[[suggestion]]
Arbeidskonferansen i Geneve 2022


Du kan lese nyheter, finne agenda og informasjon fra ILO om konferansen her (på engelsk): https://www.ilo.org/ilc/ILCSessions/110/lang--en/index.htm

Sosial- og solidaritetsøkonomi

Hvordan kan en sosial- og solidaritetsøkonomi bidra til et anstendig arbeidsliv? Dette blir diskutert under arbeidskonferansen i år, og det er første gang temaet blir tatt opp på et så høyt nivå i FN-systemet. 

En sterk sosial- og solidaritetsøkonomi kan bidra til balanserte, inkluderende, motstandsdyktige og bærekraftige økonomier og samfunn, men hva er det egentlig?

Sosial- og solidaritetsøkonomi er en sekkebetegnelse på ulike økonomiske enheter eller institusjoner, som kan ha forskjellige navn avhengig av kontekst og geografisk beliggenhet, som for eksempel «tredje sektor», «non-profit» eller «alternativ økonomi».

Under arbeidskonferansen skal det tas stilling til fire spørsmål: 

1.    Hvordan skal en universell definisjon av sosial- og solidaritetsøkonomi lyde?

En slik type økonomi bygger på visse verdier og prinsipper. Omsorg for mennesket og planeten, likhet, rettferdighet, gjensidig avhengighet, åpenhet, ansvar og selvstyre er blant disse. I tillegg skal økonomien ha et sosialt og felles formål, dvs. at den sikter mot å oppfylle medlemmenes behov i stedet for å maksimere profitt.

Hovedaktiviteten er å produsere varer og/eller tjenester, og den kan organiseres på ulike måter: som kooperativ, økonomisk kollektiv, stiftelse, organisasjon, selvhjelpsgruppe eller sosialt foretak. 

Bakgrunnsrapporten til dette arbeidet har følgende forslag til definisjon (på engelsk):

The social and solidarity economy (SSE) encompasses institutional units with a social or public purpose, engaged in economic activities based on voluntary cooperation, democratic and participatory governance, autonomy and independence, the rules of which prohibit or limit the distribution of profit. SSE units may include cooperatives, associations, mutual societies, foundations, social enterprises, self-help groups and other units operating in accordance with the values and principles of the SSE in the formal and the informal economies.

2.    Hvordan kan sosial- og solidaritetsøkonomi bidra til et anstendig arbeidsliv og bærekraftig utvikling?

I rapporten pekes det på at en slik type økonomi kan bidra både direkte og indirekte til økt sysselsetting. I tillegg kan den ha positive effekter når det gjelder sosial beskyttelse, arbeiderrettigheter, kollektiv forhandlingsrett og likestilling. At flere arbeidere kommer over i formell sektor trekkes også frem i rapporten. Dessuten vil en slik økonomi kunne spille en viktig rolle i kriseforebygging og -respons, samt en rettferdig, grønn omstilling og digitalisering. 

3.    Hva kan partene i arbeidslivet gjøre for å promotere sosial- og solidaritetsøkonomien som bidrag til en menneskesentrert gjenoppbygging?

Myndigheter kan blant annet se på lovgivningen på området. Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner bør utforske mulighetene for å bidra til sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Les eksempler i rapporten (kapittel 3).

4.    Hva kan ILO gjøre?

ILO bør fortsette arbeidet med å utrede og støtte sosial- og solidaritetsøkonomien som et bidrag til et menneskesentrert arbeidsliv i fremtiden (samme rapport, kapittel 4).

 

Podcast-tips! ILOs podcast "The future of work" har nå lansert en episode om temaet, med eksempel fra et kooperativ i Libanon. Hør podcasten her:

https://voices.ilo.org/podcast/what-can-the-social-and-solidarity-economy-do-for-recovery

 

Lærlinger 

ILO-konferansen har prioritert lærling-saken fordi verden har problemer med å få nok lærlinger med riktig kompetanse, og at lærlinger har blitt brukt som billig arbeidskraft i stedet for som en del av utdanningen verden trenger. Saken på konferansen handler om å utarbeide en standard for lærlingordningen. 

Reguleringshull for lærlinger 

I 1962 vedtok ILO noen anbefalinger for lærlingordningen:  

Lærlingordningen skal være systematisk, langsiktig trening og lærlingen skal få kunnskap av eksperter i faget. Arbeidet skal være under en skriftlig kontrakt og skal bli underlagt etablerte standarder.  

Dette dokumentet ble erstattet av «Anbefaling om utvikling av menneskelige ressurser», vedtatt i 1975 og 2004. Disse nyere dokumentene sa ingenting eksplisitt om lærlingordningen. Det ble derfor et «reguleringshull» for lærlinger i ILOs rammeverk. Nå skal ILO-konferansen behandle saken om lærlinger.  

Hva diskuterer de?  

I 2019 produserte ILO en rapport om nåværende lover og praksis for lærlinger. Etter samtaler med landene konkluderte arbeidsgruppen at ILO trenger å lage retningslinjer, og det er disse som skal bli behandlet på konferansen: «Et rammeverk for kvalitet på lærlingplasser.»

Her er noen av problemstillingene som skal behandles under konferansen:

  • Finne relevante definisjoner og omfang av lærlingordningen
  • Se på regelverket og styringen av ordningen
  • Innholdet i lærlingavtaler
  • Tilnærminger for å sikre at lærlingplasser er inkluderende og at ingen skal utelates (Leaving no one behind)
  • Tiltak for å fremme kvalitet i lærlingordningen
  • Rollen for internasjonalt samarbeid
  • Inkludering av praksisplasser i de foreslåtte løsningene

Lærlinger og lærlingordningen

Å være lærling betyr at du utdanner deg til et yrke ved å jobbe i en bedrift. I bedriften får du både opplæring og praksis i et fag. Praksis i en bedrift gir kunnskap og erfaringer som er svært viktig for samfunnet, og for personen selv.

Ordningen med offisielle lærlinger har verden hatt i flere hundre år. I noen land er lærlingordningen gammel, men uten offisielle papirer som for eksempel fagbrev. Da er lærlingordningen uformell, og handler vanligvis om at foreldre i familien gir kunnskap til barna i familien. ILO jobber for å sikre en standard for lærlinger og lærlingordningen.

 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Bakgrunn

Rundt 3 millioner mennesker dør hvert år pga. yrkesrelaterte sykdommer og ulykker. ILO har hatt beskyttelse mot jobbrelatert sykdom, død og skade som ett av sine kjernemål siden starten i 1919.

Under pandemien fikk vi en bekreftelse på at solide og motstandsdyktige HMS-systemer er av kritisk betydning for menneskelig velferd, økonomier og samfunnet som helhet. Mangel på sikre og sunne arbeidsmiljøer kan ikke lenger godtas.

HMS som grunnleggende prinsipp

General Affairs Committee skal under arbeidskonferansen ta stilling til om helse, miljø og sikkerhet (HMS) skal inkluderes som en femte kategori i ILOs erklæring om fundamentale prinsipper og arbeidsrettigheter fra 1998. Dersom forslaget vedtas, oppfordrer arbeidskonferansen alle medlemsstater til å fremme og realisere alle arbeideres rett til beskyttelse mot sykdom, skader og død oppstått på jobb.

Komiteen presenterer sin rapport i plenum fredag 10. juni.


Lesetips! Denne historien om Briseida Venegas Ramos, en kaffebonde fra Mexico, illustrerer behovet for å fortsatt ha HMS høyt på agendaen. https://voices.ilo.org/stories/good-coffee-safe-lives

Tillegg til Maritime Labour Convention vedtatt 

Mandag 6. juni ble åtte tillegg til konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår fra 2006 vedtatt under arbeidskonferansen. Myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter ble dermed enige om å sikte mot å forbedre livs- og arbeidsvilkårene til verdens sjøfarere.

Endringene innebærer blant annet at sjøfolk skal få beskyttelsesutstyr i riktig størrelse, gratis drikkevann av god nok kvalitet og medisinsk nødhjelp.

Les mer om alle endringene her.

Sysselsetting

I Recurrent Discussion Committee er temaet sysselsetting, et tema som også var på agendaen i 2010 og 2014.

Fra 2014 ble det gjort fremskritt på flere områder, men så kom pandemien i 2019. Selv om politiske tiltak har beskyttet arbeidere og virksomheter i en del land, er det fortsatt store forskjeller når det gjelder gjenoppbyggingen etter covid-19.

De sammensatte påvirkningene fra geopolitiske spenninger, inkludert pågående kriger, stigende inflasjon, økonomisk uro, høy gjeldsbelastning og globale utfordringer i forsyningskjedene, forsterker ulikheter mellom arbeidere, virksomheter og land. Situasjonen gjør at de minst utviklede land sakker akterut, som vi har skrevet om tidligere her på fn.no. 

I tillegg til disse ekstraordinære driverne, har vi fortsatt de langvarige utfordringene i arbeidsmarkedene, både kvantitative og kvalitative, som en stor uformell sektor, lav produktivitet, lønnsutfordringer, ulikhet og diskriminering.

Til tross for fremskritt på noen områder de siste tiårene, går utviklingen for tregt når det gjelder overgangen til mer inkluderende arbeidsmarkeder. Klimaendringene, demografiske endringer og den digitale kløften bidrar også til å overskygge potensialet for et anstendig arbeidsliv.

Komiteen forsøker under konferansen å bli enige om veiledende prinsipper, samt styrke, tilpasse og implementere  rammeverk for arbeidslivspolitikk, som kan bidra til oppnåelse av ILOs mål om full, produktiv og frivillig sysselsetting og anstendig arbeid. For å få til dette må ILOs fire strategiske mål ses i sammenheng: sysselsetting, sosial beskyttelse, kollektive forhandlinger/trepartssamarbeid og grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. 

Fredag 10. juni kl. 10-13 arrangeres World of Work Summit under konferansen. Arrangementet skal ta for seg hvordan å takle samtidige globale kriser gjennom en menneskesentrert respons som er inkluderende, bærekraftig og motstandsdyktig. Følg arrangementet her: https://live.ilo.org/events/110th-international-labour-conference-2022-05

Norges delegasjon under arbeidskonferansen

Vi viser her noe av det medlemmer fra den norske delegasjonen gjør i forbindelse med konferansen:  

Arbeids- og inkluderingsministerens innlegg

Onsdag 8. juni holdt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen et innlegg via videolink under arbeidskonferansens plenumsforsamling. I det følgende er innleggets hovedinnhold gjengitt på norsk:

Oppsummering og resultater

Her følger en oppsummering av hovedinnholdet fra konferansen.

 

Stikkord

  • Arbeidskonferansen
  • FN-systemet
  • HMS
  • ILO
  • lærlinger
  • solidaritetsøkonomi

Abonner på nyhetsbrev: