Bakgrunn
Israel ble opprettet i 1948 gjennom krigføring mot palestinerne og de arabiske nabolandene. Israel gikk seirende ut av krigen, men konflikten fortsatte og brøt ut i ny krig i 1967 mellom Israel og nabolandene, kjent som seksdagerskrigen. Nok en gang gikk Israel seirende ut. Etter seks dager med krigføring hadde Israel okkupert Sinai-halvøya og Gazastripen fra Egypt, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan, og Golanhøydene fra Syria.
Gazastripen og Vestbredden var palestinske områder som hadde ligget under egyptisk og jordansk kontroll. Sinai-halvøya ble senere gitt tilbake til Egypt, mens Golanhøydene og de palestinske områdene fortsatt er okkupert av Israel.
Israelske bosettinger på Golanhøydene
Mange av de syriske araberne som var bosatt på Golanhøydene flyktet ut, mens sivile, jødiske israelere flyttet inn. Golanhøydene ble på den måten en del av det ekspanderende sionistiske prosjektet til den israelske staten. Sionismen er det ideologiske fundamentet til staten Israel og handler om å etablere en såkalt jødisk stat i Midtøsten.
Å bosette egne innbyggere på okkupert område er brudd på folkeretten. Ulovlige bosettinger (kolonier) var samtidig med på å etablere et israelsk eierskap til Golanhøydene, noe som gjorde det vanskeligere å kreve en rask avslutning på okkupasjonen. Denne israelske strategien om å skape "fakta på bakken" gjennom bosettinger på nye landområder, er en fortsettelse av det sionistiske koloniprosjektet som startet i det historiske Palestina-området i 1880-årene.
- Les mer om sionismen og Israel-Palestina-konflikten på konfliktprofilen Palestina
Ny krig om Golanhøydene i 1973
Egypt og Syria prøvde å ta tilbake området i 1973, men mislyktes. Golanhøydene, som er det eneste høydedraget i et ellers flatt landskap, viste seg å fungere utmerket som en mur mot angrep, og etter noen runder med harde kamper ga Egypt og Syria opp.
Året etter sendte FN en observasjonsstyrke og en fredsstyrke til grenseområdet mellom Syria og Israel. Det ble opprettet en demilitarisert grensesone. Denne sonen har siden da blitt kontrollert av FN-styrkene. Disse holder oversikt over militære aktiviteter både på syrisk og israelsk side av grensen, og har hele tiden samarbeidet godt med syriske og israelske myndigheter.
Iranske FN-soldater holder vakt over Golanhøydene i 1975. Områdene i bakgrunnen er okkupert av Israel. (Foto: UN Photo/Yutaka Nagata)
Israel annekterer Golanhøydene
I 1981 annekterte Israel Golanhøydene. Det betyr at Israel erklærte Golanhøydene som en del av staten Israel. Kontroll over Golanhøydene er strategisk viktig for Israel av flere grunner. For det første ligger høydene forsvarsmessig strategisk til på grensen mellom Syria og Israel, som gir israelerne innsyn i det som foregår i Syria. Ved å kontrollere Golanhøydene fikk også israelerne bedre oversikt over palestinske opprørsgrupper som holdt til i grenseområdene.
Sikkerhetshensyn har nok spilt en viktigere rolle enn ideologiske motiver for Israels annektering av Golanhøydene. I tillegg rommer området et av regionens store vannreservoarer. Israel får en tredjedel av sitt vannforbruk dekket av vann fra Golanhøydene. Vannreservoarene er også viktig for Syria. Konflikten opprettholdes i tillegg av følelsen av urettferdighet blant befolkningen, og politisk prestisje hos de syriske myndighetene.
Fredsforhandlingene stoppet opp
Konflikten om Golanhøydene er hovedgrunnen til at det aldri har blitt ordentlig fred mellom Israel og Syria, til tross for flere forsøk på fredsforhandlinger, som i de siste årene har stoppet helt opp. Både Israel og Syria har - av forskjellige grunner - fått et langt dårligere forhold til Tyrkia, som har tidligere fungert som mekler i konflikten. Siden 2011 har de syriske myndighetene brukt all sin oppmerksomhet på opprøret og den påfølgende borgerkrigen i Syria.
Israel har på sin side vært mest opptatt av konflikten med palestinerne, og samtidig vært bekymret for Irans muligheter for å kunne utvikle atomvåpen. I tillegg har myndighetene i både Syria og Israel måttet forholde seg til de landene og gruppene som har involvert seg i borgerkrigen i Syria. Blant disse er den libanesiske bevegelsen Hizbollah, som har et fiendtlig forhold til Israel på den ene siden, og spiller en aktiv, støttende rolle overfor myndighetene i Syria på den andre.
- Les mer om borgerkrigen i Syria på konfliktprofilen Syria
- Les mer om konflikten mellom Israel og Hizbollah på konfliktprofilen Libanon.
USA anerkjenner at Golanhøydene er israelsk
Israels påstand om at Golanhøydene er israelske anerkjennes ikke internasjonalt. Selv Israels viktigste allierte, USA, har lenge vært tydelig på at Golanhøydene er syrisk territorium, noe amerikanske myndigheter flere ganger har vært enig med resten av FNs sikkerhetsråd i.
Men i mars 2019 bestemte Trump-administrasjonen i USA å anerkjenne Israels suverenitet over Golanhøydene. Uttalelsen kom i forkant av det israelske valget til nasjonalforsamlingen Knesset 9. april. Den ble av mange sett på som en støtte til den sittende israelske statsministeren Benjamin Netanyahu.
Biden-administrasjonen, som tok over etter Trump i 2021, har opprettholdt USAs nye posisjon som anerkjenner Israels suverenitet over Golanhøydene. Dette til tross for at Sikkerhetsrådet er tydelige på at Israels kontroll der er en folkerettsstridig okkupasjon som bør avvikles.
FNs rolle i konflikten
I grenseområdene mellom Syria og Israel har FN utplassert både fredsstyrker og observatører. Den fredsbevarende styrken (UNDOF) har overvåket sikkerhetssonen mellom de to landene siden 1974 og frem til i dag. I tillegg driver FN med minerydding og bevisstgjøring av lokalbefolkningen for å forhindre at disse blir skadet av miner.
FNs sikkerhetsråd støtter Syrias rett på Golanhøydene, selv i kjølvannet av borgerkrigen i Syria. Dette ble bekreftet i et enstemmig vedtak i april i 2016. Vedtaket var en reaksjon på en uttalelse fra den israelske statsministeren som hadde hevdet at Golanhøydene skulle forbli israelsk for alltid.
Kilder
Uppsala Conflict database, Institutt for fredsforskning (PRIO), UNDOF, Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon, BBC, International Crisis Group, NRK, CNN.
Relaterte land og konflikter
Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:
Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:
