Sri Lanka
Sri Lanka er en republikk i sørlige Asia og består av en hovedøy og mange småøyer. Mannarbukta og Palkstredet skiller Sri Lanka fra India. Her er alt du bør vite om Sri Lanka.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Colombo
-
Etniske grupper
- Singalesere 74.9%, srilankiske tamiler 11.2%, srilankiske maurere 9.2%, indiske tamiler 4.2%, andre 0.5% (2012)
-
Språk
- Singalesisk (offisielt og nasjonalt språk) 87%, tamil (nasjonalt språk) 28.5%, engelsk 23.8% (2012)
-
Religion
- Buddhister (offisiell religion) 70.2%, hinduer 12.6%, muslimer 9.7%, katolikker 6.1%, andre kristne 1.3% (2012)
-
Innbyggertall
- 21 497 306 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 65 610 km2
-
Myntenhet
- Srilankisk rupi
-
BNI pr innbygger
- 14 707 PPP$
-
Nasjonaldag
- 4. februar
-
Andre landsider
Geografi
Sri Lanka er en øy i Det indiske hav. Landskapet kan deles inn i tre hovedtyper: regnfullt lavland i sørvest, tørt lavland i nordøst og høylandet i sør. Det høyeste fjellet Pidurutalagala strekker seg 2524 moh, og ned renner elver i mange retninger. Langs kysten finnes sandstrender og laguner. Klimaet er tropisk og varmt, med små forskjeller mellom årstidene. I den sørvestlige delen er det varmt og fuktig, i nord er det tørt og svært varmt, og i høylandet i sør er det kaldere. Monsunregn gir østkysten nedbør om sommeren, og vestkysten nedbør om vinteren.
Sri Lankas største miljøproblem er rask avskoging. Dette har ført til jorderosjon, ødeleggelse av naturlige tilholdssteder for dyr og økt sårbarhet for flom. Myndighetene har iverksatt flere tiltak som dessverre har hatt liten effekt, som treplantingsprosjektet på 1970-tallet og forbudet mot hogst over 1500 moh. Et annet problem er overbruk av kjemikaler i landbruket, noe som har minsket forekomsten av viktige dyr og innsekter.
Historie
Singaleserne kom til øyen for 2 500 år siden. De skapte en høykultur og fordrev urbefolkningen veddaene inn i jungelen. Da portugiserne kom til Sri Lanka i 1505 var det to singalesiske og et tamilsk kongerike på øyen. Til tross for hard motstand koloniserte portugiserne øyen raskt. På midten av 1600-tallet ble portugiserne drevet ut av nederlenderne, som igjen ble beseiret av britene mot slutten av 1700-tallet. Britene etablerte store te- og gummiplantasjer, innførte pengeøkonomi og tvang innbyggerne til å betale skatt. Som en reaksjon vokste en frigjøringsbevegelse frem.
Først i 1948 ble landet en selvstendig stat i Det britiske samveldet. Motviljen mellom singalesere og tamiler vokste, fordi singaleserne fikk spesielle fordeler: det offisielle språket skulle være singalesisk, og deres religion, buddhisme, ble offisiell statsreligion. For å kjempe for tamilenes rettigheter oppstod den radikale bevegelsen Tamiltigrene (LTTE), som krevde en selvstendig tamilsk stat. Fra 1983-2009 ble landet herjet av borgerkrig på grunn av konflikten mellom singaleserne og tamilene, hvor mer enn 70 000 mennesker døde. April 2019 ble landet rammet av et omfattende terrorangrep der selvmordsbombere angrep kirker og hoteller.
Økologiske fotavtrykk
0,9
Samfunn og politikk
Sri Lanka er en demokratisk republikk. Presidenten og nasjonalforsamlingen velges hvert femte år. Grunnloven fra 1978 gir presidenten mye makt. Presidenten velger statsministeren, er hærsjef og kan oppløse nasjonalforsamlingen etter fire og et halvt år. Sri Lanka er i utgangspunktet demokratisk i den forstand at maktskifte skjer gjennom allmenne valg. Det har likevel forkommet demokratiske problemer som maktmisbruk, korrupsjon, valgfusk og politisk undertrykkelse.
Konflikten mellom myndighetene og Tamiltigrene (LTTE) har preget politikken. Etter flere fredsprosesser endte krigen i 2009, da regjeringsstyrkene bekjempet Tamiltigrene. En politisk løsning på konflikten har uteblitt. Det internasjonale samfunnet har kritisert Sri Lanka for menneskerettighetsbrudd under borgerkrigen.
Fattigdommen har blitt redusert de siste tiårene, men mange er fremdeles fattige. Sammenliknet med andre land i regionen har Sri Lanka et relativt godt velferdssystem, og flere helsetjenester er gratis. Kvinner har en svak posisjon i samfunnet, og diskrimineres i arbeidslivet og utdanningssystemet. Også tamiler og homofile opplever systematisk diskriminering.
Menneskelig utvikling
71 av 188
Økonomi og handel
Sri Lanka har et godt grunnlag for å utvikle en solid økonomi. Momenter som landets brede inntaksgrunnlag fra ulike næringer, generelt høyt utdanningsnivå og god folkehelse bidrar til dette. Likevel er landets økonomi preget av gjeld og behov for bistand. Lenge kunne ikke eksportinntektene dekke importen, og derfor måtte Sri Lanka låne store summer penger. I dag kontrolleres økonomien i stor grad av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Etter borgerkrigens slutt har interessen fra utenlandske investorer økt.
Sri Lankas økonomi var tidligere basert på jordbruk og enkel industri. På 1970-tallet stod te, kokos og gummi for 90 prosent av eksportinntektene. I dag er det tekstilindustrien, tjenestesektoren og byggebransjen som gir størst inntekter. Turisme er en annen viktig inntektskilde. Freden gå turistnæringen en oppsving, men etter terrorangrepet og koronapandemien er den nedadgående igjen. Også på generell basis fikk økonomien en negativ utvikling av koronapandemien, etter en lang periode med positiv utvikling.
I september 2021 erklærte myndighetene økonomisk krise. Statens påbud om et 100 prosent organisk landbruk førte til en kjempehøy kostnadsøkning i landbruket. Dette traff spesielt den viktige te-industrien hardt.
Kilder
Store Norske Leksikon, Landguiden, Verdensbanken, CIA World Factbook, BBC Country Profile
Kart
Statistikk
Statistikk for Sri Lanka på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
21 893 579
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,0
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
7
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
14 707
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
0,7
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
1,09
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,2
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,383
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
