[[suggestion]]
FN-rollespill

For å kunne ha et godt utbytte av FN-rollespillet må alle delegatene forberede seg. Jo bedre forberedt alle er, jo morsommere blir spillet.

På denne siden finner du alle tekstene som hører til rollespillet. Her finner dere tips om hva landet deres kan mene, som gjør det lettere å bli med i debatten. Alle må lese det som står på på . Det som står på bør anbefaler vi på det sterkeste å lese.

Dette må du lese


Artikkel om Iran-konflikten

  • FNs sikkerhetsråd, Iran, Israel og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) innkalles til møte for å diskutere følgende temaer: 1) Konflikten mellom Iran og USA 2) Midtøsten som atomvåpenfri sone  3) Atomnedrustning.

    Under finnes en kort oppsummering av situasjonen for hvert tema, samt eksempler på spørsmål som kan diskuteres og som hver delegasjon bør forberede seg på i forkant av møtet. Sikkerhetsrådet og gjestedelegasjonene bør berøre alle tre temaene i løpet av møtet.

    Tema 1: Konflikten mellom Iran og USA

    Det er nå stor frykt for at det kan bryte ut krig mellom USA og Iran. Amerikanske sanksjoner mot Iran har allerede gått hardt utover den iranske økonomien og gjort livet vanskelig for befolkningen i landet. Amerikanske militære tilstedeværelsen utenfor Iran forstås som en provokasjon for Iran, samtidig kan Irans opptrapping av landets atomprogram tolkes som et brudd på internasjonale avtaler og en trussel mot verdenssamfunnets sikkerhet.

    Konflikten involverer flere regionale og internasjonale stormakter med ulike interesser. Dersom situasjonen eskalerer ytterligere og i verste fall utvikler seg til en militær konflikt, kan konsekvensene bli fatale.

    Sikkerhetsrådet bør diskutere:

    • Hvordan kan konflikten mellom Iran og USA dempes?
    •  Kan det være mulig å forhandle med Iran om landets atomprogram og engasjementet i andre konflikter i Midtøsten i bytte mot lettelse i sanksjonene? 
    • Skal Sikkerhetsrådet følge USA og innføre sanksjoner mot Iran?
    • Er det mulig å gjøre endringer i atomavtalen, for eksempel slik at all iransk produksjon av anriket uran skjer i utlandet?
    • Bør Sikkerhetsrådet be om at IAEA kontrollerer nye steder i Iran for å forsikre seg om at det ikke finnes et hemmelig program for å lage atomstridshoder?

    Tema 2: Midtøsten som atomvåpenfri sone

    I området som kalles Midtøsten - med Iran i øst, Tyrkia i nord, Egypt i vest og Jemen i sør - er det bare Israel som i dag har atomvåpen. Arabiske land og Iran har i mange år arbeidet for at Midtøsten skal erklæres som en såkalt atomvåpenfri sone. De hevder at eksistensen av de israelske atomvåpnene i seg selv er en trussel mot regionen.

    Sikkerhetsrådet bør diskutere:

    • Hva kan Sikkerhetsrådet gjøre for utviklingen av en atomvåpenfri sone i Midtøsten?
    • Må israelsk atomnedrustning komme før en slik sone kan opprettes, eller må det først skje en troverdig avvæpning av de andre landene i regionen som i hemmelighet prøver å utvikle atomvåpen?
    • Kan et vedtak om å gjøre Midtøsten til en atomvåpenfri sone bidra til å løse konflikten mellom USA og Iran?

    Tema 3: Atomnedrustning

    Konflikten mellom USA og Iran tydeliggjør behov for at Sikkerhetsrådet nok en gang diskuterer hvordan risikoen for produksjon av atomvåpen bør håndteres, og ikke minst hva som forventes av nåværende atomvåpenstater. En betydelig svakhet med Ikkespredningsavtalen er at landene som fikk atomvåpen før avtalen ble til ikke har gjennomført atomnedrustning slik som avtalen pålegger dem.

