Vedtatt:27.06.1989
Trådt i kraft:05.09.1991
Ratifisert av Norge:20.06.1990
Last ned fulltekst: ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater
Les mer på engelsk: Indigenous and Tribal Peoples Convention, 1989 (No. 169)

Konvensjonen fastslår en rekke særrettigheter til folkegrupper som kategoriseres som urfolk eller stammefolk. Den forplikter stater til å konsultere med slike folkegrupper i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform.

Per 6. juli 2023 har 24 land ratifisert avtalen.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 og er det eneste landet med samisk befolkning som har ratifisert konvensjonen. Russland, Sverige og Finland har altså ikke sluttet seg til avtalen.

Gjennomføring

Av rettigheter som behandles i avtalen er:

  • retten til undervisning på eget språk
  • rettigheter til å utnytte naturressurser knyttet til gitte landområder
  • retten til å delta i beslutningsprosesser
  • retten til selv å identifisere seg som tilhørende en bestemt gruppe.

Helt sentralt i konvensjonen er artikkel 19 som pålegger stater å rådføre seg (konsultere) med urfolk/stammefolk for å oppnå «informert forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag» i saker som angår dem.

Alle de statene som har ratifisert konvensjonen rapporterer jevnlig til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Hvem er urfolk?

Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk. Typiske kjennetegn er at:

  • de er marginaliserte i storsamfunnet de er en del av
  • de har hatt tilknytning til et bestemt geografisk område lenge før nåværende statsgrenser ble etablert
  • de har en egenartet kultur nært knyttet til naturressurser
  • de skiller seg sosialt, kulturelt og/eller språklig fra den dominerende befolkningen.

Urfolk utgjør ofte en minoritet i landet, men dette gjelder ikke alltid. For eksempel er flertallet av befolkningen i Bolivia urfolk. Et annet fellestrekk for mange urfolk er at deres kultur er blitt forsøkt undertrykt fra myndighetenes side.

Urfolks samfunn og livsform påvirkes ofte negativt av store utviklingsprosjekter og næringslivsinvesteringer. Skogbruk, infrastruktur, vannkrafts- og utvinningsindustrien er sektorer som har ødelagt livsgrunnlaget til urfolk mange steder i verden. Urfolkskonvensjonen ble til for å bøte på den uretten som myndigheter, internasjonale selskaper og andre tradisjonelt har begått mot urfolk.

Hvorfor er det en ILO-konvensjon?

Grunnen til at konvensjonen ble lagt til Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO), som primært regulerer rettigheter og plikter i arbeidslivet, er at både urfolksrettigheter og arbeidstakerrettigheter er såkalte kollektive rettigheter. ILOs kjernekonvensjoner er altså menneskerettigheter som gis en bestemt gruppe, ikke bare enkeltindivider.