Vest-Sahara ligger på den nordvestlige kysten av Afrika. Mesteparten av Vest-Sahara består av ørken og halvørken, men det finnes også flere saltsjøer og lave fjell. Klimaet er varmt og tørt med rundt 40-50 grader på sommeren, men natt- og dagtemperaturene kan variere med opptil 33 grader. Det er lite nedbør, under 50 millimeter i året. Regnet faller som regel ved kysten, der temperaturene også er mer moderate enn i innlandet. 

Klimaet og landskapet gir dårlige vekstforhold, og området er preget av sparsom halvørkenvegetasjon, hovedsakelig bestående av akasiekratt og ulike arter av vortemelk. Dyrelivet i området består av arter som er tilpasset ørkenforhold, deriblant antiloper, ørkenrever og kameler.  

Det sparsommelige regnet og mangelen på naturlige vannkilder gjør at tilgangen på rent vann er et konstant problem i Vest-Sahara. I tillegg trues jordbruket av ørkenspredning og hyppige sandstormer. 

Vest-Sahara har vært befolket av jegere og gjetere i mange tusen år. I middelalderen ble området erobret av nomadestammene berbere og beduiner, som levde i mindre stammer uten faste bosettinger. Landet ble erobret av muslimske arabere på 700-tallet, og ble etter hvert en viktig del av handelsrutene mellom det vestlige og nordlige Afrika.  

Europeere erobret det nordlige Afrika på 1800-tallet, og i 1884 slo spanjoler seg ned og gjorde Vest-Sahara til en spansk koloni. I 1958 fikk landet status som en egen spansk provins. Samtidig gjorde både Marokko og Mauritania krav på området, og i 1975 gikk 350 000 marokkanere inn i provinsen. Spania trakk seg raskt tilbake, og Vest-Sahara ble delt mellom Marokko og Mauritania. Mauritania oppga sine krav på Vest-Sahara i 1979, og Marokko okkuperte deres område like etter. 

I 1973 ble den marxistiske motstandsgruppen Polisario grunnlagt. De erklærte området som selvstendig i 1975, under navnet Den demokratiske arabiske Sahara-republikk (SADR). Marokko og Polisario var i krig om området fra 1975, fram til det i 1991 ble innført en våpenhvileavtale. Våpenhvileavtalen innebar et krav om en folkeavstemning, for å erklære Vest-Sahara som en selvstendig stat eller en del av Marokko, men Marokko har ikke fulgt opp dette kravet. I 2007 foreslo Marokko et begrenset selvstyre som alternativ.  

Landet er i dag delt i to av en marokkansk mur, som strekker seg fra grensen i nord til grensen i sør. Marokko kontrollerer tre fjerdedeler av området, inkludert kysten og alle byer. I disse områdene er flertallet av befolkningen innflyttede marokkanere. Fjerdedelen øst for muren er ubebodd og kontrolleres av frigjøringsbevegelsen Polisario. 

Les mer om dagens situasjon i vår konfliktprofil om Vest-Sahara

Vest-Sahara regnes av Marokko som en sørlig provins, som styres etter marokkanske lover, og med en guvernør som øverste representant for regjeringen. Befolkningen i Vest-Sahara, kalt saharawi, som bor i de marokkanskkontrollerte områdene, deltar i marokkanske valg. 

Frigjøringsbevegelsen Polisario fungerer i dag også som eksilregjering i deler av Vest-Sahara. Regjeringen holder til i og støttes av Algerie. Brahim Ghali er generalsekretær i Polisario, og har vært president i området siden 2010. I området han regjerer, SADR, bor det færre enn 30 000 mennesker. Likevel har 40 medlemsland i FN diplomatiske forbindelser med SADR.  

Den langvarige konflikten har ført til store lidelser for lokalbefolkningen, og det er beregnet at 173 600 mennesker bor i flyktningeleirer i nabolandet Algerie. Begge sider av konflikten beskylder hverandre for brudd på menneskerettighetene, og forhandlinger ledet av FN har foreløpig ikke ført til noen løsning på konflikten.  

En stor del av befolkningen i Vest-Sahara er nomader eller halvnomader med geiter og kameler, og dyrker grønnsaker, dadler og hirse. Det er ikke nok nedbør i området for de fleste andre typer jordbruk.  

Fiskeressurser i de marokkanskkontrollerte områdene av Vest-Sahara gir grunnlag for en liten fiskeindustri som eksporterer tørrfisk. I innlandet er det rike fosfatleier, og det er også forekomst av noe jernmalm og kaliumkarbonat. Foruten om dette blir få ressurser utvunnet, og de fleste av matvarene til bosatte i Vest-Sahara må importeres.