.

Vannmengden i elva Niger har minket på grunn av befolkningsøkning og klimaendringer og vannmangel er et stort problem i landet. På grensen mellom Niger, Tsjad, Nigeria og Kamerun ligger Tsjadsjøen. Innsjøen sørger for vann til mer enn 20 millioner mennesker i områdene rundt, men på grunn av overforbruk og tørke minker også Tsjadsjøen gradvis.

Niger har liten tilgang til energi, og kun 20 prosent av befolkningen har strøm. Ved er den vanligste energikilden, og hogst av ved har ført til avskoging og jorderosjon. Gruvedriften er også svært utbredt i landet. På grunn av de radioaktive utslippene til gruvedrifter har flere områder, deriblant viktige vannkilder, blitt ødelagt. 

Historie

Det nordlige Niger har vært bebodd i 40 000 år. Fra omkring år 600 til 800 oppsto Songhai-riket i sørvest og Kanem-riket i øst ved grensa til dagens Tsjad. Marokko erobret Songhai-riket på slutten av 1500-tallet. Frankrike begynte sin kolonialisering av området på 1880-tallet, og i 1904 opprettet de kolonien Franske Vest-Afrika, hvor dagens Niger inngikk. Frankrikes erobringer skjedde raskt og brutalt, men franskmennene viste ingen større interesse for landet før det ble funnet uran i 1959. 

Niger ble en selvstyrt republikk innen det franske samveldet i 1958, men ble helt selvstendig med Hamani Diori som første president i 1960. Landet lyktes aldri i å etablere et stabilt demokrati. I flere perioder har det selvstendige Niger vært styrt av militære kuppregimer, og politikken har vært preget av sterke motsetninger, mislykkede forsøk på forsoning og økonomiske vanskeligheter. Senest i 2010 ble det gjennomført et militærkupp. Militærkuppet var i midlertidig ønsket velkommen av opposisjonen, fordi presidenten året før hadde oppløst parlamentet og endret grunnloven slik at han ikke trengte å gå av som president. Gjennom en folkeavstemning fikk Niger en ny grunnlov som igjen begrenset makten til presidenten..  

Siden 2010 har landet hatt to presidentvalg, men ulike korrupsjonssaker og mangel på pressefrihet gjør at landet kun blir sett på som et delvis fritt land.

Økologiske fotavtrykk

8

0,9

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Niger ville vi trenge 0,9 jordkloder.

Samfunn og politikk

Niger er en republikk med flerpartisystem, der presidenten er statsoverhode og øverstkommanderende, men den utøvende makten ligger hos regjeringen. Presidenten utnevner statsministeren, som utpeker resten av regjeringen. Den lovgivende makt ligger hos en folkevalgt generalforsamling og en fjerdedel av alle ministere og parlamentsmedlemmer må være kvinner. 

Likevel står de valgte regjeringene overfor store utfordringer. Statens makt er begrenset til byene, og store områder er lovløse. Kriminelle gjenger, narkotika- og menneskesmuglere, samt muslimske ekstremistgrupper beveger seg fritt over landegrensene. Problemene forverres av statens ressursmangel og den utbredte korrupsjonen. Niger er et av de minst utviklede landene i verden. I 2020 estimerte UNICEF at rundt tre millioner nigerianere hadde behov for humanitær hjelp på grunn av matmangel.  

Niger er fra gammelt av delt i to, med hver sin historie og kultur. I nord lever tuaregene som nomader, mens i sør er det en jordbrukskultur. Uenigheter og konflikter mellom ulike stammer og etniske grupper, om land, vann og beiteområder, preger fortsatt landet. Ørkenfolket Tuaregene har til tider vært i væpnet opprør mot staten for å øke sine politiske og sosiale rettigheter, men utover 2010-tallet har islamistiske ekstremister som gruppen Boko Haram skapt størst problemer. 

Les mer om konflikten rundt Boko Haram her

Menneskelig utvikling

7

188 av 188

Niger er nummer 188 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Nigers økonomi baseres på landbruk og uran. Åtti prosent av befolkningen livnærer seg av jordbruket. Uran står for halvparten av landets eksportinntekter. Niger er en av verdens største produsent av uran. Ved siden av uran er olje, gull og grønnsaker viktige handelsvarer. 

Det betyr at den økonomiske utviklingen er avhengig av priser på verdensmarkedet og været. Landet har en stor svart sektor som omfatter 70 prosent av all økonomisk aktivitet. Den uformelle sektoren er den delen av en økonomi som ikke er registrert hos myndighetene og dermed ikke genererer skatt for staten. I tillegg pågår det omfattende smugling av varer over grensen mot Nigeria. 

Niger har som regel underskudd på både budsjetter og handelsbalansen. Landet er svært avhengig av bistand og internasjonale lån. Den viktigste giveren er Frankrike, EU, Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken. Den økonomiske utviklingen hemmes av politiske konflikter, landets isolerte posisjon, høye transportkostnader, ufruktbar jord, ugjestmildt klima og mangel på kvalifisert arbeidskraft. 

