Sveits
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Bern
-
Etniske grupper
- Sveitsisk 70.3%, tysk 4.2% italiensk 3.2%, portugisisk 2.6%, fransk 2%, kosovansk 1%, andre 18.7% (2017)
-
Språk
- Tysk (offisielt) 62,8%, fransk (offisielt) 22.9%, italiensk (offisielt) 8.2%, engelsk 5.1%, portugisisk 3.7%, albansk 3.1%, serbo-kroatisk 2.4%, spansk 2.3%, retoromansk (offisielt) 0.5%, andre 7.5%. (2016)
-
Religion
- Katolikker 36.5%, protestanter 24.5%, andre kristne 5.9%, muslimer 5.2%, andre 1.4%, jødisk 0.3%, ingen 24.9%, uspesifisert 1.3% (2016)
-
Innbyggertall
- 8 544 034
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 41 285 km2
-
Myntenhet
- Sveitsisk franc
-
BNI pr innbygger
- 72 376 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. august
-
Andre landsider
Geografi
Sveits består av tre forskjellige landskap; Jurafjellene, Alpene, og slettelandskapet Mittelland. Mittelland utgjør området mellom Jurafjellene i vest, Alpene i Sør og elven Rhinen i nordøst. Her ligger landets største landbruksområder. I Alpene ligger Sveits' høyeste fjell, Dourspitze, 4634 moh. Vegetasjon og flora er mangfoldig og preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellfloraen er rik og variert. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har mange innsjøer.
Den største klimautfordringen i Sveits er sur nedbør forårsaket av menneskeskapt forurensing. Sur nedbør truer særlig trær og skogvekst i landet. På grunn av store nedbørsmengder av både regn og snø i fjellene er trær spesielt viktige, i og med at de forhindrer jordras og snøskred. Avrenning fra jordbruk skaper også et stort problem, ettersom dette forurenser elver og vann.
Historie
Det har bodd mennesker i Sveits i 50 000 år. Landet har vært underlagt både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske keiserriket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet, men styret i landet forble mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleon og hans franske styrker. Landet ble i den forbindelse omdøpt til den Helvetiske konfederasjonen (Confoedaratio Helvetica). Selv om edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall, har landets internasjonale forkortelse forblitt «CH».
Etter en borgerkrig på midten av 1800-tallet fikk Sveits en ny grunnlov. I den står det at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Etter den nye grunnloven ble tatt i bruk har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som kjennetegner landet også internasjonalt.
Gjennom 1900-tallet hold Sveits seg nøytralt gjennom begge verdenskrigene. Likevel har Sveits blitt anklaget for å ha unngått andre verdenskrig gjennom å passivt samarbeide med Nazi-Tyskland om jødeutryddelsen, og å la sine banker forvalte gull Tyskland hadde stjålet i okkuperte land.
Økologiske fotavtrykk
2,9
Samfunn og politikk
Sveits er en føderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk.
Det politiske systemet i Sveits kjennetegnes med mye direkte demokrati, der befolkningen ved hjelp av folkeavstemninger kan gjøre om på beslutninger regjeringen har fattet. Den sentrale makten, regjeringen og parlamentet, er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for den politiske stabiliteten det politiske systemet har skapt, har det gjort det vanskelig å få gjennomslag for store samfunnsmessige endringer. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.
Innvandring og kriminalitet er blant de viktigste innenrikspolitiske diskusjonstemaene i landet. Dette har gjort det høyrepopulistiske Sveitsiske folkepartiet (SVP) til landets største parti. SVP representerer en svært innvandringsfiendtlig politikk, og har blitt anklaget for rasisme av FN.
Menneskelig utvikling
2 av 186
Økonomi og handel
Sveits er et av verdens rikeste land, med lav arbeidsledighet og en høyt utdannet befolkning. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i hele etterkrigstiden. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet, den sterke valutaen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital.
Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. I 2005 sluttet Sveits seg til Schengen-samarbeidet.
Kart
Statistikk
Statistikk for Sveits på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
8 654 622
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
4
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
72 376
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
4,31
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,037
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
