Taiwan består av én stor og flere små øyer like øst for Kina. Nesten to tredjedeler av Taiwan er fjellområder, og fjellkjeden Chungyang Shanmo dekker nesten halvparten av hovedøya. Landet har et tropisk og subtropisk monsunklima, og fra mai til september blåser monsunen fra sør og gir mye nedbør. Fra november til mars blåser den fra nord og nordøst og gir mindre nedbør, foruten om i de nordøstlige områdene som har regntid i denne perioden. Tidligere besto vestdelen av landet av tropisk regnskog, men i senere tid har dette blitt ryddet for å drive jordbruk. Oppover i fjellene er det eviggrønn tropisk skog og barskog. 

Landet har lenge slitt med sur nedbør på grunn av luftforurensning. Dette skyldes både utslipp fra egen industri, og utslipp fra Kina. Den sure nedbøren, og lagring av giftig og radioaktivt avfall, har ødelagt flere landbruksområder. Andre miljøutfordringer er forurenset vann, rå kloakk og handel med truede dyrearter.

Taiwan ble en del av Kina på slutten av 1600-tallet, og forble en kinesisk provins i mer enn 200 år. Etter en krig mellom Japan og Kina overtok Japan kontroll over øya i 1895. Under japansk styre ble Taiwan modernisert, og fikk elektrisitet, skikkelige veier og industri.

Under andre verdenskrig okkuperte Japan et stort område i Øst-Asia, inkludert hele Kina. Da Japan senere kapitulerte, måtte de trekke seg ut av området, og avstå Taiwan til Kina. I Kina hadde kommunistiske styrker, ledet av Mao, i flere år forsøkt å kaste det regjerende nasjonalistpartiet Kuomintang. Under den japanske okkupasjonen kjempet både kommunistene og nasjonalistene mot Japan, men etter at freden kom blusset konflikten opp igjen. Da kommunistene vant borgerkrigen, og tok makten i Kina i 1949, flyktet nasjonalistlederen Chiang Kai-shek med sine styrker til Taiwan. De utropte seg selv til Kinas rettmessige regjering, under navnet «Republikken Kina».

Mellom 1949-1971 var Republikken Kina internasjonalt anerkjent som Kinas egentlige regjering. I 1971 overtok imidlertid Folkerepublikken Kina deres plass i FN og FNs sikkerhetsråd. Regjeringen på Taiwan ble ikke lenger anerkjent som representant for Kinas befolkning. Taiwan forble en ettpartistat under Kuomintangs kontroll helt frem til 2000, men på 1980-tallet startet en demokratiseringsprosess, og opposisjonspartier ble tillatt. Samtidig skulle samfunnet «taiwaniseres». De flyktende kineserne fra fastlandet hadde dominert politikken, men nå skulle det skapes en taiwansk identitet. Den taiwanske dialekten ble offisielt språk, og for første gang kunne taiwanere ha fremtredende posisjoner i staten.

Selv om Taiwan i praksis har vært selvstendig siden 1949, er det ikke anerkjent som en selvstendig stat. Taiwan bruker fremdeles grunnloven fra 1947, som ble skrevet for hele Kina. Landet er en republikk, der presidenten er statsoverhode og øverstkommanderende for militæret. Presidenten velges i allmenne valg for fire år og kan gjenvelges én gang. Nåværende president i Taiwan, Tsai Ing-wen, er deres første kvinnelige statssjef.  

Kina har godtatt at Taiwan har selvstyre, men de krever at Taiwan skal være underlagt kinesiske styresmakter. Det ligger en vedvarende trussel fra Kina om å invadere Taiwan dersom øya formelt erklærer selvstendighet. Fra 2000 har makten vekslet mellom Kuomintang, som hovedsakelig består av fastlands-kinesere, og er mer åpne for gjenforening, og Democratic Progressive Party (DPP), som for det meste består av innfødte taiwanere som ønsker større selvstendighet. I 2016 overtok DPP igjen makten i Taiwan, under den Kina-kritiske presidenten Tsai Ing-wen. Ved valget i januar 2020 økte hun oppslutningen. 

Taiwan og Kina har i en årrekke bedret forholdet seg imellom, og inngått handelsavtaler, åpnet for direktekontakt mellom regjeringene og tillatt reiser mellom landene. Men etter at DPP overtok makten i 2016 har forholdet igjen blitt kjøligere. Kina har brutt den offisielle kontakten, og igjen begynt å blokkere Taiwans deltakelse i internasjonale organisasjoner. Blant annet sørget Kina for at Taiwan mistet sin observatørstatus i Verdens helseorganisasjon (WHO). 

Taiwan er ikke medlem av FN, men er medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

Taiwan opplevde enorm økonomisk utvikling i tiden etter andre verdenskrig, og er i dag blant de rikeste landene i Asia. I løpet av 50 år ble landets bruttonasjonalprodukt (BNP) mer enn tidoblet. Den økonomiske utviklingen skyldes iverksettelsen av statlige utviklingsstrategier, mye som følge av betydelig innflytelse fra USA, som oppfattet Taiwan som frontlinje mot det kommunistiske Kina.  

Taiwan er tradisjonelt et jordbruksland, og har vært viktige eksportører av blant annet ris, søtpotet, te og mais. På 1970-tallet begynte de utbyggingen av blant annet jern- og stålindustri, maskinindustri og elektrisk industri, og de er i dag en av verdens tre største produsenter av hardware og software. Industriproduksjonen i Taiwan er den viktigste drivkraften i økonomien, og landets geografiske plassering har gjort de til en ideell handelspartner for land som Kina, Japan og USA.