Usbekistan
Usbekistan er en republikk og innlandsstat i Asia. Landet har i overkant av 34 millioner innbyggere. Visste du at Usbekistan er en betydelig produsent av gull, kobber og uran? Landet har også store reserver av olje og gass. Her finner du alt du bør vite om Usbekistan.
Nøkkeltall og fakta
-
Hovedstad
- Tasjkent
-
Etniske grupper
- Usbekere 83,8%, tadsjikere 4,8%, kasakher 2,5%, russere 2,3%, karakalpaker 2,2%, tatarer 1,5%, andre 4,4% (2017)
-
Språk
- Usbekisk (offisielt) 74,3%, russisk 14,2%, tadsjikisk 4,4%, andre 7,1%
-
Religion
- Muslimer (flest sunni) 88%, ortodokse kristne 9%, andre 3%
-
Innbyggertall
- 34 382 077 (2022)
-
Styreform
- Republikk
-
Areal
- 447 400 km2
-
Myntenhet
- Usbekisk sum
-
BNI pr innbygger
- 8 497 PPP$
-
Nasjonaldag
- 1. september
-
Andre landsider
Geografi
Rundt fire femtedeler av Usbekistan består av et flatt og tørt lavlandsområde. I sør er landskapet preget av ørken, mens i øst er landskapet preget av et mer kupert terreng og frodig natur. Mot grensen til Kirgisistan og Tadsjikistan er landskapet dominert av fjellkjeden Tian Shan. Flere store elver renner fra høylandet i sørøst gjennom landet mot nordvest, og på grensen til Kasakhstan ligger Aralsjøen. Klimaet er kontinentalt og tørt med lange varme somre og korte kalde vintre. Mesteparten av nedbøren kommer om vinteren og våren.
Usbekistan har flere store miljøproblemer. Landets store elver har blitt tappet for vann for bruk i store vanningsanlegg i jordbruket. Tappingen av elvene har gjort at Aralsjøen nesten har tørket ut. Frem til 1990-tallet var sjøen verdens fjerde største innsjø, mens den i dag står i fare for å forsvinne helt. Omfattende bruk av kunstgjødsel i jordbruket har også ført til forurensning av grunnvann, elver og innsjøer. Utslipp fra tungindustri har videre ledet til forurensning av luften og jorden.
Historie
Området som i dag utgjør Usbekistan var befolket av nomadiske folkeslag i førhistorisk tid. Det første kjente kongedømmet i området var Saka-dynastiet, som styrte hele Sentral-Asia rundt 800 fvt. Regionen har en lang historie med å bli kontrollert, okkupert og erobret av en rekke forskjellige riker og folk. I 329 fvt. ble området erobret av Aleksander den store og innført i den hellenistiske verden. Utover 100-tallet var området viktig for gjennomfarten av mennesker og varer på handelsruten mellom Europa og Kina, også kjent som silkeveien. Fra 600-tallet tok araberne kontroll over hele Sentral-Asia, og brakte med seg islam til regionen. Djengis Khan okkuperte området på 1200-tallet, før tyrkiske erobrere etablerte et mektig imperium i dagens Usbekistan på 1300-tallet. Utover 1800-tallet kom hele det sentralasiatiske området under Russisk kontroll.
Som følge av de russiske revolusjonene i 1917 brøt det ut konflikt mellom Usbekiske nasjonalister og de Russiske Bolsjevikene. Den nasjonalistiske bevegelsen ble brutalt slått ned, og i 1924 ble den sovjetiske delrepublikken Usbekistan opprettet. Da Sovjetunionen kollapset i 1991 ble Usbekistan for første gang en selvstendig stat.
Økologiske fotavtrykk
1,2
Samfunn og politikk
Usbekistan er en autoritær republikk der presidenten har mye makt. Presidenten er landets statsoverhode, militærets øverstkommanderende og representerer den utøvende makten. Presidenten blir valgt for fem år om gangen, men valgene er ikke demokratiske. Den lovgivende makten ligger formelt hos parlamentet, som i praksis er ansvarlig overfor presidenten. Landes statsminister og regjering blir også valgt av presidenten. Den autoritære politikken i landet har bidratt til stabilitet, men blir sterkt kritisert internasjonalt for alvorlige brudd på innbyggernes menneskerettigheter. Flere tusen er fengslet for kritikk av regimet, og regimet blir anklaget for religiøs, politisk og etnisk forfølgelse av befolkningen.
Siden selvstendigheten i 1991 er flere av landets grenser fremdeles uavklarte. Ved flere anledninger har grenseuenighetene ført til uroligheter mellom de sentralasiatiske landene. På landsbygden er helsesystemet og infrastrukturen svært dårlig utbygd, og dårlige sanitæranlegg og avfallshåndtering fører til rask spredning av sykdommer. I byene bor over 50 prosent av befolkningen i slumområder. Gamle normer og tradisjoner gjør at kvinner og seksuelle minoriteter har svake stillinger i samfunnet, og i arbeidsmarkedet har kvinner svært sjeldent høye stillinger. Homofili mellom menn kan straffes med opptil tre års fengsel.
Menneskelig utvikling
99 av 188
Økonomi og handel
Usbekistans økonomiske grunnlag og næringsliv er arvet fra Sovjetunionen. Statlige selskaper dominerer økonomien, og statlig planlegging og innblanding i markedet er vanlig. Under sovjettiden var landets økonomiske grunnlag basert på en statlig subsidiert bomullsproduksjon. Da Sovjetunionen kollapset og subsidiene tok slutt, falt landets økonomi sammen. Bomull er fremdeles en viktig næring i landet, men vannmangel og gamle vanningsanlegg gjør næringen lite bærekraftig. Næringen har i mange år blitt kritisert internasjonalt for å drive tvangs- og barnearbeid, men i nyere tid har tvangsarbeidet blitt avskaffet. I tillegg til bomull blir det dyrket jute, hvete, frukt og grønnsaker. Staten styrer imidlertid hva som blir dyrket og til hvilken pris varene skal selges, noe som tilsvarer en form for planøkonomi.
Siden 1990-tallet har eksport av naturgass og olje blitt betydelige næringer for landet. Usbekistan er også blant verdens største produsenter av gull og uran. Til tross for store mineralforekomster og andre naturressurser sliter landet imidlertid med utbredt fattigdom. Over 60 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom, og landets økonomi er helt avhengig av internasjonal bistand. Usbekistan blir også rangert som et av verdens mest korrupte land, noe som gjør det vanskelig å tiltrekke seg utenlandsinvesteringer.
Kart
Statistikk
Statistikk for Usbekistan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Befolkning
Innbyggere
35 163 944
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
2,8
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
14
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
8 497
Sult
Andel av befolkningen som er underernært
Klima
CO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,48
Helse
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,9
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
5,9
Utdanning
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
12
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,227
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
