Sveits består av tre forskjellige landskap; Jurafjellene, Alpene og slettelandskapet Mittelland. Jurafjellene ligger i nordvest på grensen mot Frankrike, dels også mot Tyskland. Alpene dekker de sentrale og søndre og sørøstre delene av landet. Mittelland utgjør det lavereliggende landet mellom disse fjellområdene. Landets høyeste fjellet er Dufourspitze, 4634 meter over havet.

Sveits har en rik vegetasjon og flora, som er preget av at landet ligger innenfor flere klimasoner. Fjellområdene har en særlig spennende flora, med fjellplanter relatert til andre fjellområder og til arktiske strøk. Flere av Europas viktigste elver renner gjennom Sveits, og landet har over 1500 innsjøer.

Klimaet på det sveitsiske platået (det lavereliggende landskapet) er kontinentalt, det vil si med lite vind, moderat nedbør, lav luftfuktighet, stor daglig temperaturforskjell, og varme somrer og kalde vintrer. I fjellene er klimaet alpint, og i den sørligste kantonen, Ticino, mer temperert.

Klimaendringer er den største miljøutfordringen i Sveits. Landets store og kraftige økonomi, med eksport og handel som del av den, bidrar til økte forurensingsnivåer. En jevnt voksende befolkning, kombinert med en tilstrømning av arbeidere, fører til økt bruk av kjøretøy og andre menneskeskapte aktiviteter som gir økt forurensing. Gjennomsnittstemperaturen i Sveits stiger ifølge IEA (International Energy Agency) to til tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Temperaturstigningen anslås å øke intensiteten, frekvensen og lengden på hetebølger, spesielt i det sørlige Sveits. Klimaendringene truer både mennesker, dyr og planteliv. Varme dager, tørke, flom og ras, er noen av de negative effektene Sveits er spesielt utsatt for.

De tidligste sporene av mennesker i Sveits er fra rundt 50 000 år siden. Landet har vært en del av både Romerriket, Frankerriket og Det tysk-romerske keiserriket. I 1291 gikk befolkningen i tre delstater (også kalt kantoner) sammen og dannet et «edsforbund». Målet var å stå samlet mot angrep utenfra. Dette regnes som opprinnelsen til dagens Sveits. Utover 1300-tallet sluttet flere kantoner seg til forbundet. Forbundet forble likevel mer som et samarbeid enn et land. På 1700-tallet ble Sveits invadert av Napoleon. Landet ble i den forbindelse omdøpt til den Helvetiske konføderasjonen (Confoederatio Helvetica). Selv om edsforbundet mellom kantonene ble gjenopprettet etter Napoleons fall, har landets internasjonale forkortelse forblitt «CH».  

Etter en kort borgerkrig i 1847, fikk Sveits en ny grunnlov i 1848. Grunnloven bestemte at landet skal være en forbundsstat, der kantonene har mye makt. Etter denne grunnloven har Sveits vært veldig politisk stabilt, noe som også kjennetegner landet internasjonalt.

Sveits var nøytralt gjennom begge verdenskrigene. I ettertid har Sveits likevel blitt anklaget for passivt samarbeid med nazi-Tyskland om jødeutryddelsen. Tyskland fikk blant annet lov til å forvalte gull fra okkuperte land i sveitsiske banker.

I nyere tid har Sveits bygget et sterkt bånd med nærliggende land, etter mange år med europeisk økonomisk samarbeid og en delaktig rolle i internasjonale organisasjoner.

Sveits er en konføderal republikk. Landet består av 26 delstater (kantoner), som alle har mye makt over egen politikk.

Direkte demokrati kjennetegner det politiske systemet i Sveits. Det vil si at befolkningen gjennom folkeavstemninger direkte kan avgjøre politiske saker. Sentralmakten i Sveits (regjeringen og parlamentet) er derfor svakere enn i de fleste andre land. Denne styreformen har gjort det mulig å holde det religiøst, språklig og geografisk splittede landet sammen. Til tross for den politiske stabiliteten det politiske systemet har skapt, har det gjort det vanskelig å få gjennomslag for store samfunnsmessige endringer. Blant annet fikk ikke landet generell stemmerett for kvinner før i 1971, og den siste kantonen tillot dette først i 1990.

Innvandring og kriminalitet er blant de viktigste temaene i innenrikspolitikken. Dette har gjort det høyrepopulistiske Sveitsiske folkepartiet (SVP) til landets største parti. SVP representerer en svært innvandringsfiendtlig politikk, og har blitt anklaget for rasisme av FN.  

Sveits huser hovedkvarterene til en rekke internasjonale organisasjoner. Dette er et utfall som nøytralitetspolitikken har bidratt til. Etter en folkeavstemning i 2002, ble Sveits medlem av FNs hovedorganisasjon. Tidligere hadde landet bare vært med i FNs underliggende organer.

Sveits er et av verdens rikeste land. Befolkningen er høyt utdannet, levestandarden er høy og det er lav arbeidsledighet. Sveitsisk økonomi er svært stabil, og har vokst kraftig i hele etterkrigstiden. Økonomien i Sveits er drevet av finans- og forsikringsvirksomhet, eksport av elektronikk og maskiner, og turisme. Landets politiske stabilitet, den sterke valutaen og «Bankgeheimnis» (sveitsiske banker er bare i unntakstilfeller forpliktet til å gi opplysninger om sine kunder) har tilført bankene mye utenlandsk kapital.

Fra 1992 har Sveits vært med i Verdensbanken og Det Internasjonale Valutafondet (IMF). Regjeringen søkte i samme år om medlemskap i EU, noe en folkeavstemning senere avslo. Landet har siden hatt en handelsavtale med EU. Etter en folkeavstemning i 2005 sluttet Sveits seg også til Schengen-samarbeidet. 

FN-rollespill  

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2022/23 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Mali). Sveits er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.   

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet   

Sveits har lenge ført et nøytralitetsprinsipp og ble ikke fullverdig medlem av FN før i 2002. Landet er ikke medlem av EU og har kun observatørstatus i NATO, men er medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner (for eksempel Europarådet, WTO og OSCE).  

Nøytralitetsprinsippet har gjort at Sveits har relativt gode relasjoner til de aller fleste land og har fungert som mekler mellom stater i uenighet og konflikt.  

I forbindelse med internasjonal handel har Sveits spesielt store interesser i å opprettholde et godt forhold til USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og De forente arabiske emirater. For de to sistnevnte er forhold preget av en balansegang mellom økonomiske handelsinteresser på den ene siden, og kritikk av brudd på menneskerettighetene på den andre. 

Når det gjelder Russland har nøytralitetsprinsippet måtte vike i 2022. Sveits har støttet FNs fordømmelser av russisk krigføring i Ukraina, og landet har fulgt EUs innføring av sanksjoner. Det er likevel verdt å merke seg at Sveits har gjort noen forsøk på å ivareta relasjoner i både øst og vest, blant annet ved å ikke utvise russiske diplomater og ved å stille seg til disposisjon som mekler i forhandlinger.  

Sveits har markert seg som en viktig drivkraft for internasjonalt samarbeid gjennom FN, men dette er første gang landet er medlem av Sikkerhetsrådet.  

Tips  

Generelt støtter Sveits FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. De er opptatt av at Rådet kan vise handlekraft gjennom resolusjoner, samtidig som de mener prosessen er viktig; en åpen dialog hvor alle parter blir hørt er viktig før en beslutning treffes. Sveits vil derfor ytre sine meninger, men samtidig være en brobygger som bidrar til gode forhandlinger med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som blir vedtatt. Et kort og lite konkret resolusjonsforslag som blir vedtatt er bedre enn et skarpt og kritiserende resolusjonsforslag som ikke blir vedtatt, mener Sveits.  

Sveits er en kjent menneskerettighetsforkjemper og er opptatt av at sivile må beskyttes i konflikt. På møtet kan den sveitsiske delegasjonen ta sterk avstand fra vold og angrep på sivile, og bidra til at Sikkerhetsrådet uttaler seg om temaer som nødhjelp, flyktningers rettigheter og skolegang for barn i konfliktområder.  

Når det gjelder myndighetene i Mali, vil Sveits legge seg på en kritisk linje og være skeptiske til at Frankrike har blitt skjøvet ut av landet til fordel for de russiske leiesoldatene i Wagner. Sveits vil vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Mali, men ser også at det er betydelige utfordringer med å gjøre dette på en inkluderende, trygg og rettferdig måte som vil lede til et demokrati som kan faktisk vil bestå. Når det gjelder Russlands bånd til Wagner kan det tenkes at Sveits vil opptre noe forsiktig med å trekke konklusjoner om bånd og samarbeid.  

Sveits er opptatt av at FNs fredsbevarende operasjon i Mali (MINUSMA) har en sentral rolle for å bidra til utvikling i landet. Sveits bidrar i flere av FNs fredsbevarende styrker, og er en aktiv bidragsyter til MINUSMA. Delegasjonen kan være en pådriver for at flere vestlige stater skal bidra mer, men vil også kunne minne om at en av utfordringene til MINUSMA er manglende opptrening og organisering av soldater, og ikke nødvendigvis antall soldater i seg selv. Dersom operasjonen skal lykkes er det dessuten viktig at maliske myndigheter samarbeider fullt og helt, mener Sveits.  

Alt i alt er Sveits opptatt av at MINUSMA er nødvendig for at ikke konflikten skal eskalere ytterligere, og mener at myndighetene i Mali bør velge å samarbeide mer med FN-operasjonen i stedet for å samarbeide med Wagner. På møtet vil Sveits kunne uttrykke sin misnøye med Wagner og bekymringene for menneskerettighetsbruddene gruppen er antatt å stå bak, og støtte opp rundt tiltak som fordømmelse og sanksjoner mot gruppen.  

En annen sak Sveits er opptatt av, er sammenhengen mellom klimaendringer og konflikt.  Klimaendringer i seg selv gjør ikke at krig og konflikt bryter ut, men klimaendringene er ofte en av flere underliggende årsaker til konflikt. Mangel på mat, vann og arbeidsplasser gjør at folk blir nødt til å forlate hjemmene sine, og må finne nye måter å beskytte seg selv og familien sin på. Når det blir vanskeligere å skaffe seg jobb, mat og husly samtidig som forskjellene mellom fattig og rik øker kan ungdom bli spesielt sårbare. Voldelige ekstremist- og opprørsgrupper kan utnytte et dette til å rekruttere ungdom i bytte mot "trygghet" og lojalitet. Dette er i aller høyeste grad relevant for situasjonen i Mali, mener Sveits.  

Sveits er også opptatt av at kvinner skal inkluderes i freds- og sikkerhetsprosesser. I løpet av møtet kan delegasjonen derfor gjerne rette fokus mot viktigheten av at kvinner deltar i forhandlinger og diskusjoner. Dette kan for eksempel handle om kvinnelige fredsmeklere, maliske kvinners deltakelse i diskusjoner og utforming av avtaler, eller at tiltak som iverksettes tar hensyn til menn og kvinners ulike behov og posisjon i samfunnet. 

Landet har i likhet med flere andre uttrykt at de mener det er på tide med reform av FN og spesielt Sikkerhetsrådet. For Sveits handler dette i stor grad om vetoretten. Det er ikke usannsynlig at den sveitsiske delegasjonen oppmuntrer vetoland til å tenke seg veldig godt om før de eventuelt legger ned veto, og heller oppfordrer til å stemme avholdende dersom de er uenige med flertallet.