    Sikkerhetsrådet bør diskutere:

    • Hvordan unngå at flere land produserer atomvåpen?
    • Bør land med aktive atomprogrammer sanksjoneres mot?
    • Hvilke reaksjoner bør brudd på Ikkespredningsavtalen møtes med?
    • Er nedrustning i det hele tatt mulig?

     

  • Rollen som delegat

    I tillegg til å forsøke å finne en løsning på konflikten, er det en rekke andre hensyn delegatene må ta. Det kan være viktig å ikke tråkke nære allierte på tærne ved å gå sterkt i mot deres ønsker.

    Særlig kan det være viktig for små land å ikke gå imot sine større allierte eller land de er avhengige av. Noen er prinsipielt imot at verdenssamfunnet blander seg inn i ting som skjer innenfor et lands grenser.

    Det er derfor viktig å sette seg så godt som mulig inn i sitt lands interesser og allianser på forhånd.  Det er lurt å diskutere mye med de andre landdelegasjonene underveis i spillet, for å overbevise dem om at deres forslag er det beste for alle parter.

    Kleskode

    Rammene rundt et rollespill er viktig. Derfor må alle kle seg pent. Helst dress/drakt hvis du har. Ta i hvert fall på noe annet enn det du går med hver dag på skolen.

    Åpningstale

    Rollespillet starter med at én delegat fra hvert land holder en åpningstale på cirka to minutter. Det er viktig at dere har forberedt denne på forhånd. Det viktigste med åpningstalen er å klargjøre hva deres land mener er det viktigste å ta tak i i konflikten.

    Det ligger mye makt i å kunne styre debatten inn mot den vinklingen dere mener er mest fornuftig. Når alle landene har holdt åpningsinnlegget, er det viktig at delegatene følger opp med å diskutere hverandres innlegg og ulike syn på konflikten.

    Debatten etter åpningsinnleggene er svært viktig i Sikkerhetsrådets arbeid. Det kan derfor være lurt å notere hva de andre sier i sine åpningstaler. Et annet triks kan være å ha planlagt flere argument og korte innlegg på forhånd slik at dere kan starte debatten med en gang.

    Resolusjon

    Målet med møtet i Sikkerhetsrådet er at dere skal foreslå resolusjoner som kan bli stemt over, og i beste fall vedtatt. For at en resolusjon skal bli vedtatt må flest mulig (minst 9) av landene stemme for. Samtidig kan ingen av de fem faste medlemslandene stemme imot – da faller forslaget selv om det har flertall.

    Det er landene i Sikkerhetsrådet som fremmer resolusjonene. Lag gjerne forslag til resolusjoner på forhånd, slik at dere har et konkret dokument som dere vil få de andre landene til å støtte. 

     

 

Dette bør du lese:

  • Eksempler på handlingsalternativer i rollespillet

    Handlinger som settes i verk av Sikkerhetsrådet vil alltid koste penger for FN og FNs medlemsland. Evnen og viljen til å bidra økonomisk, varierer fra land til land. Her er noen eksempler på mulige handlinger Sikkerhetsrådet kan bestemme seg for. Antall dollartegn viser om alternativet koster mye eller lite. Det går også an å foreslå andre handlinger enn disse.

    A) Fordømmelse ( )

    Fordømmelse regnes som en svak reaksjon fra Sikkerhetsrådet. Det blir ofte vedtatt hvis rådets medlemmer ikke klarer å bli enige om noe mer virkningsfullt, samtidig som de ikke vil framstå som helt handlingslammet. Det er vanligvis konkrete handlinger som fordømmes, som for eksempel bruk av ulovlige våpen, brudd på våpenhvileavtaler, drap på sivile, etc. I dette tilfelle kan det for eksempel være fordømmelse av at USA trakk seg fra atomavtalen, fordømmelse av Irans økende anrikning av uran, eller annet.

    B) Konferanse for å lage atomvåpenfri sone i Midtøsten ($)

    I forbindelse med at Ikkespredningsavtalen ble forlenget i 1995, ble det vedtatt at Midtøsten skulle bli en atomvåpenfri sone. Men så langt har ikke landene klart å gjøre alvor av denne bestemmelsen. En mulighet kan være å bruke dette møtet i Sikkerhetsrådet til å forsøke å få FN til å arrangere en konferanse for å opprette den atomvåpenfrie sonen i Midtøsten.

    C) Atomnedrustning ($)

    Ikkespredningsavtalen forutsetter at atommaktene bygger ned sitt lager av atomvåpen. Dersom man mener at dette ikke skjer i tilstrekkelig grad, kan man i resolusjonen foreslå at USA og Russland (og andre?) må destruere en viss mengde av sine atomvåpen. Dette kan muligens gjøre land som Iran mer positivt innstilt på å redusere sine atomprogrammer.

    D) Beskytte handelsskipene i området ($$)

    I havområdene rundt Hormuz-stredet seiler svært mange handelsskip. Hvis konflikten gjør at det er utrygt å seile i disse havområdene, kan det få store konsekvenser for handelen. USA har på eget initiativ foreslått at en felles maritim styrke får mandat til å eskortere sivile handelsskip gjennom Hormuz-stredet, og har invitert andre land til å delta. Dette er foreløpig ikke i FN-regi. Dersom landet ditt synes det er en god ide med en slik styrke, kan dere foreslå at Sikkerhetsrådet oppretter en maritim styrke som skal beskytte handelsskipene i Hormuz-stredet. Dere må da i så fall tenke på at stredet er så smalt at det blir vanskelig å komme utenom Irans territorialfarvann.

    E) Sanksjoner (straffetiltak overfor en stat eller gruppe) ($$$)

    En sanksjon kan for eksempel være et reiseforbud, handelsboikott, våpenembargo, økonomiske sanksjoner eller andre ting. Iran var tidligere utsatt for store sanksjoner på grunn av sitt atomprogram, og disse sanksjonene har USA nå gjeninnført etter at de trakk seg fra Iran-avtalen. Mener Sikkerhetsrådet at FN igjen bør vedta sanksjoner mot Iran eller andre? Eksempler på sanksjoner mot Iran, eller Irans handelspartnere, kan være: forbud mot å anrike uran i Iran, forbud mot å selge olje til Iran, forbud mot å eksportere teknologi som kan brukes til atomvåpen til Iran, forbud mot all handel med Iran.

    F) Militær maktbruk i form av luftangrep ($$$$)

    Dette alternativet er i praksis krigføring, og er derfor i kategorien siste utvei for Sikkerhetsrådet. Det vil nok likevel være litt enklere å samle støtte til dette alternativet enn bakkestyrker. Det er fordi sjansen for tap av liv hos FN-styrkene vil være mye mindre ved luftangrep enn ved å sende dem inn som bakkestyrker. På den annen side vil luftangrep, for eksempel ved hjelp av droner, øke risikoen for at sivile blir drept og skadet.

    I dette tilfellet kunne man for eksempel foreslått luftangrep for å slå ut sentrifuger og annen atomteknologi. I og med at Iran har naturlige forekomster av uran i landet sitt, vil et angrep mot den fysiske atomteknologien være eneste mulighet for å helt sikkert stanse Irans muligheter.

    G) Full militær invasjon med luft- og bakkestyrker ($$$$$)

    Dette er siste utvei, og brukes bare når Sikkerhetsrådet mener at alt annet er nytteløst. De fleste land vil gjøre alt de kan for å unngå dette. Dette alternativet er også avhengig av at mange nok land er villige til å sende soldater. Militær invasjon er et kostbart alternativ, både når det gjelder penger og risikoen for bakkestyrkenes liv.

     

  • Alle land skal etter tur holde en åpningstale fra talerstolen når møtet starter. Det er viktig at talen er forberedt på forhånd, slik at dere får frem budskapet deres under rollespillet.

    Åpningstalen kan skrives på flere måter, avhengig av hvilket land dere representerer og hva budskapet deres er. Her er et forslag til hvordan oppsettet til talen kan ha, men det er mulig å bruke andre varianter også.

    Talen skal ha en varighet på ca 2 minutter.

