[[suggestion]]
Hva er statistikk?

Statistikk kan hjelpe oss til å se tendenser, altså hvilken retning utviklingen har og kan gi oss oversikt over en stor mengde tall og målinger.

Vi henter nesten alle våre tall fra FN og Verdensbanken. De utgir nye tall ca. en gang i året. Vi er dermed en god og oppdatert kilde. Det er viktig å være kritisk til all statistikk. Det er viktig å vite noe om hva statistikken er ment å måle, og være oppmerksom på feiloppfatninger og uklare sammenhenger.

Hvorfor finnes ikke statistikk for et land?

Det er mange ting som kan gjøre det vanskelig å få tak i informasjon fra et land. Borgerkrig, diktatur eller mangel på infrastruktur kan gjøre det vanskelig å nå frem til områder i et land. Man får rett og slett ikke spurt de som bor der. Noen land har så få ressurser at de velger å ikke bruke tid på det, dårlige systemer for å samle inn og arbeide med offentlig statistikk, at det som finnes av statistikk ikke kan brukes.

For eksempel kan statistikk om hvem som eier landområder (statistikk over landeierskap) være vanskelig å finne ut i et land som ikke har offentlig eiendomsregister, eller hvor landområder eies i fellesskap av hele landsbyer.

En annen utfordring kan være at både lokale og utenlandske informasjonsinnsamlere ikke koordinerer og snakker sammen om hvem som skal dekke hvilke temaer eller områder. Resultatet blir unøyaktig og usikkert.

Dette er eksempler på hva som kan være årsaken til at du ikke finner statistikk om et land på fn.no.

Hvorfor finnes det ikke statistikk for de siste årene?

Det tar tid å lage statistikk. For det første så kan man ikke måle hva som har skjedd i et år før hele året har gått. Det skulle kunne bety at statistikk for 2018 var klar i januar 2019. Mange land får til det, men offentliggjør tallene som foreløpige beregninger. Det betyr at man enten lager tabeller og statistikk, selv om man ikke har alle tallene, eller man bruker tall som man har funnet gjennom sannsynlighetsberegning. Forskning er komplisert. Statistikk og tall må kontrolleres etter bestemte regler, slik at man ikke gjør noe feil. Først etter en slik kontroll er kvaliteten god nok og statistikken blir offisiell.

I land med gode rutiner og lang erfaring tar kontrollen inntil ett år. I land uten slik erfaring tar det lenger tid. Etter at landene er ferdig med å lage statistikken så sendes den til FN (eller andre internasjonale organisasjoner). FN bruker også tid på å koble og sette sammen tallene og statistikken til en rapport. På den måten lages det en forsinkelse på internasjonal statistikk på 2-3 år.

FN og statistikk

De som jobber med statistikk i FN er opptatt av at statistikken skal gi riktig og viktig informasjon om hvordan det står til på kloden. Statistikk er en måte få kunnskap om og å forstå verden. For å vite hva FN skal gjøre, eller hvordan FN kan hjelpe, - så må FN vite mye om hvordan det er og har vært. Dette ble ekstra tydelig da FN startet arbeidet med FNs tusenårsmål (som inneholdt konkrete målbare indikatorer som for eksempel "Redusere barnedødelighet i verden med tre fjerdedeler"og man vill måle tilstanden i forskjellige land på en slik måte at man kunne sammenligne land imellom, og før og nå. Denne tanken videreføres med FNs bærekraftsmål. Man trenger sikker informasjon slik at man kunne måle fremgang, og få oversikt over hva det er nødvendig å satse mer på. Dette arbeidet er langt fra ferdig og innhentingen av data blir bedre for hvert år. 

Hvordan skal vi forstå indekser?

Noe av den statistikken du finner på fn.no er indekser.

Litt forenklet kan man si at en indeks er statistikk som er laget ved å kombinere, sette sammen, tall fra flere kjennetegn (indikatorer). En indeks vil ofte gjøre at man kan stole mer på statistikken. Grunnen til at det er slik er at sammenslåingen av kjennetegn gjør at et komplekst og sammensatt virkelighetsbilde lettere kan vises i sin helhet.

Et eksempel på en indeks er FNs utviklingsindeks (HDI). HDI skal måle hvilken retning den menneskelige utviklingen går. Da har man funnet ut at hvis 1) folk lever lenger (forventet levealder), 2) får skolegang, og 3) BNP per innbygger øker så er det kjennetegn på en utvikling som går i riktig retning. Indeksen vil da være høy og fange opp alle disse tre indikatorene.

To indekser kan også fortelle om nesten det samme, men slå sammen helt forskjellige indikatorer. Et eksempel er lykkeindeksen og livskvalitetsindeksen på Globalis. Begge disse indeksene vil måle hvor fornøyde mennesker er med livene sine, men bruker helt ulike indikatorer som byggeklosser i statistikken. Resultatet er at de to indeksene rangerer landene i verden ulikt.

Ordliste:

Enhet: er det statistikken skal si noe om. Eksempel på enhet er land. På våre sider har nesten all statistikk land som enhet.

Indikator: kjennetegn, ordet kommer av verbet «å angi, å anvise». Man bruker en indikator for å angi eller beskrive forhold som er for sammensatte til å måle direkte. For eksempel er helsetilbudet et komplisert forhold å måle, men et kjennetegn (en indikator) for dette er antall leger per innbygger.

Indeks: En indeks er statistikk som er laget ved å kombinere, sette sammen, tall fra flere kjennetegn (indikatorer).

Variabel: En egenskap som forandrer seg ved en enhet. For eksempel bruttonasjonalprodukt i et land, eller antall barnefødsler i et land per år.

Verdier: hvilken måleenhet som brukes. For eksempel kan en variabel eller indikator være målt i prosent, antall, år, eller pengeenhet.