[[suggestion]]
Partiene svarer: Hva skal være Norges klimamål?

Norge må melde inn nytt klimamål til Parisavtalen

Parisavtalen legger opp til at alle land skal definere sine egne mål for å kutte klimagassutslipp. Disse målene kalles «national determined contributions». Da avtalen ble vedtatt i 2015, meldte Norge og mange andre land inn slike mål. Norges mål da var å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. 

Hvert femte år skal landene melde inn nye mål. De nye målene skal være mer ambisiøse enn de gamle. Det betyr at Norge må levere et nytt og mer ambisiøst mål for kutt i norske klimagassutslipp i året som kommer.

Hos Climate Action Tracker kan du lese mer om målet Norge og andre land meldte inn i 2015

Hva mener partiene?

Fordi Parisavtalen overlater ansvaret for utslippskutt til hvert enkelt land, er det politikere og ledere i verdens land som avgjør om vi klarer å nå målet om å begrense temperaturstigningen på kloden til 1,5 grader. 

FN-sambandet har derfor bedt alle partiene på Stortinget svare på to spørsmål:

  1.  Norge skal i 2020 melde inn et nytt og mer ambisiøst klimamål (nationally determined contributions) for å nå Parisavtalen. Hva mener dere bør være Norges nye mål?
  2.  Hva vil dere gjøre for å nå dette målet?
  •  

     

    1. Arbeiderpartiet mener at Norge, som de aller fleste EU-land også mener, bør definere 55 prosent som det nye 2030-målet. 
    2. For å nå målet vil Arbeiderpartiet:
    • Styrke innsatsen for en klimavennlig omstilling av industriprosesser gjennom offentlige støtteordninger og økt satsing på havvind.
    • Prioritere et program for fullskala karbonfangst og –lagring.
    • Halvere utslippene fra transportsektoren og jobbe for en rask overgang til nullutslippstransport.
    • Stille krav om avfallsforebygging, gjenvinning og økt bruk av gjenbrukte materialer.
    • Stille strenge miljø- og klimakrav i offentlige innkjøp.
    • Legge til rette for klimavennlig areal- og transportplanlegging, ladeinfrastruktur, fossilfrie byggeplasser og sikre bærekraftig forvaltning av naturen som binder og lagrer karbon.
  •  

    1. Høyre mener at det norske klimamålet skal forsterkes, og jobber for at EUs samlede ambisjonsnivå skal være 55 prosent innen 2030. Det vil også påvirke det norske målet. 
    2. Dette ønsker Høyre å gjennomføre ved å føre konkret klimapolitikk for alle sektorer gjennom Klimakur 2030. Høyre uttaler at en systematisk politikk for at alle sektorer skal kutte er noe nytt i norsk klimapolitikk, og at vi endelig får dette på plass. Dette har blant annet ført til den historiske klimaenigheten med landbruket, planen for 50 prosent kutt i norsk skipsfart og plan for fossilfri kollektivtrafikk innen 2025. Dette er eksempler på ting vi kommer til å se mer av. Høyre ønsker i tillegg kutt gjennom:
    • At det hvert år skal bli dyrere å forurense.
    • Å satse mer på å hjelpe bedrifter, industri og kommuner med den nødvendige omstillingen de skal gjennom.
    • Internasjonalt arbeid, der Høyre mener Norge skal ha lederrollen i utviklingen av fornybar energi i u-land, slik at disse kan hoppe over fossilfasen.
  •  

     

    1. Klimautfordringer er et globalt problem som vi også er nødt til å løse globalt, sier energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Terje Halleland. Han sier videre at Fremskrittspartiet derfor ønsker å forhandle med EU om Norges forpliktelser, og delta på disse målene med samme rettigheter og plikter som de andre EU-landene har. 
    2. For å nå målet mener Fremskrittspartiet at:
    • Det er viktig at dette arbeidet gjennomføres i samarbeid og på lag med innbyggerne i dette landet.
    • Det ikke må gjennomføres tiltak som fører til karbonlekkasje, eller at bedrifter flagger ut til andre land som ikke har like rigide utslippsrestriksjoner.

    For Fremskrittspartiet er det også viktig at gulrot blir benyttet fremfor pisk. De ønsker å sikre positive virkemidler som avgiftsfritak og støttetiltak på miljøvennlig adferd slik som spesielt er gjort innenfor transportsektoren. Videre uttaler Halleland også at Fremskrittspartiet i regjering blant annet har lagt frem en handlingsplan for grønn skipsfart og forsterket energikravene for bygg, og at dette er tiltak som må følges opp, evalueres og forbedres, dersom det er behov for dette. 

  •  

    1. Senterpartiet mener at det viktigste er at vi faktisk sørger for å nå de målene vi allerede har meldt inn. De hevder at vi så langt er langt unna, og de har derfor ikke tatt stilling til eventuelle nye mål.   
    2. Senterpartiet mener at vi trenger klare tiltak og reguleringer for å nå målene Norge allerede har satt seg. Dette må skje gjennom kraftfulle tiltak som for eksempel:
    • Elektrifisering av sokkelen, gjerne gjennom utbygging av offshore flytende havvind.
    • Realisering av industriell fangst- og lagring av CO2.
    • Storstilt satsing på bruk, skjøtsel og planting av skog.
    • Utvikling av lønnsomme verdikjeder på biogass.
    • Utvikling av CO2-fond for næringstransport.
    • Fortsatt stimulerende tiltak for elektrifisering av ferger og kystflåte, samt privatbil.
  •  

    1. Sosialistisk Venstreparti mener at Norge bør ha som mål å kutte 60 prosent av klimagassutslippene i Norge innen 2030. Det er litt høyere enn det som er snittet i verden for å nå 1,5-gradersmålet, sier SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken.  
    2. Sosialistisk Venstreparti ønsker å nå målet ved å: 
    • Lage et forpliktende klimabudsjett for landet.
    • Elektrifisere sokkelen.
    • Fortsette elektrifiseringen av transport-sektoren.
    • Satse på karbonfangst- og lagring for å få fanget CO2 fra store utslippspunkter og sørge for en storstilt energieffektivisering.
    • Satse mer på fornybar energi, spesielt er det et behov for å støtte opp havvind for å få i gang også denne industrien.
    • Gi mer i klimarettet bistand.

    Haltbrekken hevder også at Norge som oljeproduserende nasjon må ta ansvar for fremtidige utslipp, og slutte å lete etter mer olje og gass. Dette krever at vi får på plass et nytt klimaforlik som forplikter alle partiene til å gjøre noe, ikke bare si at de skal det. Det vil Sosialistisk Venstreparti ta initiativ til.

  •  

    1. Kristelig Folkeparti mener at Norge må levere en forsterket ambisjon. KrF vil at EU skal heve til 55 prosent, og i så fall at Norge må heve tilsvarende, sier stortingsrepresentant Tore Storehaug. 
    2. Kristelig Folkeparti ønsker å nå målet gjennom: 
    • Oppstarten av Klimakur, som skal komme med kuttforslag i samtlige sektorer.
    • Høyere prising av CO2-utslipp.
    • Å sikre store midler til klimateknologi gjennom Envoa.
    • Å sikre storstilt CO2-fangst og -lagring.
  •  

    1. Venstre mener Norge skal heve ambisjonene fra dagens 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp til 55 prosent, og at disse kuttene skal skje i Norge. Dette er betydelig mer ambisiøst enn både avtalen vi i dag har med EU (40 prosent), og det de har fått gjennomslag for nasjonalt (pr. i dag er regjeringens målsetting 45 prosent).

    2. Venstre uttaler at de vet at klimautfordringene er menneskeskapte, men at de også tror på menneskeskapte klimaløsninger: Det handler om å bruke kraften vi mennesker har til å snu utviklingen og endre måten vi gjør ting på. Med menneskelig vilje, prioritering og evne til omstilling, kan vi ta tak i de største utslippskildene og skape endring.

    Overordnet vil Venstre gjennomføre en nullutslippsutredning som kommer med helhetlige forslag til tiltak og virkemidler for å få utslippene ned til null innen 2050. Et viktig grunnleggende tiltak er å styrke innovasjonskraften, gjennom å øke støtte til forskning, testing og utvikling av ny teknologi og nye løsninger. Den viktigste delen av klimapolitikken handler om å skape alternativer til bruk av fossile energikilder, og redusere etterspørsel.

    Venstre ønsker derfor å øke bruk av bærekraftig biodrivstoff, sørge for at kortbanenettet blir betjent av elfly, omlegge tungtransporten til null- og lavutslipp og styrke og gjennomføre tiltak for grønn skipsfart. Aktiv bruk av offentlige anskaffelser er en viktig motor for å skape marked og etterspørsel. Venstre ønsker også å innføre en gjennomgående CO2-avgift på 1000 kr per tonn, noe som vil sikre at det skal lønne seg å velge grønt.

    Venstre mener at vi må endre norsk oljepolitikk, på basis av at vi vet at det er funnet mer olje enn verden kan forbruke når vi skal nå 1,5-gradersmålet. De vil aktivt planlegge avslutningen av norsk oljevirksomhet, og verken gjennomføre 25. konsesjonsrunde eller åpne Barentshavet nord for oljevirksomhet.

    Venstre ønsker å ta tak i avfallsektoren, og sørge for at flere ressurser utnyttes bedre. De vil inkorporere sirkulær økonomi og sørge for at det lønner seg å gjenbruke fremfor å kaste. De vil ha flere biogassanlegg, og sørge for at produksjon av biodrivstoff i Norge øker. Venstre ønsker å få etablert fullskala karbonfangst, -transport og -lagring, i nært samarbeid med andre europeiske land. Bruk av såkalt CCS, har potensiale til å redusere verdens CO2-utslipp med 19 prosent innen 2050, og Norge har en viktig rolle i å realisere denne teknologien.

  •  

    1. Miljøpartiet De Grønne har ikke konkludert på alle justeringene som bør gjøres i Norges forpliktelser. De hevder imidlertid at et minstekrav bør være at Norge tar ytterligere ansvar for arbeidet med oppfølging og gjennomføring av Parisavtalen ved å melde inn følgende forpliktelser:

    2. For Miljøpartiet De Grønne er klimakrisen vår tids største utfordring, og det griper derfor inn i alle politikkområder. Dette er derfor bare noen få av de nødvendige tiltakene de vil gjennomføre for å unngå katastrofale klimaendringer:

    • Avvikle oljenæringen over 15 år og erstatte den med grønne arbeidsplasser. Oljenæringen står for over en fjerdedel av norske utslipp selv om man bare ser på utslippene forbundet med produksjonen og langt mer globalt.
    • Innføre sektorvise årlige klimabudsjett for å sikre at nødvendige klimakutt tas hvert år og ikke utsettes og glemmes.
    • Sette av 65 milliarder til FNs grønne klimafond og ett prosent av BNI til klimatiltak i fattige land.
    • Øke avgiftene på klimagassutslipp drastisk og bruke pengene på grønn omstilling, velferd samt dele de direkte ut til folk.
    • Stoppe utbyggingen av kapasitetsøkende motorveier og heller satse på jernbane, kollektivt, sykkel og gange.
  •  

    1. Rødt foreslår minst 60 prosent utslippskutt innen 2030 og minst 90 prosent innen 2050. Kuttene skal skje gjennom innenlandske tiltak, ikke kvotekjøp. I tillegg må Norge bidra til internasjonale utslippskutt ved økonomisk støtte til FNs klimafond, andre relevante kanaler og fornybar energiprogrammer i Sør.  
    2. Rødt sine viktigste tiltak er:
    • Å bygge opp en stor fremtidsrettet grønn industri samtidig som å trappe ned olje- og gassproduksjonen, og stoppe all ny letevirksomhet.
    • Stor satsing på miljøvennlig transport og infrastruktur, blant annet gjennom å stoppe kapasitetsøkende motorveier og heller satse på sykkel og gange, bedre og billigere kollektivtrafikk, bygge jernbane og utbedre havner.
    • Gjennomføre tiltak som gjør det lettere for folk å redusere eget forbruk, dele mer og ta vare på det de har gjennom for eksempel økte garantitider, støtte til reparasjoner, og gratis utlån av verktøy og annet utstyr på bibliotekene.

 

Vi styrer mot 3 graders temperaturøkning

Løftene om utslippskutt som landene har meldt inn til Parisavtalen er ikke i nærheten av å være ambisiøse nok til å begrense temperaturstigningen til verken 1,5 eller 2 grader. Vi forventer at Norge går foran som et godt eksempel og melder inn et nytt klimamål som monner i 2020.