[[suggestion]]
Inkludere kvinner i fred- og sikkerhetsarbeid
 
Kvinner, fred og sikkerhet

Det er fortsatt få kvinner som deltar aktivt i kamphandlinger, men kvinner og jenter rammes hardest av konflikter. Risikoen for å bli utsatt for seksuell vold er ofte stor og holder mange kvinner borte fra skole, jobb og hverdagslige gjøremål som å hente vann til familien.

Etter at en konflikt er over overlates ofte mye av ansvaret for familien og gjenoppbygging av landet til kvinnene etter at mennene deres har mistet livet i kamp.  

Hvordan skal Norge arbeide for å inkludere kvinner? 

Kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt. I FNs sikkerhetsråd vil Norge arbeide for at medlemslandene er bevisst på dette og vet hvordan de kan inkludere begge kjønns ulike erfaringer og perspektiv i arbeidet med å motvirke og løse konflikter.   

Norge vil: 

  • Arbeide for at flere kvinner deltar i fredsforhandlinger og fredsprosesser. Norge vil bidra til å øke antallet kvinnelige fredsmeklere, og jobbe for at også menn støtter opp om kvinners deltakelse og innflytelse.
  • Oppfordre partene i konflikter til å inkludere kvinner i sine delegasjoner og bidra til større bevissthet i FN om kjønnsperspektivet.
  • Arbeide for å integrere kjønnsperspektivet i fredsavtaler. Dette vil si at fredsavtalene tar hensyn til kvinner og menns spesifikke behov, og at begge kjønn får være med å bestemme hvordan fredsavtalen skal se ut.  
  • Legge til rette for at lokale kvinne- og sivilsamfunnsorganisasjoner blir hørt i fredsforhandlinger. Norge vil støtte lokale fredsinitiativer med teknisk utstyr og annen hjelp slik at de får bedre muligheter til å delta i konfliktløsning og forhandlinger.  
  • Ta opp seksuell vold i konflikt. Jobbe for at rettighetene til de som har blitt voldtatt og utsatt for seksuelle overgrep ivaretas og at overgriperne stilles til ansvar for det de har gjort. I april 2021 tok Norge til orde for at Sikkerhetsrådet oftere bør bruke sanksjoner mot grupper og personer som bruker voldtekt som våpen i krig og konflikt for å¨ beskytte kvinner. (Kilde: Regjeringen)
  • Samarbeide med det nordiske nettverket av kvinnelige fredsmeklere for å oppnå disse målene.

Som pennefører for Afghanistan og den humanitære situasjonen i Syria har Norge ansvar for å lage utkast til resolusjoner og kan påvirke språket i disse. For eksempel er Norge med på å skrive resolusjonsforslag om hvordan den humanitære situasjonen i Afghanistan kan bli bedre. Da kan Norge foreslå at kvinner skal være representert i alle nivåer i fredsprosessen, eller at man legger til rette for bedre helsehjelp og utdanning til kvinner. 

Norge leder også sanksjonskomiteen for IS og Al Qaida i tillegg til Nord-Korea, som gir muligheter til å fremheve kvinner, fred og sikkerhet i disse landsituasjonene.

FNs sikkerhetsråd og kvinner i fredsprosesser

En viktig del av FNs fredsarbeid er å bistå partene i en konflikt i fredsprosessen og støtte opp om deres arbeid med en fredsavtale. En fredsavtale påvirker hvordan et lands fremtid blir etter konflikt. Avtalen legger grunnlaget for hvordan maktfordeling og politiske institusjoner skal se ut og påvirker landets stabilitet og utvikling. 

For å skape varig fred i et land eller område er det viktig at alle innbyggernes rettigheter og behov ivaretas. For å minimere risikoen for at kvinner og sårbare grupper blir diskriminert, er det avgjørende å inkludere dem i fredsforhandlingene. 

I 2000 anerkjente FNs Sikkerhetsråd at kvinner og menn rammes ulikt av krig og konflikt i resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet fremhevet at kjønnsperspektiv er viktig for å skape varig fred. Dette betyr at både kvinner og menn må ta del i fredsforhandlingene og dele sine synspunkt og erfaringer for å lykkes. Samtidig har begge kjønn ansvar for å jobbe for fredsavtaler som ivaretar både kvinner og menns spesifikke behov. 

Resolusjon 1325 var historisk. Det var første gang Sikkerhetsrådet tok stilling til kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt.  

Uenighet om Sikkerhetsrådets kvinneagenda

Sikkerhetsrådets medlemmer er enige om at kvinner, fred og sikkerhet er noe de skal jobbe for, men uenige om hvor langt dette mandatet skal strekke seg. 

For eksempel skrev Nederland og Sverige et utkast til en resolusjon om sanksjoner i Libya, der de inkluderte seksuell og kjønnsbasert vold som et kriterium for å innføre sanksjoner mot regimet i 2018 der Russland og Kina stemte blankt. Et av argumentene de kritiske landene bruker er at de mener Sikkerhetsrådet går for langt, at disse temaene overlapper med andre FN-organisasjoners oppgaver og derfor ikke er Sikkerhetsrådets ansvar.  

Abonner på nyhetsbrev: