[[suggestion]]
Vanuatu

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad

Port-Vila

Etniske grupper

Melanesere 99,2%, ikke-melanesere 0,8% (2016)

Språk

lokale stammespråk (over 100 forskjellige) 63,2%, bislama (offisielt) 33,7%, engelsk (offisielt) 2%, fransk (offisielt) 0,6%, andre 0,5% (2009)

Religion

Protestanter 70%, romersk-katolske 12,4%, tradisjonelle religioner 3,7%, andre 12,6%, ingen 1,1%, uspesifisert 0,2% (2009)

Innbyggertall

314 464 (2021)

Styreform

Parlamentarisk republikk

Areal

12 190

Myntenhet

Vatu

BNI pr innbygger

3 105 PPP$

Nasjonaldag

30. juli

Andre landsider

Geografi

Vanuatu består av tolv store og 70 mindre øyer, hvorav 65 er bebodde. Øyene strekker seg 130 mil fra sør til nord i det sørvestlige Stillehavet. Alle de største øyene er av vulkansk opprinnelse, mens de mindre øyene er i hovedsak koralløyer. Alle øyene har bratt, kupert terreng i innlandet, og en smal kystslette. Flere av øyene har også aktive vulkaner. I havområdene rundt øyene ligger mange korallrev og flere undersjøiske vulkaner. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året, med små årstidsvariasjoner. De tørreste og kaldeste månedene er fra mai til oktober.

Vanuatu er svært utsatt for jordskjelv, vulkanutbrudd og tropiske orkaner. Landet sliter også med avskoging, noe som fører til jorderosjon og utvasking av den dyrkbare jorden. Korallrevene på Vanuatus kyster, som er hjemmet til landets marine liv, er truet av skadelige fiskemetoder og jordlekkasje som følge av menneskelige aktiviteter. En rask befolkningsvekst har også ført til miljøproblemer knyttet til forurensning, på grunn av dårlig søppelhåndtering og mangelfulle sanitæranlegg.  

Historie

Arkeologiske funn viser at det har vært menneskelig aktivitet i Vanuatu i minst 4000 år, men lite er kjent om øyenes forhistorie før europeerne kom til området på 1600-tallet. De første europeerne til å oppdage øyene var portugisiske sjøfarere i 1606. Øyene ble imidlertid først kolonisert mot slutten av 1700-tallet da franske og britiske misjonærer slo seg ned. Mot slutten av 1800-tallet gikk Storbritannia og Frankrike sammen om å administrere øyene for å sikre britiske og franske nybyggeres interesser.

Ordningen var unik i verdenssammenheng fordi den felles britisk-franske kolonien fikk to sidestilte administrasjoner. Hver administrasjon hadde egne regjeringer, politistyrker, forvaltningssystemer, rettsvesen og skoler som kun var ansvarlig for sine egne landsmenn. Dette gjorde at den lokale befolkningen var statsløs, ettersom verken Frankrike eller Storbritannia hadde ansvar for dem. Under andre verdenskrig ble øyene en viktig base for de allierte. Det bidro til økt politisk bevissthet hos den lokale befolkningen. Etter krigen økte motstanden mot kolonimaktene, blant annet fordi mer enn en tredjedel av jorden var eid av utenlandske interesser. På 1970-tallet ble de første politiske partiene dannet, og i 1980 ga Storbritannia og Frankrike etter for selvstendighetskravet. I ettertid har landet vært preget av flere politiske kriser, misnøye og ustabilitet.

Økologiske fotavtrykk

1 2 1

2,2

Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Vanuatu ville vi trenge 2,2 jordkloder.

Samfunn og politikk

Vanuatu er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten er statens overhode og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen, og den lovgivende makten ligger hos parlamentet. Parlamentet blir valgt i allmenne valg for fire år om gangen, og utpeker statsministeren og presidenten, i tillegg til lederne av landets regionale råd. På papiret er de politiske partiene inndelt etter ideologiske forskjeller, men i praksis er politikken preget av personlige maktkamper. Etnisk tilhørighet og hvilket kirkesamfunn man tilhører, er viktigere enn lojalitet til partiet. Dette har ført til ustabilitet og hyppige regjeringsskifter.

Vanuatu består av mange folkegrupper med forskjellige tradisjoner, språk og kulturer. Majoriteten av befolkningen bor på landsbygden, der stammetilhørighet er det viktigste nettverket. På landsbygden fører gamle tradisjoner og normer til at kvinner blir mer undertrykt. Vold mot kvinner er utbredt, og kvinner er underrepresentert i politikken og i andre fremtredende roller i samfunnet. Et annet samfunnsproblem er knyttet til kosthold. Omtrent halve befolkningen blir regnet som overvektige, og hver tredje innbygger sliter med høyt blodtrykk. Helseproblemene skyldes hovedsakelig innførselen av nye produkter og matvarer, som raffinert sukker, og enkel tilgang til hurtigmat.

Menneskelig utvikling

12

139 av 188

Vanuatu er nummer 139 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Økonomi og handel

Vanuatu er ett av verdens minst utviklede land. Den økonomiske utviklingen har blitt hemmet av langsom modernisering og dårlig infrastruktur, i tillegg til naturkatastrofer som tropiske orkaner, vulkanutbrudd og jordskjelv. Majoriteten av befolkningen er sysselsatt innen jordbruk og fiske, som begge er svært sårbare for vær- og klimaendringer. Jordbruk og fiske drives hovedsakelig for eget forbruk, og bare en fjerdedel av arbeiderne får utbetalt fast lønn. De viktigste inntektene for landet er turisme, byggeprosjekter og bistand. I løpet av de siste tiårene har turismenæringen vokst kraftig, som også har ført til en vekst innen byggenæringen. 

Vanuatu sliter med utbredt fattigdom. Rundt 13 prosent av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Landet er helt avhengig av å importere brensel, maskiner og matprodukter, noe som har ført til et stort handelsunderskudd. Det økonomiske underskuddet blir hovedsakelig dekket av internasjonal bistand og inntekter fra turistindustrien. De siste årene har imidlertid koronapandemien rammet økonomien hardt, ettersom landet er helt avhengig av turisme. Mangel på medisinsk utstyr har også ført til utfordringer, men landet har blant annet fått hjelp av Frankrike.

Kart

Statistikk

Statistikk for Vanuatu på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål(sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Befolkning

Innbyggere

321 834

mennesker i Vanuatu

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

1 2 3 5

3,6

barn per kvinne i Vanuatu

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25

25

barn dør per 1000 levendefødte i Vanuatu

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

1

3 105

BNP per innbygger i PPP-dollar i Vanuatu

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

9 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,9

av 10 personer er underernærte i Vanuatu

Klima

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

6

0,70

tonn CO2-utslipp per person i Vanuatu

Helse

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

1 2 3 4 5
0 7 8 9 10

5,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Vanuatu

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

Ingen statistikk tilgjengelig
av 10 personer har tilgang til rent vann i Vanuatu

Utdanning

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

1 2 3 4 5
6 7 8 8 10

8,8

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Vanuatu

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5
6 7 8 9 10

10

er forventet antall år i skolen i Vanuatu

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

Ingen statistikk tilgjengelig
GII-indeksen i Vanuatu

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

2 2 3 4 5
6 7 8 9 10

0,2

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Vanuatu

Abonner på nyhetsbrev: