FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO)

UNESCO arbeider for å bygge kulturell og vitenskapelig kapasitet i FNs medlemsland. Organisasjonens hovedmål er at alle mennesker får en grunnutdanning. Utdanning er sentralt for å kunne livnære seg og komme ut av fattigdom. Å fjerne kjønnsforskjeller i skolen, er en annen prioritert oppgave.

Hovedkontoret ligger i Paris og organisasjonen har 65 regionkontorer. Det regionale kontoret for vitenskap og kultur i Europa, ligger i Venezia.

Vitenskap, teknologi og innovasjon er noe UNESCO jobber spesielt med i fattige land. Satsing på hydrologi for å skaffe nok drikkevann til alle, økologi og havforskning er sentralt.

Innen havforskning har Intergovernmental Oceanographic Commission of UNESCO (IOC‒UNESCO) en nøkkelrolle. IOC koordinerer klimaforskningen og har fått i oppgave å etablere varslingssystemer for tsunamier og flodbølger, som dekker alle verdenshavene.

UNESCO i Norge 

UNESCOs skolenettverk, ASPnet (Associated Schools Project Network), er et globalt nettverk med rundt 8000 utdanningsinstitusjoner, fra førskoler til høyskoler, i 177 land. En rekke skoler i Norge er tilknyttet ASPnet.

FN-sambandet er nasjonal koordinator for UNESCO-skolene, og mer informasjon finner du her. UNESCOs skolesamarbeidet skal bidra til å styrke den internasjonale dimensjonen i undervisningen og inspirere til kontakt og samarbeid nasjonalt og internasjonalt.

Mens departementene har ansvar for Norges offisielle UNESCO-politikk, fungerer Den norske UNESCO-kommisjonen som et bindeledd mellom sivilsamfunnet og norske myndigheter. Kommisjonen består av 12 medlemmer som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet.

LENKE: Her kan du lese mer om hva Den norske UNESCO-kommisjonen gir støtte til.

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en forutsetning for demokrati, utvikling og menneskers verdighet. Å fremme presse- og ytringsfrihet er blant UNESCOs kjerneoppgaver.

FNs bærekraftsmål  og er to sentrale mål for UNESCOs arbeid.

UNESCOs verdensarvliste

Bryggen i Bergen, pyramidene i Egypt og Victoriafallene i Afrika (verdens største fossefall), har det til felles at de alle står på UNESCOs verdensarvliste. Listen over unik kultur ble opprettet gjennom Konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv (World Heritage Convention) i 1972.

Allerede på 1980-tallet så man at kristen og monumental arkitektur i Europa var sterkt overrepresentert på listen, og UNESCO har gjennomført flere tiltak for å gjøre listen mer representativ.

UNESCOs verdensarvliste inneholder nå over 1000 steder. Hvert år blir nye steder vurdert og lagt til. I 2015 var det norske industristedet Rjukan-Notodden, der Norsk Hydro utviklet den elektrokjemiske industrien, et av 24 nye steder på verdensarvlisten.

UNESCO har også en liste over steder som står i fare for å bli ødelagt. I 2015 ble Hatra i Irak og gamlebyen i Sana’a og Shibam i Jemen satt på denne listen, mens naturparken Los Katios i Colombia ble tatt ut av listen for områder i fare. 

Syv områder i Norge står på verdensarvlisten: Urnes stavkirke, Helleristningene i Alta, bergstaden Røros, vestlandsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, Vegaøyan, Struves meridianbue (det første teknisk-vitenskapelige kulturobjekt som er innskrevet på verdensarvlisten) og Rjukan-Notodden industriarv.

Les mer om verdensarvlisten her.

Verdens 6 000 språk

UNESCO fører også oversikt over verdens 6000 språk, og har et eget atlas som viser hvor de ulike språkene brukes og i hvilken grad de er utrydningstruet. Siden 1950 har 230 språk forsvunnet, og en tredel av alle verdens språk står i fare for å forsvinne, i følge UNESCOs språkatlas. 

LENKE: UNESCOs språkatlas.

UNESCOs historie

UNESCO ble dannet i 1945 da representanter fra 45 land kom sammen i London etter annen verdenskrig for å etablere en organisasjon som kunne bidra til en varig fredskultur. UNESCO ble etablert i troen på at politiske og økonomiske avtaler ikke er nok for å skape varig fred. Fred må etableres som et resultat av moral og tenkning. UNESCO er kjent som den «intellektuelle» organisasjonen i FN.

Irina Bokova er generaldirektør i UNESCO.

Rundt 2000 personer arbeider i hovedkvarteret i Paris. I tillegg har de fleste medlemslandene, deriblant Norge, etablert faste delegasjoner her.

UNESCOs styre, Eksekutivrådet, sørger for den overordnede styringen av UNESCO. Styret består av representanter fra 58 medlemsland. Generalkonferansen finner sted i Paris hvert annet år.

Norge har sittet i UNESCOs eksekutivråd fire ganger, sist gang i perioden 2005-2009.

Budsjett og økonomi

UNESCOs budsjett var på om lag 4,6 milliarder kroner i 2015. Halvparten av pengene var kjernebidrag fra medlemslandene og den andre halvparten frivillige bidrag.

Norges bidrag til UNESCO var i 2015 på om lag 72 millioner kroner.

Mange FN-dager for UNESCO

En rekke internasjonale FN-dager er knyttet til UNESCO:

Internasjonal dag for lese- og skriveferdighet er 8. september

Den internasjonale jazzdagen er 30. april

Verdens poesidag er 21. mars

Verdens vitenskapsdag for fred og utvikling er 10. november

Den internasjonale dagen for å holde de som begår forbrytelser mot journalister ansvarlige er 2. november

Verdensdag for audiovisuell kulturarv er 27. oktober

Internasjonal morsmålsdag er 21. februar

Verdens filosofidag er 19. november

Lær mer

UNESCOs egne sider

UNESCOs Verdensarvliste

Tidsskriftet World Heritage review inneholder artikler om verdendsarven