[[suggestion]]
Russland
 

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Moskva

Etniske grupper

Russere 77,7 %, tatarer 3,7 % ukrainere 1,4 %, basjkirere 1 %, tsjuvasjere 1 %, tsjetsjenere 1 %, andre/uspesifiserte 14,1 % (2010 est)

Språk

Russisk (offisielt) 86 %, tatarisk 3 %, tsjetsjensk 1 %, andre 10 % (2010)

Religion

Russisk-ortodokse 15-20 %, muslimer 10-15 %, andre kristne 2 % (2006)

Innbyggertall

145 934 462 (2020)

Styreform

Føderal republikk

Areal

17 098 250 km²

Myntenhet

Rubel

BNI pr innbygger

28 213 PPP$

Nasjonaldag

12 juni

Andre landsider

Geografi

Russland er verdens største land og stekker seg over elleve tidssoner. Landet har store sletter i de sørlige områdene, tett barskog lenger nord og tundra langs den arktiske kystlinjen. Midt i landet strekker Uralfjellene seg fra nord mot sør, og danner det som har blitt en naturlig grense mellom Europa og Asia. Øst for Uralfjellene finner man den lavtliggende vestsibirske sletten og det sentralsibirske platået.

Grunnet landets størrelse er det stor variasjon i både landskapet, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet i de ulike områdene. Likevel har størstedelen av Russland, med unntak av de arktiske kystområdene og de sørlige slettene, et typisk innlandsklima. Her er det relativt lite nedbør og store temperaturforskjeller. Vintrene er lange og kalde, mens somrene er korte og varme.

Miljøproblemene er store etter en voldsom industrialisering i sovjettiden. En stor andel av landets ferskvann er uegnet som drikkevann. Omfattende utslipp fra tungindustri og radioaktiv forurensning fra 1950- og 60-tallet har gjort store områder ubeboelige, og flere skogsområder trues av ukontrollert hogst og jorderosjon. Store deler av landet er også dårlig egnet for jordbruk fordi klimaet er enten for kaldt eller for tørt.

Historie

Deler av det som er dagens Russland har vært bebodd av ulike grupperinger siden helt siden år 2000 fvt., men lite av datidens historie er dokumentert. Kievriket ble grunnlagt i dagens Ukraina på 800-tallet, og riket ble et handelssentrum som fikk kontroll over store russiske områder. Etter at mongolene invaderte Kiev på 1200-tallet, vokste fyrstedømmet Moskva fram. Riket ekspanderte de neste 500 årene, og i 1721 døpte Peter den Store riket til Det russiske imperiet.

Eneveldet fortsatte de neste hundreårene, inntil uro og store sosiale forskjeller innad i imperiet førte til den russiske revolusjonen i 1917 der tsaren ble avsatt. Samme år tok kommunistene (bolsjevikene) makten under ledelse av Vladimir Lenin. Det brøt ut borgerkrig mellom bolsjevikenes røde arme og den hvite arme, støttet av Storbritannia, USA, Frankrike og Japan. Bolsjevikene vant krigen i 1921, og i 1922 ble Sovjetunionen opprettet.

Josef Stalin styrte Sovjetunionen diktatorisk fra 1924–1953. Millioner av mennesker døde i arbeidsleire, ble henrettet eller forvist. Landet var på den seirende siden i andre verdenskrig, men led enorme tap. I etterkrigstiden kjempet Sovjetunionen en maktkamp mot USA som kalles den kalde krigen. Den kom til uttrykk i Korea- og Vietnamkrigen, Cubakrisen og atomvåpenopprustingen. Etter flere år med ustabilitet og økonomisk nedgang ble Sovjetunionen oppløst i 1991. Russland har siden gjennomgått omfattende reformer og har blitt Sovjetunionens politiske, økonomiske og militære arvtager.

Økologiske fotavtrykk

1 2 3 1

3,2

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Russland ville vi trenge 3,2 jordkloder.

Samfunn og politikk

Russland er en republikk hvor presidenten velges for seks år av gangen. Presidenten har stor makt som statsoverhode. Han er militærets øverstkommanderende og utnevner høytstående embetsmenn. Statsministeren utnevnes av presidenten, men godkjennes av nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen består av underhuset kalt Statsdumaen og overhuset kalt Føderasjonsrådet.

Regionene i føderasjonen har varierende grad av indre selvstyre, men i de siste årene har landet blitt mer sentralstyrt. Gjennom 1990-tallet ble det gjennomført reformer innenfor samfunnsliv, politikk og økonomi. Landet står fremdeles overfor utfordringer som sosiale og økonomiske forskjeller mellom regioner, omfattende korrupsjon, etniske spenninger og et uoversiktlig byråkrati.

Vladimir Putin har dominert politikken i to tiår. Han var statsminister i 1999, president fra 2000–2008, statsminister 2008–2012 og er den nåværende presidenten etter valget i 2012. Neste presidentvalg holdes i 2024, og etter en grunnlovsendring fra 2020 kan Putin gjenvelges i det valget. Demokratiseringsprosessen som startet etter Sovjetunionens fall har stanset. Ytrings- og pressefriheten er begrenset, og internasjonale observatører sier valgene er manipulert. 

Russland er en sentral aktør i internasjonal politikk. Landet er ett av fem faste medlemmer i FNs sikkerhetsråd. De siste årene har landet markert seg ved å involvere seg i Syria og annektere Krimhalvøya. Russland anklages også for å ha påvirket presidentvalget i USA og for attentater i Storbritannia. Alt dette forverrer forholdet til Vesten.

Menneskelig utvikling

16

51 av 188

Russland er nummer 51 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Etter Sovjetunionens fall har Russland beveget seg fra planøkonomi mot markedsøkonomi. Reformene på 1990-tallet førte til økonomisk kaos, hvor arbeidsledigheten steg, fattigdom ble mer utbredt, korrupsjon og kriminalitet økte og mange bedrifter ble tvunget til å legge ned. Utover 2000-tallet ble det innført nye reformer som bedret den økonomiske situasjonen for landet, men overgangen til markedsøkonomi har blitt bremset og de sosiale forskjellene innad i befolkningen er fortsatt store.

I dag er Russland en av verdens største økonomier. Landet har enorme naturressurser, og besitter verdens største gassreserver og noen av de største sammenhengende skogområdene. Landet er også verdensledende innen oljeproduksjon, har rike mineralressurser og et omfattende landbruk.

I 2014 ble det innført økonomiske sanksjoner mot landet som følge av annekteringen av Krim, samtidig som oljeprisene falt kraftig. Dette rammet Russland svært hardt. Avhengigheten av et lite utvalg eksportvarer, som olje og naturgass, gjør landet svært sårbart for endringer i verdensøkonomien. Tyskland, USA, Storbritannia og Kina er landets viktigste handelspartnere.

Kilder

Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN. Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network. Demokratibedømming er hentet fra Freedom House.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2021/22 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten Iran har med USA og Israel, og atomvåpenspørsmålet). India er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Russland er en tidligere supermakt og ønsker seg tilbake til den posisjonen de hadde før kollapsen av Sovjetunionen. De utgjør en motvekt til den USA-dominerte vestlige verdensordenen, og ønsker å redusere USA og de vestlige maktenes innflytelse globalt. Landet er ikke redd for å stå alene i uenigheter i Sikkerhetsrådet, men bygger ofte allianser med andre land som, i likhet med de selv, ikke ønsker å samarbeide med USA og de vestlige maktene. Man kan ofte beskrive russisk politikk etter ordtaket “the enemy of my enemy is my friend.” 

Forholdet til Kina har blitt merkbart bedre de siste tiårene, og Kina er i dag en av Russlands viktigste handelspartnere. Både Russland og Kina mener at den nasjonale suvereniteten står sterkt, og er negative til at FN skal legge seg opp i lands interne anliggende. De mener at de vestlige maktene prøver å påtvinge resten av verden sine verdier, som menneskerettighetene og demokrati. De to landene er raske med å true med veto om Sikkerhetsrådet vurderer å intervenere i et land. 

Forholdet til USA har blitt betydelig forverret de siste årene. Samarbeid og kommunikasjon mellom de to landene er på et bunnpunkt siden den kalde krigen. Avtaler om atomnedrustning og begrensninger på visse typer missiler avsluttes, og handelen er kraftig redusert. Landene har dessuten de siste årene vært svært uenig om konfliktene i Ukraina, Syria og Jemen. Etter at Joe Biden tok over som president i USA har USA og Russland begynt samtaler om å fornye utdaterte atomavtaler mellom landene, men foreløpig er det lite bedring å spore. 

Storbritannia og Frankrike er, på lik linje med de andre vestlige maktene i Sikkerhetsrådet, nære samarbeidspartnere med USA og stiller seg derfor ofte på USAs side om det er uenighet mellom USA og Russland. Handel og kommunikasjon mellom disse landene er i dag begrenset. 

Russland ønsker et pragmatisk forhold med både Iran og Israel. Russland og Iran står hverandre svært nær, først og fremst fordi begge er kritiske til USA og den globale dominansen til de vestlige maktene. Russland er villig til å legge ned veto på vegne av Iran i Sikkerhetsrådet, og ønsker at landet skal kunne vokse seg større og mer innflytelsesrikt i regionen, da et sterkt Iran i Midtøsten vil gagne russiske interesser. 

Samtidig ønsker Russland å samarbeide godt med Israel. Russland og Israel har et nært bånd ettersom et stort antall russiske jøder i dag bor i Israel, samt at Russland kjøper militært utstyr av Israel for store summer. Israelsk samarbeid er dessuten positivt for Russlands allierte i Midtøsten, da spesielt Syria. 

Tips

Russland er i dag verdens største atomvåpenstat, og man beregner at landet har ca. 6200 atomstridshoder i arsenalet sitt. Russland har altså flere atomstridshoder enn USA, selv om det bare er snakk om noen 100-talls våpen. 

Inntil nylig samarbeidet USA og Russland om nedrustning av atomvåpenarsenalene sine, samt hadde inngått flere avtaler som skulle redusere den militære trusselen de utgjorde mot hverandre. Tilliten og samarbeidsklimaet mellom de to landene har dog fått seg en kraftig knekk de siste årene, og da Donald Trump satt med makten trakk han USA ut av flere slike avtaler. 

Russland er medlem av Ikkespredningsavtalen, og er egentlig pålagt å kvitte seg med alle sine atomvåpen. De reduserte antall våpen jevnt og trutt gjennom 80-og 90-tallet, men siden 2010 har det stoppet nesten helt opp. Russland er ikke medlem av Forbudsavtalen mot atomvåpen og planlegger heller ikke å bli det. De mener at atomvåpnene deres er en sikkerhetsgaranti de ikke kan gi opp, og at et globalt forbud bare er symbolpolitikk all den tid det er umulig å garantere at land ikke har hemmelige atomvåpen. 

Da atomavtalen ble inngått i 2015 var Russland svært positive. Som en nær partner til Iran ønsker Russland at landet skal slippe sanksjonene de er underlagt og dermed blomstre både politisk og økonomisk. Når så Trump trakk USA fra avtalen i 2018 ble Russland dypt skuffet og kritiserte USA krast for sin ansvarsløshet og uforutsigbarhet. Russland mente den gang og fremdeles i dag at avtalen må bevares og videreføres, og at det er USAs ansvar å betingelsesløst vende tilbake for at avtalen skal reddes. 

Siden 1995 er det blitt forsøkt opprettet en atomvåpenfri sone i Midtøsten, hvor Russland var blant de opprinnelige landene til å foreslå dette. Russland mener nå at det ikke er nødvendig at alle landene i regionen må være enige før sonen opprettes. Å skulle vente på Israels krav om bedrede relasjoner for en slik sone opprettes beskrives av Russland som «uproduktivt» og «sært». Da den første konferansen for en slik sone ble gjennomført i 2019 deltok Russland, men ikke USA og Israel. Konferansen vedtok en politisk erklæring og vedtok å fortsette og møtes årlig. 

Kart

Statistikk

Statistikk for Russland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

145 912 022

mennesker i Russland

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 7

1,8

barn per kvinne i Russland

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6

6

barn dør per 1000 levendefødte i Russland

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

8

28 213

BNP per innbygger i PPP-dollar i Russland

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer er underernærte i Russland

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 0

11,13

tonn CO2-utslipp per person i Russland

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
6 7 8 9 8

9,8

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Russland

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

1 2 3 4 5
6 7 6 9 10

7,6

av 10 personer har tilgang til rent vann i Russland

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Russland

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10
11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Russland

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,225

GII-indeksen i Russland

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,6

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Russland

Abonner på nyhetsbrev: