Sveits
Sveits er et av verdens rikeste land, og har en form for direkte demokrati der folkeavstemninger ofte blir brukt. Det politiske systemet og den gode økonomien har gjort Sveits til et av verdens mest stabile land.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bern
-
Etniske grupper
- Sveitsisk 69,3%, tysk 4.2% italiensk 3.2%, portugisisk 2.5%, fransk 2,1%, kosovansk 1,1%, andre 16,6% (2019)
-
Språk
- Tysk (offisielt) 62,1%, fransk (offisielt) 22,8%, italiensk (offisielt) 8%, engelsk 5,7%, portugisisk 3,5%, albansk 3,3%, serbo-kroatisk 2,3%, spansk 2,3%, retoromansk (offisielt) 0.5%, andre 7,9%. (2019)
-
Religion
- Katolikker 34,4%, protestanter 22,5%, andre kristne 5,7%, muslimer 5,5%, andre 1,6%, ingen/uspesifisert 30,3%,(2019)
-
Innbyggertall
- 8 715 494 (2021)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 41 290 km2
-
Myntenhet
- Sveitsisk franc
-
BNI pr innbygger
- 77 324 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. august
-
Andre landsider
Geografi
Sveits består av tre forskjellige landskap; Jurafjellene, Alpene, og slettelandskapet Mittelland. Mittelland utgjør området mellom Jurafjellene i vest, Alpene i sør og elven Rhinen i nordøst. Her ligger landets største landbruksområder. Det høyeste fjellet heter Dourspitze, 4634 moh. Vegetasjon og flora er mangfoldig og preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellfloraen er rik og variert. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har mange innsjøer.
Den største klimautfordringen i Sveits er sur nedbør. Dette er forårsaket av menneskeskapt forurensing. Sur nedbør truer særlig trær og skogvekst i landet. På grunn av store nedbørsmengder av både regn og snø i fjellene er trær spesielt viktige, i og med at de forhindrer jordras og snøskred. Avrenning fra jordbruk skaper også et stort problem, ettersom dette forurenser elver og vann.
Historie
De tidligste sporene av mennesker i Sveits er fra rundt 50 000 år siden. Landet har vært en del av både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske keiserriket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet. Forbundet forble likevel mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleon. Landet ble i den forbindelse omdøpt til den Helvetiske konfederasjonen (Confoedaratio Helvetica). Selv om edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall, har landets internasjonale forkortelse forblitt «CH».
Etter en kort borgerkrig i 1847, fikk Sveits en ny grunnlov i 1848. Grunnloven bestemte at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Etter denne grunnloven har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som også kjennetegner landet internasjonalt.
Sveits var nøytralt gjennom begge verdenskrigene. I ettertid har Sveits likevel blitt anklaget for passivt samarbeidet med Nazi-Tyskland om jødeutryddelsen. Tyskland fikk blant annet lov til å forvalte gull fra okkuperte land i sveitsiske banker.
I nyere tid har Sveits bygget et sterkt bånd med nærliggende land, etter mange år med europeisk økonomisk samarbeid og en delaktig rolle i internasjonale organisasjoner.
Økologiske fotavtrykk
2,6
Samfunn og politikk
Sveits er en føderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk.
Direkte demokrati kjennetegner det politiske systemet i Sveits. Det vil si at befolkningen gjennom folkeavstemninger direkte kan avgjøre politiske saker. Sentralmakten i Sveits (regjeringen og parlamentet) er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for den politiske stabiliteten det politiske systemet har skapt, har det gjort det vanskelig å få gjennomslag for store samfunnsmessige endringer. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.
Innvandring og kriminalitet er blant de viktigste temaene i innenrikspolitikken. Dette har gjort det høyrepopulistiske Sveitsiske folkepartiet (SVP) til landets største parti. SVP representerer en svært innvandringsfiendtlig politikk, og har blitt anklaget for rasisme av FN.
Sveits huser hovedkvarterene til en rekke internasjonale organisasjoner. Dette er et utfall som nøytralitetspolitikken har bidratt til.
Menneskelig utvikling
3 av 188
Økonomi og handel
Sveits er et av verdens rikeste land. Befolkningen er høyt utdannet, levestanraden er høy og det er lav arbeidsledighet. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i hele etterkrigstiden. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet, den sterke valutaen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital.
Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. I 2005 sluttet Sveits seg til Schengen-samarbeidet.
Kart
Statistikk
Statistikk for Sveits på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
8 715 494
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
4
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
77 324
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,36
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,7
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,4
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,025
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