    Innledende del:

    • Begynn med en formell hilsen til Sikkerhetsrådet. For eksempel
      • Ærede meddelegater.
      • Ærede president. Ærede forsamling.
    • Fortsett med å kommentere viktigheten av temaet og møtet. Hvorfor er dette et viktig møte for Sikkerhetsrådet og/eller for deres land?

    Operativ del:

    • Forklar hva deres land mener om konflikten.
    • Hva mener deres land er det viktigste å ta tak i? Hvorfor?
    • Hvilke handlingsalternativer ser deres land som aktuelle? Hvorfor?

    Avsluttende del:

    • Gjenta viktigheten av møtet i Sikkerhetsrådet.
    • Takk for oppmerksomheten.

     

  • Resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er formelle tekster som bindende under internasjonal lov. Det vil si at det dere foreslår i en resolusjon er alle FNs medlemmer forpliktet til å følge.

    Teknisk består resolusjonene av en innledende del (preamble) og en operativ del. Den innledende delen forklarer bakgrunnen for resolusjonen. I den operative delen står det, veldig konkret, hva Sikkerhetsrådet bestemmer seg for å gjøre.

    Under ser du et eksempel på en resolusjon fra Sikkerhetsrådet. Resolusjonen i rollespillet trenger ikke være like omfattende, men det kan være lurt å gjøre den noenlunde lik. Det viktigste er å først ha en innledende del som forklarer hvorfor, og en operativ del som forklarer hva.  Vi har en egen mal for resolusjonen som dere fyller med tekst. (lenke nederst på siden) 

    Som du ser er hele resolusjonen skrevet som én lang, sammenhengende setning med komma mellom de ulike avsnittene. Det første ordet er alltid i kursiv. I tillegg har resolusjonen en del ord og vendinger som ofte blir benyttet. Under følger en liste over noen av disse, som kan være til hjelp når du skal skrive egne resolusjoner.

    Innledende del -vanlige ord og vendinger

    tatt i betraktning … gjort oppmerksom på …
    klar over at … bekymret for at …
    bestemt på … overbevist om at …
    etter tidligere å ha vedtatt … etter tidligere å ha behandlet …
    understreker at … minner om …
    noterer seg at … med beklagelse …
    med tillit til …søker …

    Operativ del - vanlige ord og vendinger:

    vedtar … appellerer …
    godkjenner … autoriserer …
    bestemmer … bestemmer i henhold til …
    fordømmer … inviterer …
    oppmuntrer … understreker …
    oppfordrer herved … oppfordrer på det sterkeste …
    etterspør… gratulerer …
    noterer seg at … tar til etterretning …
    videresender … proklamerer …
    erklærer videre … anbefaler videre …


Artikkel om Sikkerhetsrådet


Temaside om Nedrustning

En film om Sikkerhetsrådets arbeid:

En animert video som gir en innføring i oppbygging og arbeidsområdene til FNs sikkerhetsråd. I tillegg peker den på utfordringer sikkerhetsrådet, FN og det internasjonale samfunnet har for å håndtere ulike konflikter. 

Tekstene i utskriftsvennlig format

Stikkord

  • 10.trinn
  • atomvåpen
  • Konflikt
  • Lærer
  • medborgerskap
  • Norsk
  • Rollespill
  • VGS

For spørsmål og bestilling, ta kontakt med ditt nærmeste kontor

Øyvind Gjerde

Øyvind Gjerde

Seniorrådgiver (Rogaland) 52 90 07 10
Arne Øi

Arne Øi

Seniorrådgiver (Hordaland, Sogn og Fjordane) 55 54 84 91 / 970 03 087
Gunvor K. Andresen

Gunvor K. Andresen

Regionleder Sør-vest 38 90 01 27
Mette Bjerkaas

Mette Bjerkaas

Regionleder Øst 95 80 66 89
Tor Arne Alseth

Tor Arne Alseth

Regionleder Nord-midt 73 79 00 51 / 902 16 631
Siri Asphaug Holmøy

Siri Asphaug Holmøy

Rådgiver (Nordland, Troms og Finmark) 77 62 34 04