Sør-Korea
Sør-Korea ligger i Øst-Asia. På denne siden finner du alt du bør vite om landet. Er du interessert i den pågående konflikten med Nord-Korea, kan du lese mer om den her.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Seoul
-
Etniske grupper
- Koreanere
-
Språk
- Koreansk, engelsk
-
Religion
- Protestanter 20 %, buddhister 16 %, katolikker 8 %, ingen 57 % (2015) Mange praktiserer konfutsianisme uavhengig av religiøs tilhørighet
-
Innbyggertall
- 51 299 624 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 99 720 km²
-
Myntenhet
- Sørkoreansk won
-
BNI pr innbygger
- 46 889 PPP$
-
Nasjonaldag
- 15. august
-
Andre landsider
Geografi
Sør-Korea er et fjellrikt land på den sørlige delen av den koreanske halvøya. 70 prosent av landområdet er fjell. Langs østkysten stuper fjellene bratt ned i havet. I vest derimot, i det grunne Gulehavet, finnes det mange øyer og naturlige havner. Landet har monsunklima, med kalde, tørre vintre og varme, fuktige somre. Fra slutten av juni til august er det regntid, og mer enn halvparten av den årlige nedbøren faller i denne perioden. Bare de sørligste delene av landet har plussgrader om vinteren. Disse områdene blir ofte rammet av tyfoner.
Sør-Korea har i de senere år hugget ned mye skog, og de opprinnelige skogområdene er stort sett borte. Andre miljøproblemer i landet er sur nedbør, overfiske og forurensing av vann som følge av fabrikkutslipp. Luftkvaliteten er også dårlig i de største byene. I tillegg har Sør-Korea verdens niende høyeste klimagassutslipp.
Historie
Den koreanske sivilisasjonen er mer enn 4000 år gammel. Før andre verdenskrig var området en del av landet Korea, som ble samlet i år 668. Den geografiske plasseringen mellom Kina og Japan har preget historien; i mange århundrer hadde Kina størst innflytelse over den koreanske halvøya, men fra slutten av 1800-tallet fikk Japan overtaket. Landet var et japansk protektorat fra 1905 til andre verdenskrig sluttet.
Etter Japans nederlag i krigen ble Korea delt i to soner, som egentlig skulle være midlertidige. Sovjetunionen administrerte den nordlige sonen, USA den sørlige. Rivaliserende regjeringer ble etablert i de to landsdelene. I 1948 ble først Sør-Korea og så Nord-Korea selvstendige stater, og USA og Sovjetunionen trakk seg ut. Likevel fortsatte USA å spille en viktig rolle i Sør-Korea, både økonomisk, militært og politisk.
Koreakrigen brøt ut i 1950 etter nordkoreansk aggresjon. Mens USA og en FN-støttet styrker forsvarte Sør-Korea, fikk Nord-Korea militærstøtte av Kina og Sovjetunionen. Etter tre år endte krigen. Grensen var omtrent uendret, og 2,5 millioner mennesker hadde mistet livet. En fredsavtale mellom de to statene er enda ikke undertegnet, og grensen er en FN-administrert, demilitarisert sone.
Militærdiktatoren Park Chung-hee regjerte fra 1961-79. Først i 1988 tvang protester frem demokrati og en ny grunnlov som sikret menneskerettighetene.
Økologiske fotavtrykk
3,7
Samfunn og politikk
Sør-Korea er en enhetsstat med presidentstyre, der presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. Landet har vært demokratisk siden den nye grunnloven i 1988, som svekket presidentens makt og styrket parlamentets. Presidenten blir valgt for en periode på fem år, men kan ikke gjenvelges. Til tross for den nye grunnloven har presidenten fortsatt mye makt.
Forholdet til Nord-Korea preger politikken, og er også en demokratisk utfordring. Den nasjonale sikkerhetsloven forbyr «statsfiendtlige aktiviteter» og kontakt med nordkoreanere uten regjeringens tillatelse. Loven har lenge blitt brukt for å begrense politisk virksomhet og undertrykke opposisjonen. Nord-Korea sine atomprøvesprengninger og rakettoppskytinger har det siste tiåret ført til hardere krigsretorikk og fiendtlig holdninger mellom landene.
Tette bånd mellom politikere og ulike næringslivsledere har vært problematisk i Sør-Korea. Store korrupsjonsavsløringer har ført til at de to forrige presidentene er fengslet for underslag og bestikkelser. Tidligere president, Park Geun-hye, ble valgt i 2013 og var landets første kvinnelige president. I 2017 ble hun avsatt og samme år stilt for riksrett på grunn av korrupsjonsanklager. Hun soner nå en dom på 24 år. I mai 2017 ble den liberale Moon Jae-in fra Det demokratiske partiet valgt etter to presidentperioder med konservativt styre.
Menneskelig utvikling
19 av 188
Økonomi og handel
Sør-Korea har hatt en enorm økonomisk vekst etter Koreakrigen i 1950-53, og har gått fra å være et av verdens fattigste land til å bli en av verdens største økonomier. Dette har latt seg gjøre ved å kombinere statlig kontroll med markedsøkonomi, samt at de har importert råvarer som de videreutvikler til ulike eksportartikler. Sør-Korea har lite naturressurser, og både importerer og eksporterer veldig mye.
Landet er i dag en av verdens største skipsbyggingsnasjoner, og er også langt framme når det gjelder produksjon av biler og ulike petrokjemiske og avanserte elektroniske produkter. Sør-Korea er også en av de ledende fiskerinasjonene i verden, men den posisjonen er i dag truet på grunn av overfiske.
Sør-Koreas økonomi er dominert av store, familieeide grupper av foretak (konglomerater) som kalles chaebol. Hyundai og Samsung er to av dem. Landet ble hardt rammet av den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet, og av den internasjonale finanskrisen i 2008-2009. Siden da har økonomien stabilisert seg igjen.
Kilder
Landguiden, Store Norske Leksikon, BBC Country Profiles, CIA World Factbook. Befolkningstallene og HDI-indeksen er fra FN, Økologisk fotavtrykk er fra Global Footprint Network.
Kart
Statistikk
Statistikk for Sør-Korea på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
0
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
0,9
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
3
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
46 889
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
11,80
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,8
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,9
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,067
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
