Zimbabwe

Zimbabwe ligger på det sørafrikanske høyplatået og har store områder med fjell og berg, i tillegg til større skogkledde savanner. I vest er det sump- og våtmarksområder. I øst vokser det tett jungel langs fjellkjeden Inyanga, som danner en naturlig grense mot nabolandet Mosambik. Zimbabwe er helt uten kyst.

Klimaet er subtropisk, og temperaturene varierer med høyden over havet. Zimbabwe har lite nedbør. Mesteparten av regnet kommer mellom november og mars, og varierer ofte fra år til år. Flere områder er for tørre til å drive jordbruk.

Landet har store miljøutfordringer, spesielt i jordbruket. Bruken av giftige sprøytemidler er blant de høyeste i verden. Avskoging og jorderosjon truer med å ødelegge jordsmonnet, og i byene forurenses luften av tungindustri og trafikk. Flere truede dyrearter står i fare for å bli utryddet fordi snikskyttere får herje fritt i nasjonalparkene.

Zimbabwe har vært bebodd av folkegruppene shona og ndebele i nesten 2000 år. Landet var fra 800-1400-tallet et rikt handelssentrum. Zimbabwe er oppkalt etter en by fra middelalderen ved samme navn, der det er anslått at det bodde så mange som 20 000 mennesker i sin tid. Utover på 1400-tallet opplevde byen et forfall på grunn av overbefolkning og utarming av jord og skog.

De neste århundrene begynte europeiske eventyrere, handelsmenn og misjonærer å komme til området, og de lokale kongedømmene mistet mye makt og store landområder. Det britiske Sør-Afrika-kompaniet fikk kontroll over Zimbabwe på slutten av 1800-tallet, inntil landet ble britisk koloni under navnet Sør-Rhodesia i 1923.

I 1962 kom det rasistiske partiet Rhodesisk front (RF) til makten etter en klar valgseier, og i 1965 erklærte landet seg selvstendig fra Det britiske samveldet. Landet fikk navnet Rhodesia, og ble styrt av et hvitt mindretall.

FN vedtok i 1968 en resolusjon som forbød alle medlemmer å handle med Rhodesia. En svart motstandsbevegelse vokste frem og drev geriljakrig mot regjeringen gjennom hele 1970-tallet. I 1980 ble landet selvstendig og tok navnet Zimbabwe. Frigjøringslederen Robert Mugabe styrte landet fra 1980 til han ble avsatt ved et blodløst militærkupp i 2017.

I teorien er Zimbabwe en parlamentarisk republikk med flerpartisystem. Siden selvstendigheten i 1980 har imidlertid grunnloven blitt endret flere ganger for å øke daværende president Robert Mugabes makt, og landet har fungert som en ettpartistat. Mugabes parti ZANU-PF kontrollerer de fleste delene av samfunnet. Emmerson Mnangagwa overtok presidentrollen etter kuppet mot Mugabe, og i 2018 ble det holdt et valg. Opposisjonen er splittet og forfølges av sikkerhetspolitiet CIO. 

Reformer for å omfordele jorden fra den hvite overklassen til den svarte underklassen fikk katastrofale følger for landet. Folk ble fordrevet fra sine gårder, og store landbruksområder ble ødelagt fordi de ikke ble driftet ordentlig.

Siden 1990 har landet opplevd flere økonomiske kriser som har gått hardt utover befolkningen. Zimbabwe deltok også i krig mot DR Kongo på 1990-tallet, noe som bidro til å ødelegge økonomien. Siden 2000 har landet vært preget av politisk uro og en stadig verre tilværelse for innbyggerne. Økende fattigdom og arbeidsledighet har ført til dårligere helse, sult og lavere gjennomsnittsalder. Tilfeller av HIV og aids er økt, etter en nedgang før krisen. Svært mange innbyggere er avhengig av matvarehjelp, særlig når avlingene slår feil.

Menneskerettighetene har dårlige kår, og ytringsfriheten er innskrenket gjennom flere lover. Det har ført til krav om registrering av journalister og begrensninger på hva som kan publiseres. Korrupsjon er utbredt i landet.

Zimbabwes økonomi opplevde nedgang på 1990-tallet, da landet ble hardt rammet av tørke. Mange høyt utdannede flyttet, og regjeringen måtte ta opp store lån for å importere mais og andre matvarer. Verdensbanken og Pengefondet satte i gang programmer for å få økonomien på rett vei, men trakk seg ut da landet sluttet å betale avdragene på de mange lånene.

Den politiske situasjonen har ført til at mange vestlige land holder tilbake bistand og nekter å handle med Zimbabwe. Utover 2000-tallet utviklet situasjonen seg til en dyp økonomisk krise. Industrien fungerte bare delvis, og det var mangel på elektrisk strøm og kvalifiserte arbeidere.

Jordbruket var nesten helt ødelagt etter de katastrofale jordreformene på 1990- og 2000-tallet. Ettersom pengene har mistet nesten all verdi har stadig flere innbyggere blitt avhengig av å bytte varer og tjenester for å kunne overleve. I 2009 begynte likevel økonomien så vidt å vokse, etter at en overgangsregjering ble valgt. Landet har opplevd en ekstrem prisvekst (hyperinflasjon) og sliter fortsatt med å få kontroll på dette problemet.