[[suggestion]]
Russland

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 77,7 %, tatarer 3,7 % ukrainere 1,4 %, basjkirere 1 %, tsjuvasjere 1 %, tsjetsjenere 1 %, andre/uspesifiserte 14,1 % (2010 est.)

Språk

Russisk (offisielt) 86 %, tatarisk 3 %, tsjetsjensk 1 %, andre 10 % (2010 est.)

Religion

Russisk-ortodokse 15-20 %, muslimer 10-15 %, andre kristne 2 % (2006 est.)

Innbyggertall

142 320 790 (2021)

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 242 km²

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

32 803 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens største land og stekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør, og danner det som har blitt en naturlig grense mellom Europa og Asia. Øst for Uralfjellene finner man den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået.

Grunnet landets størrelse er det stor variasjon i både landskapet, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet i de ulike områdene. Likevel har størstedelen av Russland, med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene, et typisk innlandsklima. Her er det relativt lite nedbør og store temperaturforskjeller. Vintrene er lange og kalde, mens somrene er korte og varme.

Miljøproblemene er store etter en voldsom industrialisering i sovjettiden. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av ukontrollert hogst og jorderosjon. Store deler av landet er også dårlig egnet for jordbruk fordi klimaet er enten for kaldt eller for tørt.

Historie

Deler av det som er dagens Russland har vært bebodd av ulike grupperinger siden helt siden år 2000 fvt., men lite av datidens historie er dokumentert. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og riket ble et handelssentrum som fikk kontroll over store russiske områder. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet, vokste fyrstedømmet Moskva fram. Riket ekspanderte de neste 500 årene, og i 1721 døpte Peter den Store riket til Det russiske imperiet.

Eneveldet fortsatte de neste hundreårene, inntil uro og store sosiale forskjeller innad i imperiet førte til den russiske revolusjonen i 1917 der tsaren ble avsatt. Samme år tok kommunistene (bolsjevikene) makten under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt ut borgerkrig mellom bolsjevikenes røde arme og den hvite arme, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921, og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

Josef Stalin styrte Sovjetunionen diktatorisk fra 1924–1953. Millioner av mennesker døde i arbeidsleire, ble henrettet eller forvist. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden kjempet Sovjetunionen en maktkamp mot USA som kalles den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustingen. Etter flere år med ustabilitet og økonomisk nedgang, ble Sovjetunionen oppløst i 1991. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer, og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

I årene etter at Vladimir Putin kom til makten i Russland i 1999, har landet på ny involvert seg militært i andre land, slik som i Georgia, Syria og Ukraina. I 2014 annekterte Russland Krimhalvøya fra Ukraina, og iverksatte en storskala invasjon av landet i 2022.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 1

3,2

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 3,2 jordkloder.

Samfunn og politikk

Russland er formelt sett en republikk, der presidenten skal velges for seks år av gangen. Presidenten har stor makt som statsoverhode. Han er militærets øverstkommanderende og utnevner høytstående embetsmenn. Statsministeren utnevnes av presidenten, men godkjennes av nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av underhuset kalt Statsdumaen og overhuset kalt Føderasjonsrådet.

Regionene i føderasjonen har varierende grad av indre selvstyre, men i de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt. Gjennom 1990-tallet ble det gjennomført reformer innenfor samfunnsliv, politikk og økonomi. Landet står fremdeles overfor  en rekke utfordringer, slik som sosiale og økonomiske forskjeller mellom regioner, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et autoritært styresett med lite respekt menneskerettigheter. Ytrings- og pressefriheten er begrenset, og internasjonale observatører sier valgene er manipulert.

Demokratiseringsprosessen, som startet etter Sovjetunionens fall, stanset etter at Vladimir Putin kom til makten. Putin har dominert politikken i over to tiår. Han var statsminister i 1999, president fra 2000–2008, statsminister 2008–2012, og er den nåværende presidenten siden valget i 2012. Neste presidentvalg skal holdes først i 2024. En grunnlovsendring i Putins regi, har åpnet opp for at Putin kan gjenvelges nok en gang.

Russland er en sentral aktør i internasjonal politikk. Landet er ett av fem faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet markert seg ved å involvere seg militært i Syria og i Ukraina. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA, og for attentater i Storbritannia. Alt dette har gjort at forholdet til Vesten konfliktfylt.

Menneskelig utvikling

16

50 av 188

Russland er nummer 50 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Etter Sovjetunionens fall har Russland beveget seg fra planøkonomi mot markedsøkonomi. Reformene på 1990-tallet førte til økonomisk kaos, hvor arbeidsledigheten steg, fattigdom ble mer utbredt, korrupsjon og kriminalitet økte og mange bedrifter ble tvunget til å legge ned. Utover 2000-tallet ble det innført nye reformer som bedret den økonomiske situasjonen for landet, men overgangen til markedsøkonomi har blitt bremset og de sosiale forskjellene innad i befolkningen er fortsatt store.

I dag er Russland en av verdens største økonomier. Landet har enorme naturressurser, og besitter verdens største gassreserver, og noen av de største sammenhengende skogområdene. Landet er også verdensledende innen oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av annekteringen av Krimhalvøya fra Ukraina, samtidig som oljeprisene falt kraftig. Etter Russland invaderte Ukraina i 2022, ble det innført enda kraftigere sanksjoner. Dette rammet Russland svært hardt. Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer, som olje og naturgass, gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Tyskland, USA, Storbritannia og Kina er landets viktigste handelspartnere.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Demokratibedømming er hentet fra Freedom House.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Russland er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.  

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Russland er en tidligere supermakt og ønsker seg tilbake til den posisjonen de hadde før kollapsen av Sovjetunionen. De ser på seg selv som en motvekt til den USA-dominerte vestlige verdensordenen, og ønsker å redusere USA og de vestlige maktenes innflytelse globalt. Landet er ikke redd for å stå alene i uenigheter i Sikkerhetsrådet, men bygger ofte allianser med andre land som, i likhet med de selv, ikke ønsker å samarbeide med USA og de vestlige maktene.  

Etter at vestlige land påla Russland sanksjoner som følge av okkupasjonen av Krim-halvøya i 2014, har Russland i større grad søkt samarbeid med land i blant annet Afrika. For Russland er de afrikanske landene viktige markeder for russiske våpen og matvarer slik som korn. De afrikanske landene kan på sin side dra nytte av russiske investeringer, militære tjenester og utstyr, samt tilgang på det russiske markedet for sine råvarer. Til tross for dette samarbeidet, var det kun Eritrea som støttet Russland under avstemningen i FNs Generalforsamling om Russlands invasjon av Ukraina. Gabon, Ghana og Kenya som også sitter i Sikkerhetsrådet stemte for å fordømme Russland.  

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handels- og samarbeidspartnere. Både Russland og Kina er ofte opptatt av å snakke om viktigheten av suverenitetsprinsippet, og er negative til at FN skal legge seg opp i lands interne anliggende. De mener at de vestlige maktene prøver å påtvinge resten av verden sine verdier, slik som menneskerettigheter og demokrati. De to landene er raske med å true med veto om Sikkerhetsrådet vurderer å intervenere i et land.  

Forholdet til USA og andre vestlige land har blitt betydelig forverret de siste årene. Spesielt etter at Russland iverksatte en storskala invasjon av Ukraina i 2022, og USA og EU svarte med kraftige økonomiske sanksjoner.  Storbritannia og Frankrike er, på lik linje med de andre vestlige maktene i Sikkerhetsrådet, nære samarbeidspartnere med USA, og stiller seg derfor ofte på USAs side om det er uenighet mellom USA og Russland. 

Tips 

FNs fredsoperasjon MINUSMA har vært til stede i Mali siden 2013. Operasjonen har hatt et mandat som har vært enstemmig vedtatt i FNs Sikkerhetsråd i flere år. Men, i årets avstemning om fornyelse av mandatet avstod Russland og Kina fra å stemme. Russland begrunnet sin avståelse med at resolusjonen er for inngripende og legger for sterk vekt på menneskerettigheter i forhold til sikkerhet og stabilitet. Russland er opptatt av at FN ikke blander seg inn i konflikten i Mali på en måte som går på tvers av Malis rett til selvbestemmelse. 

Russland fremhever Malis rett til selvbestemmelse også når det gjelder arbeidet med fred og sikkerhet i landet. Landet har flere ganger sagt at Mali har rett til selv å velge sine partnere i arbeidet med å sikre freden i eget land. Underforstått at dersom Mali ikke mener at Frankrike er riktig partner til å hjelpe dem, står de fritt til å velge andre - for eksempel Russland.  

Ved diskusjoner med vestlige makter, har Russland også nevnt at en del av bakgrunnen til at Mali som tidligere var et sterkt land i dag er sårbart, er blant annet de mange årene med kolonihistorie som vestlige land står ansvarlige for. 

I tillegg gjør Russland ofte oppmerksom på at det er etterspillet av den mislykkede vestlige innblandingen i Libya som har forsterket mye av uroen og konflikten som vi ser i Sahel og Mali i dag. På bakgrunn av det er Russland motstandere av en ny internasjonal militær aksjon i Mali.  

Ifølge Russland har den franske og europeiske uttrekningen som de mener ble gjort uten forvarsel og dialog med Malis myndigheter, ytterligere forverret stabiliteten og sikkerheten i Mali. 

Myndighetene i Mali har bekreftet å ha inngått en militær samarbeidsavtale med Russland for hjelp til blant annet å bekjempe terrorgrupper, men de har ikke bekreftet tilstedeværelsen av russiske leiesoldater. Men ifølge flere kilder skal det være leiesoldater fra Wagner-gruppen som har tilknytning til Russland i Mali. Det foreligger rapporter om at Wagner også er til stede i Libya, Sudan, og Den sentralafrikanske republikk. Wagners tilstedeværelse i Mali har vakt sterke negative reaksjoner blant vestlige land. 

Det har også kommet anklager om at Malis militære i samarbeid med Wagner-gruppen er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene og drap på sivile. Flere land i Rådet og særlig Frankrike, mener at disse må etterforskes av uavhengige eksperter fra FN. Russland mener derimot at mange av påstandene er forsøk på svartmaling, og at en granskning er utelukkende myndighetene i Mali sitt ansvar og ikke noe andre skal blande seg i. 

Selvbestemmelse er også argumentet som brukes når Russland mener at det er kun Malis myndigheter som har grunnlag til å bestemme når det skal avholdes valg. Dersom myndighetene mener at sikkerhetssituasjonen ikke ligger til rette for å avholde valg i hele landet for øyeblikket, er det rett og rimelig at et valg utsettes. Et forhastet valg under eksternt press vil i verste fall kunne føre til videre destabilisering av Mali. 

Når det gjelder utvikling og statsbygging er Russland enige i at det er viktig, men med forbehold om at det er fred i landet. Det er vanskelig for en stat å tilby tjenester til sin befolkning mens terrorgrupper herjer. Fred og sikkerhet må komme først. Russland mener at Sikkerhetsrådet bør ha større forståelse for- og sympati med Mali som forsøker å sikre freden i eget land. Russland mener det er leit at russiske forsøk på å hjelpe Mali med å sikre fred og sikkerhet blir systematisk oversett av vestlige makter.  

Noen land i Sikkerhetsrådet har forsøkt å få Sikkerhetsrådet til å anerkjenne koblingen mellom klima og konflikt. Russland er uenige. De mener ikke at man kan si at klima er en direkte årsak til konflikt, og mener at klima derfor bør diskuteres andre steder enn i FNs Sikkerhetsråd.  

Det er sannsynlig at den russiske angrepskrigen mot Ukraina blir nevnt også i dette møtet, til tross for at det handler om Mali og ikke Ukraina. Mange er opptatt av at krigen forsterker matvarekrisen over hele verden, at drivstoffprisene øker og at mange land ikke får handlet med Russland på grunn av internasjonale sanksjoner. Russland mener derimot at det er helt irrelevant og uaktuelt å diskutere Ukraina i denne sammenhengen, da fokus i dette møtet er å hjelpe Mali.

Kart

Statistikk

Statistikk for Russland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

145 805 944

mennesker i Russland

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Russland

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5

5

barn dør per 1000 levendefødte i Russland

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

9

32 803

BNP per innbygger i PPP-dollar i Russland

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Russland

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 7

11,80

tonn CO2-utslipp per person i Russland

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 7

9,7

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Russland

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 6 9 10

7,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Russland

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Russland

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Russland

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,203

GII-indeksen i Russland

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

5 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,5

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Russland

Abonner på nyhetsbrev: