Av Ellen Sporstøl
Publisert: 30. november 2021
Rapport: Arbeidsrelaterte dødsfall og skader i Qatar
En dybdeanalyse ILO har foretatt av arbeidsrelaterte dødsfall og skader i Qatar viser at 50 arbeidere mistet livet i 2020 og litt over 500 ble alvorlig skadet.
37 600 ble påført milde til moderate skader. Den ferske rapporten har avdekket hull i datainnsamlingen på arbeidsrelaterte dødsfall og skader. ILO oppfordrer nå Qatar til å forbedre registrering og rapportering på arbeidsulykker.
Også LO er opptatt av å forbedre arbeidernes situasjon på de enorme anleggene som bygges til neste års fotball-VM i Qatar. "Nå må Norge legge ytterligere press på Qatar", skriver LO-leder Peggy-Hessen Følsvik i et brev til utenriksminister Anniken Huitfeldt.
ILOs 109. arbeidskonferanse fortsetter
Ulikhet og ferdigheter for livslang læring er hovedtemaene for andre del av den årlige arbeidskonferansen.
Les mer om konferansen og få siste nytt på fn.no
Fortsatt blodrødt for turistindustrien
Koronapandemien vil sannsynligvis koste den globale reiselivssektoren 2 billioner amerikanske dollar i tapte inntekter i 2021, ifølge UN News.
Ifølge den siste prognosen fra Verdens turismeorganisasjon (UNWTO), gikk det samme beløpet tapt i 2020. Dette gjør denne til en av de hardest rammede sektorene under koronapandemien. FNs særorganisasjonen for turisme kaller sektorens gjenoppbygging for "skjør" og "saktegående".
Arbeidstakere med hiv- og aids diskrimineres
Rapporten The ILO Global HIV Discrimination in the World of Work ser på nivåer og årsaker til stigma og diskriminering mot arbeidstakere med hiv- og aids. Rapporten publiseres i samarbeid med Gallup i anledning Verdens AIDS-dag 1. desember.
Trakassering på jobb
Hvordan rammes kvinnelige journalister av seksuell trakassering på jobb? FNs spesialrapportør for likestilling og kjønnsrettferdighet har gitt ut en rapport som forteller historiene til elleve journalister fra ulike deler av verden.
Paraguay ratifiserer ILO-konvensjon 102
Paraguay er det 60. landet som ratifiserer ILO-konvensjonen, sammen med blant andre Norge. Dette er den eneste forpliktende internasjonale avtalen som tar opp globale minimumsstandarder for sosiale sikkerhetsnett for helse og pensjon. Konvensjonen omhandler også støtteordninger for dem som faller utenfor arbeidslivet. Avtalen er et viktig verktøy for å fremme velferdsordninger.
– Ratifiseringen er betimelig under en ødeleggende pandemi som understreker de harde realitetene – 50 prosent av verdens befolkning får fortsatt ikke oppfylt sine menneskerettigheter om tilgang til sosial sikkerhet, sa Guy Ryder, generaldirektør i ILO.
ILO-komiteens medlemmer
Den norske ILO-komiteen møtes jevnlig og har mange relevante temaer innenfor norsk og internasjonalt arbeidsliv på agendaen. Men hvem sitter egentlig i komiteen og hvilke saker er de opptatt av?
FN-sambandet har observatørstatus i komiteen og har ansvar for informasjonsarbeidet om ILO. I disse nyhetsbrevene lar vi nå medlemmene i komiteen presentere seg selv. I dag har turen kommet til Virke og Arbeidstilsynet.
Virke
Virke er handels- og tjenestenæringen. Virke organiserer 25.000 virksomheter i privat og ideell sektor, innenfor blant annet varehandel, kultur- og opplevelser, skoler, barnehager, tiltaksarrangører og sykehus.
Norge har en unik velferdsmodell, utviklet i et samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Partssamarbeidet har over tid vist seg å fungere godt. Det bidrar til få konflikter i arbeidslivet og høy produktivitet, men også høy sysselsetting og gode velferdsordninger.
Arbeidslivet og samfunnet er under kontinuerlig endring, og modellen må utvikles i møte med fremtidens arbeidsliv og samfunnets utfordringer.
Andelen sysselsatte i Norge er generelt sett høy, men det blir stadig flere pensjonister og mange også står utenfor arbeidslivet. Fellesnevneren for de utenfor arbeidslivet er lav formell kompetanse, helsemessige begrensninger eller minoritetsbakgrunn. Andelen eldre blir også stadig større. På sikt kan det utfordre det den sosiale- og økonomiske bærekraften om vi ikke klarer å inkludere flere, og at flere står lenger i arbeid.
Virke jobber aktivt for å sikre et organisert og seriøst arbeidsliv
Et godt og seriøst arbeidsliv utvikles i rammen av partssamarbeidet og gir gode og ryddige arbeidsforhold for arbeidstakere, konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet, verdiskaping og utvikling av nye arbeidsplasser.
Inkludering av flere inn i arbeidsliv
Virkes medlemmer har lang tradisjon som inkluderingsarena og spiller en viktig rolle i inkluderingsarbeidet, både som arbeidsgivere og tiltaksarrangører. Svært mange av dem som står utenfor arbeidslivet får en sjanse i handels- og tjenestenæringen. Virke er en pådriver for at det skal være enkelt og ubyråkratisk for virksomhetene å gi noen en sjanse til å komme i jobb.
