[[suggestion]]
Russland
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 77,7 %, tatarer 3,7% ukrainere 1,4 %, basjkirer 1 %, tsjuvasjer 1 %, tsjetsjenere 1 %, andre/uspesifiserte 14 ,1% (2010 est)

Språk

Russisk (offisielt) 86 %, tatarisk 3 %, tsjetsjensk 1 %, andre 10 % (2010)

Religion

Russisk-ortodokse 15-20 %, muslimer 10-15 %, andre kristne 2 % (2006)

Innbyggertall

143 964 709 (2018)

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 250 km²

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

24 789 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens største land og stekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør, og danner det som har blitt en naturlig grense mellom Europa og Asia.

Landets nordlige asiatiske del består av den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået. Med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene har størstedelen av Russland et typisk innlandsklima, med relativt lite nedbør og store temperaturforskjeller. Vintrene er lange og kalde, mens somrene er korte og varme.

Miljøproblemene er store etter en voldsom industrialisering i sovjettiden. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av ukontrollert hogst og jorderosjon.

Historie

På 1000-tallet fvt. oppstod den første statsdannelsen i Russland. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og riket ble et handelssentrum som fikk kontroll over store russiske områder. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet, vokste fyrstedømmet Moskva fram. Riket ekspanderte de neste 500 årene, og i 1721 døpte Peter den Store riket til Det russiske imperiet.

Eneveldet fortsatte de neste hundreårene, inntil uro og store sosiale forskjeller innad førte til den russiske revolusjonen i 1917 der tsaren ble avsatt. Samme år tok kommunistene (bolsjevikene) makten under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt ut borgerkrig mellom bolsjevikenes røde arme og den hvite arme, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921, og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

Josef Stalin styrte Sovjetunionen diktatorisk fra 1924–1953. Millioner av mennesker døde i arbeidsleire, ble henrettet eller forvist. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden kjempet Sovjetunionen en maktkamp mot USA som kalles den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustingen. Etter flere år med ustabilitet og økonomisk nedgang ble  Sovjetunionen oppløst i 1991. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 2

3,3

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 3,3 jordkloder.

Samfunn og politikk

Russland er en republikk hvor presidenten velges for seks år av gangen. Presidenten har stor makt som statsoverhode og militærets øverstkommanderende, og utnevner høytstående embetsmenn. Statsministeren utnevnes av presidenten, men godkjennes av Statsdumaen. Underhuset Statsdumaen utgjør sammen med overhuset Føderasjonsrådet nasjonalforsamlingen.

Regionene i føderasjonen har varierende grad av indre selvstyre, men i de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt. Gjennom 1990-tallet ble det gjennomført reformer innenfor samfunnsliv, politikk og økonomi. Landet står fremdeles overfor utfordringer som sosiale og økonomiske forskjeller mellom regioner, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati.

Vladimir Putin har dominert politikken i to tiår. Han var statsminister i 1999, president fra 2000–2008, statsminister 2008–2012 og president fra 2012. Demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall har stanset. Ytrings- og pressefriheten er begrenset og valgene kritiseres av internasjonale observatører.

Russland er en sentral aktør i internasjonal politikk. Landet er ett av fem faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet markert seg ved å involvere seg i Syria og annektere Krimhalvøya. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA og for attentater i Storbritannia. Alt dette forverrer forholdet til Vesten.

Menneskelig utvikling

16

48 av 186

Russland er nummer 48 av 186 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Russland innførte markedsøkonomi etter Sovjetuniones planøkonomi og overgangen førte  til store økonomiske svingninger. Omfattende reformer kunne ikke hindre at tusenvis av bedrifter gikk sterkt tilbake, og fattigdommen økte dramatisk på midten av 1990-tallet. I dag står landet fremdeles overfor utfordringer fra Sovjettiden, som stor arbeidsledighet og en ensartet og utdatert industri.

Likevel har Russland en av verdens største økonomier. Landet har enorme naturressurser, og besitter verdens største gassreserver og noen av de største sammenhengende skogområdene. Landet er også verdensledende innen oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av annekteringen av Krim, samtidig som oljeprisene falt kraftig. Dette rammet Russland svært hardt. Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer, som olje og naturgass, gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Tyskland, USA, Storbritannia og Kina er landets viktigste handelspartnere.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2020/21 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Iran og atomspørsmålet). Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Russland er en stormakt og ønsker mer innflytelse internasjonalt enn landet har i dag. Russland søker å beholde mest mulig innflytelse i de gamle sovjetrepublikkene, og ønsker derfor ikke at disse skal bli medlemmer av EU eller NATO. Russland er generelt mer skeptisk til at FN skal gripe inn mot enkeltland enn det Vesten er. Landet er ikke redd for å stå alene i uenigheter i Sikkerhetsrådet, og får ofte følge av Kina hvis innvendingene gjelder nasjonal suverenitet, trusler mot sittende regimer og det som landet betrakter som overdrevet press for demokrati og menneskerettigheter. 

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handelspartnere. Forholdet til USA har gått opp og ned gjennom historien, og har blitt noe verre etter Putins siste gjeninntreden som president i 2012, og Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014. Landene er for tiden involvert i en stadig skarpere konfrontasjon om atomnedrusting, og er også svært uenig om konfliktene i Syria og Jemen. I 2018 la Russland ned veto i FNs sikkerhetsråd mot et amerikansk forslag om å fordømme Iran for å ha brutt våpenblokaden mot houthi-opprørerne i Jemen. Dette vetoet var medvirkende til at USA trakk seg fra atomavtalen med Iran i 2015. 

Forholdet til Storbritannia er dårlig etter en del episoder de siste årene med gjensidige anklager om spionasje og anklager om attentatforsøk mot russiske avhoppere på britisk jord. Russland og Frankrike står langt fra hverandre i synet på menneskerettigheter og spørsmålet om hvor stor rolle FN bør spille i verden. Landene har imidlertid en forholdsvis god dialog om mange andre saker. Frankrike har solgt en del avansert militært materiell til Russland, noe USA og andre vestlige land ikke er veldig begeistret for. 

Tips

Russland er en av vetomaktene som inngikk atomavtalen med Iran i 2015. Landet er sterkt kritisk til at USA har trukket seg fra avtalen, og mener avtalen må bevares og videreføres. Russland deltar foreløpig ikke i den alternative handelsmekanismen (INSTEX) som skal dempe effektene av de amerikanske sanksjonene mot firmaer som fortsetter å handle med Iran. Ifølge initiativtakerne til INSTEX i EU (Tyskland, Frankrike og Storbritannia), kan russisk deltakelse i ordningen være avgjørende for muligheten til å inkludere salg av olje – ett av de sentrale iranske kravene for å støtte opp om INSTEX, og for at de skal avstå fra videre økning i anrikningen av uran. 

Russland har oppfordret Iran til å forbli i atomavtalen, og har generelt et godt forhold til landet. Russland er svært takknemlig for Irans støtte til Assad-regimet i borgerkrigen i Syria, og ønsker ikke at Vesten skal legge et altfor sterkt press på Iran om å trekke seg ut av de regionale konfliktene i Midtøsten.  

Russland har spilt en viktig rolle i utviklingen av Irans atomprogram, og spesielt i årene etter den kalde krigen var det mange arbeidsledige russiske vitenskapsmenn som tilbød sine tjenester til den iranske staten. I Vesten eksisterer det en oppfatning om at russiske bidrag til det iranske atomprogrammet i årene fram mot 2005, i stor grad bidro til at programmet også fikk en militær dimensjon. Også i årene etter mener vestlig og israelsk etterretning å kunne spore russiske eksperters deltakelse i iranske prosjekter som kan berøre atomvåpen. Russland avviser anklagene om å bidra til dette, og peker på at et stort antall selskaper både fra Vesten og andre verdensdeler har vært involvert i det iranske atomindustrien i den samme perioden. 

I henhold til avtaler med Iran, har Russland en langtidskontrakt for levering av drivstoff til Irans eneste sivile atomenergireaktor (Bushehr). Avtalen fastslår at brukt drivstoff fra Bushehr skal returneres til Russland. Da atomavtalen ble inngått i 2015, sendte Iran store deler av sin lavanrikede uran (98%) til oppbevaring i Russland.          

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har siden januar 2020 bedt Iran om tilgang til å inspisere to anlegg hvor det er mistanke om spor av kjernefysisk materiale, uten å lykkes. Anleggene det er snakk om er ikke del av 2015-avtalen, men mistenkes for å være del av Irans kjernefysiske aktivitet før 2003. Iran mener at de har etterfulgt alle krav fra IAEA. De mener videre at undersøkelser relatert til aktivitet før 2015 faller utenfor atomavtalens rammer. I juni 2020 vedtok IAEAs styre en resolusjon med krav om å gi IAEA tilgang til anleggene. Det var Frankrike, Tyskland og Storbritannia fremmet resolusjonen. Russland og Kina stemte imot under avstemningen. Iran ga til slutt IAEA tilgang til de to anleggene i august 2020 for å vise fortsatt samarbeidsvilje med organisasjonen. 

Russland var blant de opprinnelige landene til å foreslå opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten, da dette ble lagt inn som ett av premissene for den varige forlengelsen av Ikkespredningsavtalen i 1995. Russland mener nå at det ikke er nødvendig at alle landene i regionen må være enige før sonen opprettes. Å skulle vente på Israels krav om at vesentlige sikkerhetsspørsmål i regionen må være løst før sonen opprettes, betegnes om «uproduktivt» og «sært». FNs generalsekretær inviterte i november 2019 utvalgte land til den første konferansen i spørsmålet om en atomvåpenfri sone i Midtøsten. Russland deltok, men USA og Israel møtte ikke opp. Konferansen vedtok en politisk erklæring og skal fortsette å møtes årlig. 

Sammen med USA er Russland i dag verdens største atomvåpenstat, og det svenske forskningsinstituttet SIPRI regner med at landet har ca. 6375 atomstridshoder i sitt nåværende arsenal. Dette er 85% færre atomstridshoder enn landet hadde under den kalde krigen. Reduksjonen kommer som et resultat av konkrete nedrustningsavtaler inngått bilateralt med USA. 

Selv om Russland uttrykker generell støtte til ideen om en atomvåpenfri verden, er landet i likhet med de andre atomvåpenstatene i gang med å modernisere sitt militærprogram. Dette gjelder for russernes del blant annet utvikling av såkalte hypersoniske atomvåpen, som skal kunne trenge gjennom ethvert rakettforsvar som USA og andre land måtte ha i fremtiden. Russland anklager USA for å ha brutt eksisterende nedrustningsavtaler for mellomdistanseraketter (INF-avtalen), og gir Vesten skylden for at denne og andre avtaler nå enten blir brutt eller opphevet.  

På toppen av denne utviklingen kommer også USAs valg av konfrontasjon framfor forhandling overfor Irans atomprogram. Der stiller Russland seg svært kritiske til at USA ensidig har trukket seg ut av avtalen. Landet oppfordrer alle parter til atomavtalen til å gjøre sitt ytterste for å bringe situasjonen under kontroll.  

Til tross for at USA formelt er ute av avtalen, har landet våren 2020 forsøkt å gjøre endringer i en av avtalens bestemmelser, nemlig den generelle våpenembargoen på Iran. Embargoen skal etter atomavtalen utløpe i oktober 2020, men USA motsetter seg dette av hensyn til sikkerhetssituasjonen i Midtøsten. USA fremmet i august 2020 en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som foreslo å forlenge embargoen, men tapte i avstemningen og sier de nå vil gjeninnføre FNs sanksjoner fra 2005. Russland stiller seg meget kritisk til USAs initiativ og uttalte i et møte i FNs sikkerhetsråd 30. juni 2020 at «USA har ansvaret for krisen som vi ser i dag». Atomavtalen har sine mangler, mente Russland, men den ble inngått på betingelse av at embargoen utløper i oktober, dersom Iran etterlever sine forpliktelser - noe de har gjort. At USA nå forsøker å endre dette er ifølge Russland uhørt og kun egnet til å skape uro i regionen.   

Kart

Statistikk

Her finner du statistikk for Russland på mange områder, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år). Du kan også sammenligne med et annet land. Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

145 934 462

mennesker i Russland

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Russland

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6

6

barn dør per 1000 levendefødte i Russland

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

7

24 789

BNP per innbygger i PPP-dollar i Russland

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Russland

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 8

11,86

tonn CO2-utslipp per person i Russland

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Russland

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 personer har tilgang til rent vann i Russland

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Russland

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Russland

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

3

0,255

GII-indeksen i Russland

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

4 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Russland

Abonner på nyhetsbrev: