Polen
Polen er en republikk i Europa, ved sørenden av Østersjøen. I areal er landet noe mindre enn Norge. Visste du at et av Europas eldste universiteter ligger i Polen? Det jagellonske universitet ble etablert i Kraków i 1364. Her er alt du bør vite om Polen.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Warszawa
-
Befolkning
- Polakker 97 %, schlesiere 1 %, tyskere/ukrainere/andre 2 % (2011)
-
Språk
- Polsk (offisielt) 98 %, schlesisk 1 %, andre/uspesifiserte 3 % (2011) (tallene kommer fra en spørreundersøkelse, totalen er mer enn 100 % fordi folk oppga mer enn ett språk.)
-
Religion
- katolikker 85 %, protestanter 0,4 %, uspesifiserte 13 % (2020)
-
Innbyggertall
- 38 039 101
-
Styreform
- Parlamentarisk republikk
-
Areal
- 312 680 km2
-
Myntenhet
- Złoty
-
BNI pr innbygger
- 43 269 PPP$
-
Nasjonaldag
- 11.november
-
Andre landsider
Geografi
Polen er et forholdsvis flatt land. Dets eneste høydelandskap ligger ved Karpatene i sør, der fjellkjeder strekker seg langs grensene til Slovakia og Ukraina. I lavlandet er det mye landbruksjord og skog. Dette er landets største naturressurser. Den lengste elven, Wisla, renner gjennom Polens viktigste byer. Klimaet i Polen er kontinentalt, og varierer med årstidene. Generelt er det tørrere i øst og mer regn i vest.
Luftforurensning fra kulldrevet energi, sur nedbør og avskoging er Polens tre største miljøutfordringer. Av de 50 byene i Europa med dårligst luftkvalitet, er 33 av dem i Polen. Bedre luftkvalitet er derfor en prioritet, men polske myndigheter er nølende rundt å kutte den store kullproduksjonen sin. Polen har fokusert spesielt på havvind som fornybar energikilde. Miljøsituasjonen i landet har likevel blitt mye bedre siden slutten av 1980-tallet.
Historie
De eldste sporene etter mennesker i det som i dag er Polen, stammer fra steinalderen. Staten Polen oppstod for første gang på 900-tallet. Landets beliggenhet har gjort det utsatt, og landets grenser har flyttet seg flere ganger. Etter en storhetstid mellom 1500- og 1700-tallet ble Polen delt mellom ulike stormakter, og gikk dermed i oppløsning. Frem til slutten av 1. verdenskrig fantes ikke landet Polen.
Polen var et av de landene som ble hardest rammet under andre verdenskrig. Polen var dessuten også det første landet som ble underlagt tysk kontroll. I løpet av de seks årene krigen varte ble tjue prosent av landets befolkning, halvparten av dem jøder, drept. Etter andre verdenskrig ble Polens grenser igjen endret. Store områder forble sovjetisk territorium, og som erstatning tok Polen over områder i Tyskland.
I etterkrigstiden ble Polen et kommunistisk diktatur, og politikken ble styrt av Sovjetunionen. På tross av diktaturet forekom det demonstrasjoner for økt demokratisering og levestandard. På 1980-tallet førte protestene til at den første frie fagforeningen i Øst-Europa ble dannet. Den het Solidaritet, og ble ledet av Lech Walesa. På slutten av 1980-tallet holdt økonomien på å gå i oppløsning, og Solidaritet og myndighetene forhandlet frem det første frie valget i et kommunistland. Valget ble holdt i 1989, og Walesa ble landets første demokratiske president i 1990. Dette skjedde samtidig med kommunismens fall i resten av Øst-Europa. Polen var et av de første landene i Øst-Europa til å slutte seg til NATO og EU.
Som følge av krigen i Ukraina i 2022, ble Polen en viktig ressurs på grunn av beliggenheten sin. Etter å ha innført EUs sanksjoner mot Russland, ble Polen en viktig passasje for leveranser av våpen og militært utstyr til Ukraina. 1,3 millioner ukrainere søkte dessuten om beskyttelse i Polen.
Økologiske fotavtrykk
2,8
Samfunn og politikk
Polen er en parlamentarisk republikk. Den lovgivende makten ligger hos parlamentet som er delt i to kamre. Den utøvende makten deles av regjeringen og presidenten. Presidenten er landets statsoverhode, men mesteparten av makten ligger hos regjeringen og statsministeren.
Politikken domineres av to partier som utgikk fra Solidaritet; Lov og rettferdighetspartiet (PIS) og Borgerplattformen (PO). PIS er nasjonalistisk, EU-kritisk og verdikonservativt. PO er et liberalt og Europa-vennlig parti. Skillelinjene går ofte i verdispørsmål, som familiepolitikk, abort og synet på samkjønnet ekteskap.
Etter at PIS fikk flertall ved valget i 2015 har Polen distansert seg fra å være et demokratisk samfunn. Polske myndigheter har innført lover som begrenser pressefriheten og rettssikkerheten. Reformene har møtt stor motstand nasjonalt og internasjonalt. Store demonstrasjoner har gjort at enkelte lovforslag har måttet trekkes tilbake, og EU har truet med å frata Polen stemmerett i EU.
Kvinner og LHBT-personer opplever diskriminering og politisk kontroll, ifølge Amnesty Internationals rapporter. De har økt overvåkningen av sårbare minoriteter som kvinner og homofile. I noen deler av landet har de også innført “LHBT-ideologi-frie soner”. Den polske justisministeren ytret i 2020 at Polen ønsket å trekke seg fra Europarådets Istanbul-konvensjon, som jobber for å bekjempe vold mot kvinner og i nære relasjoner.
Under valget i 2019 mistet PIS flertallet i Senatet, hvilket har begrenset partiets makt. Valgdeltakelsen i Polen har vært under 50% siden 1990-tallet.
Menneskelig utvikling
33 av 188
Økonomi og handel
Tradisjonelt har Polen vært et jordbruksland. Landbruk er fortsatt viktig, selv om primærnæringen i dag er service. Landet har også en godt utbygd tungindustri og kullproduksjon. Som følge av krigen i Ukraina har Polen stanset all import av kull og gass fra Russland. De importerer nå kull fra USA og Kina, og gass fra Qatar og USA.
I etterkrigstiden hadde Polen planøkonomi, og staten eide industrien. Produksjonen av varer var lite effektiv, og det var varemangel, korrupsjon og ulovlig handel på svartebørsen. I årene etter den raske overgangen til markedsøkonomi falt bruttonasjonalprodukt (BNP) på grunn av den lite effektive produksjonen. Dette førte til stor arbeidsledighet, og den polske levestandarden var mye lavere enn i Vest-Europa.
Fra 1992 har økonomien vokst jevnt. I dag er arbeidsledigheten omtrent som i andre EU-land, men lønnsnivået er fremdeles lavt. Dette gjør at en del polakker arbeider i andre EU/EØS-land. Likevel er levestandarden i ferd med å ta igjen gjennomsnittet i EU, og økonomien har de siste årene vokst raskere enn EU-gjennomsnittet. Polens økonomi er nå den sjette største i Europa.
Omtrent 300 selskaper i Polen har norske eierinteresser, og Polen har opprettholdt et nært politisk og økonomisk samarbeid med Norge i lang tid.
Kart
Statistikk
Statistikk for Polen på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
41 026 067
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,5
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
4
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
43 269
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
7,37
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
8,0
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
8,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,109
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
