Slovakia
Slovakia ble delt fra Tsjekkoslovakia for andre gang i 1993, etter Sovjetunionens fall. Siden da har landet blitt demokratisert, og er et yndet mål for utenlandske investeringer.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bratislava
-
Etniske grupper
- Slovaker 80.7%, ungarere 8.5%, rom 2%, annet/uspesifisert 8.8% (2011)
-
Språk
- Slovakisk 78.6%, ungarsk 9.4%, rom 2.3%, andre/uspesifisert 9.8% (2011)
-
Religion
- Katolikker 62%, protestanter 8.2%, gresk-katolske 3.8%, andre/uspesifiserte 12.5%, ingen religion 13.4% (2011)
-
Innbyggertall
- 5 460 726 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 49 036 km2
-
Myntenhet
- Euro
-
BNI pr innbygger
- 33 010 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. januar
-
Andre landsider
Geografi
Store deler av Slovakia er fjell, og fjellkjeden Karpatene trenger gjennom de nordlige og sentrale delene med den høyeste toppen på 2655 m.o.h. Elver renner fra fjellene, mot slettelandskapet som preger landets sørlige del. De fleste mindre elvene munner ut i elven Donau. Landet har mange drikkevannskilder av høy kvalitet. Slovakia har et kontinentalt klima, med kald vinter og varm sommer. I de fjelldekte områdene er det både kjøligere og mer nedbør enn på slettelandet i sør, hvor hovedstaden Bratislava ligger.
I tidligere Tsjekkoslovakia var kull en vanlig energikilde, og luftforurensing i Slovakia er fremdeles et stort problem. Utslipp fra industrien er en stor trussel for miljøet, og svært helseskadelig for landets befolkning. Lungekreft er vanlig i de mest forurensede områdene. Store skogområder har blitt ødelagt av sur nedbør fra Polen og det tidligere Øst-Tyskland. Ørkenspredning forårsaket av jordbruk og gruvedrift er også et miljøproblem.
Historie
Slovakia sin statsdannelse regnes tilbake til det stormähriske riket på 800-tallet. Ved rikets ende rundt overgangen til 1000-tallet, ble slovakene en del av det ungarske kongeriket og Østerrike-Ungarn i nesten 1000 år. Etter første verdenskrig gikk Slovakia inn i en sammenslåing med Tsjekkia, og ble til Tsjekkoslovakia. I 1938 inngikk Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland en avtale om å dele opp landområdene i Tsjekkoslovakia. Dermed ble Slovakia en selvstendig stat i 1939.
Slovakia var alliert med Tyskland under andre verdenskrig. Tsjekkoslovakia ble gjenopprettet etter krigen, under innflytelse fra det Sovjetunionen. Mange slovakere ønsket fortsatt at Slovakia skulle være en selvstendig stat, og nasjonalismen levde videre gjennom hele den kalde krigen.
Den fredelige «Fløyelsrevolusjonen» i 1989 endte med at det kommunistiske diktaturet ble avviklet i Tsjekkoslovakia. I 1993 ble Slovakia og Tsjekkia delt, men landene fortsatte å ha tette bånd. Slovakia ble medlem av EU og forsvarsalliansen NATO i 2004.
I 2018 ble landet rystet av drapet på journalisten Ján Kuciak. Han hadde avdekket korrupsjon mellom myndighetene og organisert kriminalitet. Statsminister Robert Fico måtte gå av etter store demonstrasjoner som følge av krisen.
Økologiske fotavtrykk
2,6
Samfunn og politikk
Slovakia sin grunnlov kombinerer president og statsminister. Mesteparten av den utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen, som må ha tillit i nasjonalforsamlingen. Formelt utpeker presidenten statsministeren. Presidenten har vetomakt og utnevner dommere til grunnlovsdomstolen. Om nasjonalforsamlingen uttrykker mistillit til regjeringen, kan presidenten skrive ut nyvalg til nasjonalforsamlingen. Partisystemet er oppsplittet, og samarbeidsregjeringer har vært vanlig.
Slovakia styres demokratisk, men har store problemer med korrupsjon. Anklager om korrupsjon og protester mot EUs krisepakker har preget politikken.
De siste årene har nasjonalistiske krefter vokst. Dette utgjør en trussel mot minoriteter. Moderniseringen av økonomien har ført til mer økonomisk ulikhet. Pensjonister og rom (romfolk) har blitt hardest rammet. Slovakias omtrent 375 000 roma lever under svært vanskelige forhold, og de fleste bor i brakkeområder i utkanten av byene. Kun 22,7 prosent av representantene i nasjonalforsamlingen kvinner, mens en tredjedel av lederstillinger er besatt av kvinner.
Menneskelig utvikling
38 av 188
Økonomi og handel
Etter sovjettidens planøkonomi, har Slovakia gjennomført den vanskelige overgangen til markedsøkonomi. Overgangen gikk tregt, men landet var likevel et av EU-landene med sterkest økonomi da de ble medlem av EU i 2004. I årene etter EU-medlemskapet vokste økonomien ytterligere, og har siden stabilisert seg. Veksten skyldes mye at andre land ønsker å investere i landet.
Slovakias viktigste industri er bilproduksjon. I forhold til innbyggertall er Slovakia verdens største bilprodusent. Lave skatter har gjort landet attraktivt for utenlandske investorer. Siden slutten av 1990-tallet har industrien og jordbruket blitt mindre viktig, mens tjenestesektoren har vokst, og er nå rundt trefjerdedel.
Slovakia er avhengig av russisk olje og gass. Tsjekkia og øvrige EU-land er også viktige handelspartnere. Slovakias elver med forbindelse til andre europeiske elver, benyttes til gods- og passasjertransport. Myndighetene ønsker å utnytte landets sentrale posisjon på kontinentet ved å utvikle seg til et transportknutepunkt i Europa.
Kilder
Landguiden, CIA World Factbook, Store Norske Leksikon, Verdensbanken, UN Sustainable Development Goals Database
Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Slovakia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
5 460 726
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
6
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
33 010
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,4
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
5,70
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,6
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,191
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