Kompetanse for fremtiden
Virke arbeider aktivt for å utvikle en arbeidslivsnær og inkluderende kompetansepolitikk som kan møte morgendagens behov og utfordringer. I dette ligger blant annet behovet for å styrke fag- og yrkesopplæringen og de høyere yrkesfaglige utdanningene, bedre integrering av entreprenørskap i hele utdanningsløpet og bedre samsvar mellom tilbudet i videregående skole og arbeidslivets etterspørsel. Trepartssamarbeidets forankring i ILO-konvensjonen om yrkesrettledning og yrkesopplæring er sentral. Virke er også svært opptatt av å fremme realkompetansens betydning i arbeidslivet.
Likestilling og mangfold i arbeidslivet
Virke er opptatt av at alle skal ha gode muligheter for å delta og å bidra i arbeidslivet, og i samfunnet for øvrig. En mangfoldig arbeidsstyrke der mennesker med ulik alder, kjønn og bakgrunn deltar, styrker verdiskaping og bidrar til økonomisk og sosial bærekraft.
Bærekraft, grønn omstilling og sirkulær økonomi
En bærekraftig forvaltning av klodens miljø og klima er alles ansvar. Virke skal derfor bidra til at næringslivet utvikler og velger gode, grønne og bærekraftige løsninger.
Bærekraftig utvikling, grønn vekst, og sirkulære forretningsmodeller blir stadig viktigere og handler om å finne løsninger på hvordan vi kan fortsette å produsere varer uten at det går på bekostning av miljøet.
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynets samfunnsoppdrag er gitt av Stortinget. Arbeidstilsynet skal legge premisser for, og følge opp, at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og annet regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.
Vi er en forebyggende etat med ca. 650 ansatte. Vi har tilsynsansvar for ca. 250 000 virksomheter og ca. 2,6 millioner arbeidstakere i det landbaserte arbeidslivet.
Arbeidstilsynet er en del av den norske ILO-komiteen. Som tilsynsmyndighet for deler av regelverket som ivaretar Norges ILO-forpliktelser, er det Arbeidstilsynets intensjon å bidra til kunnskapsdeling og -innhenting i et internasjonalt perspektiv. Det er viktig i et stadig mer globalisert arbeidsmarked at vi som tilsynsetat etablerer solide strukturer for å innhente, utvikle og dele kompetanse på tvers av landegrenser. Gjennom deltakelse i ILO-komiteen får Arbeidstilsynet innsyn i ulike internasjonale problemstillinger og trender, og har derfor et oppdatert grunnlag for løpende å vurdere behov for endringer i eget regelverk.
Flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene er gjennomføringer av konvensjonsforpliktelser som Norge har gjennom medlemskap i ILO og ratifisering av ulike konvensjoner. Arbeidstilsynet bidrar med statistikk og informasjon både om Norges etterlevelse av konvensjonsforpliktelser og bistår årlig med rapportering til ILO. I tillegg bistår vi med faktagrunnlag og faglige anbefalinger i relasjon til Norges posisjoner i ILO rundt nye konvensjoner, konvensjonsforpliktelser, rekommandasjoner, osv.
Et stort antall av ILOs konvensjoner dreier seg om HMS, som også er kjernen i Arbeidstilsynets virksomhet.
Arbeidstilsynet er for tiden særlig opptatt av konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Arbeidstilsynets tall og informasjon viser at vold og trakassering i arbeidslivet er et problem. Over 200 000 melder hvert eneste år at de blir utsatt for vold og trusler i forbindelse med sitt arbeid. Mange arbeidstakere utsettes dermed for vold og trusler i forbindelse med jobben sin. Vold og trusler på jobb både kan og skal forebygges.
Konvensjon nr. 190 er den første konvensjonen med krav til forebygging av vold og trakassering. Konvensjonen inviterer også til dialog rundt en del definisjoner i norsk regelverk og bidrar til å rette oppmerksomhet rundt problemet i norsk arbeidsliv. Det er foreløpig usikkert om og i hvilken grad konvensjonen vil berøre det regelverket som forvaltes av Arbeidstilsynet, bl.a. om det må foretas endringer i arbeidsmiljøforskriftene, om det krever endring av tilsyns- og forvaltningspraksis, mv.
Konvensjonen trådte i kraft 25. juni 2021, og er dermed ny. Uavhengig av om Norge ratifiserer konvensjonen, kan andre lands erfaringer og vurderingene rundt konvensjonsforpliktelsene gi et godt grunnlag for å diskutere om det foreligger behov for endringer i regelverket som forvaltes av oss.
For Arbeidstilsynets del vil en norsk ratifisering innebære at vi må se på hvordan vi håndterer erfaringer og statistikk med tanke på fremtidig rapportering under konvensjonen.
Arbeidstilsynet følger også nøye med på andre saker i ILO-systemet. Det pågår kontinuerlig diskusjoner og dialog relatert til trygge og anstendige arbeidsforhold – enten det er bransjespesifikt, knyttet til særskilte risikoer eller HMS generelt. Dette er interessante dialoger som vi ønsker å følge med på og bidra til.