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Niger er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  Mer om FN-rollespillet fra FN-sambandet.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Niger er blant de fattigste og minst utviklede landene i verden, og er helt avhengig av bistanden de får fra andre land og internasjonale organisasjoner som FN, Verdensbanken og EU. I tillegg har Niger utfordringer med høy befolkningsvekst, regelmessig tørke og terroristgrupper som er aktive i området.  

Like fullt er Niger medlem av flere internasjonale organisasjoner, blant annet Den afrikanske union (AU), De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS) og Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), og Niger nyter godt av nære relasjoner med nabolandene sine samt med vestlige stater.  

Niger sin aller viktigste handelspartner er Frankrike, og som en tidligere koloni og fransktalende land blir Niger påvirket av hva Frankrike sier og gjør. Niger har dessuten en av verdens største forekomster av uran, og de eksporterer mye av dette uranet til Frankrike som trenger den til kjernekraftverkene sine.  

Som medlem av Sikkerhetsrådet er Niger en del av A3 - et uformelt samarbeid mellom de tre afrikanske landene som til enhver tid sitter som ikke-permanente medlemmer. Dette samarbeidet har utviklet seg over tid, da flere afrikanske land har sett behovet for å snakke med en stemme i saker som omhandler Afrika og afrikanske interesser. Samarbeidet er dog ikke nedskrevet, og landene er derfor ikke bundet av hverandre. 

Niger er også medlem i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (NAM) sammen med Iran, India, Kenya, St. Vincent og Grenadinene, Tunisia og Vietnam.       

Tips 

Niger har ratifisert Ikkespredningsavtalen og understreket i FNs sikkerhetsråd i februar 2020 sin utålmodighet med fremgang i etterlevelse av avtalen. Niger var i uttalelsen kritiske til at noen av atomvåpenstatene har valgt å oppgradere sine arsenaler, men nevnte ikke navn. 

Niger er positive til atomavtalen med Iran og ønsker at den bevares. I en uttalelse i FNs sikkerhetsråd i juni 2020 oppfordret Niger alle partene i avtalen til å overholde dens bestemmelser. De oppfordret særlig Iran til å komme tilbake til overholdelse av avtalen, men også det internasjonale samfunnet til å skape et godt grunnlag for samarbeidet med Iran basert på tillit og respekt. Niger sa i den forbindelse at ensidige økonomiske tiltak bør oppheves, særlig i lys av arbeide med å bekjempe Covid-19. I samme uttalelse gjorde Niger det også klart at Israels planer om annektering av palestinske territorier utgjør en trussel mot sikkerhet i regionen med potensielt store konsekvenser for internasjonal fred og sikkerhet. 

Niger har signert og ratifisert sikkerhetsavtaler og den tilhørende tilleggsprotokollen med Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Avtalene gjør det mulig for IAEA å inspisere de atomanleggene som landene tillater at IAEA besøker – også på kort varsel, og det forventes at all bruk av atomteknologi til sivile formål blir innrapportert. Niger har også en representant i IAEAs styre.  

IAEA har siden januar 2020 bedt Iran om tilgang til å inspisere to anlegg hvor det er mistanke om spor av kjernefysisk materiale, uten å lykkes. Anleggene det er snakk om er ikke del av 2015-avtalen, men mistenkes for å være del av Irans kjernefysiske aktivitet før 2003. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA og at resolusjonen er basert på rykter og falsk etterretningsinformasjon. De mener videre at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. I juni 2020 vedtok IAEAs styre en resolusjon med krav om å gi IAEA tilgang til anleggene. Det var Frankrike, Tyskland og Storbritannia fremmet resolusjonen. Kina og Russland stemte imot. Niger og Sør-Afrika stemte avholdende. I slutten av august 2020 ga Iran allikevel IAEA tilgang til de to anleggene for å vise samarbeidsvilje med organisasjonen. 

Niger er med i den atomvåpenfrie sonen i Afrika og støtter varmt opp om denne. De understreker samtidig at det i sonen er tillatt med bruk av atomenergi til fredelige formål.  

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Niger på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

25 130 810

mennesker i Niger

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 3 4 5 6 4

6,5

barn per kvinne i Niger

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
51 52 53 54 55 56 57 58 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 79 80

80

barn dør per 1000 levendefødte i Niger

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

1

1 279

BNP per innbygger i PPP-dollar i Niger

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

1 7 3 4 5
6 7 8 9 10

1,7

av 10 personer er underernærte i Niger

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

0

0,10

tonn CO2-utslipp per person i Niger

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 9 9 10

7,9

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Niger

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
0 7 8 9 10

5,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Niger

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 5 5
6 7 8 9 10

3,5

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Niger

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5

5

er forventet antall år i skolen i Niger

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

6

0,642

GII-indeksen i Niger

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,1

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Niger

Abonner på nyhetsbrev: