Av Kine Lie, Linnea Stensaas
Publisert: 31. oktober 2022
Hva er klimatoppmøtet?
FNs klimatoppmøte er en møteplass hvor land fra hele verden samler seg for å samarbeide om klimatilpasning. Mye står på spill når toppledere fra hele verden skal møtes for klimaforhandlinger på tvers av landegrenser. Klimatoppmøtene arrangeres for alle parter som har signert klimakonvensjonen. Det er et slags årsmøte hvor man diskuterer hvordan vi best kan begrense global oppvarming – en trussel som vil påvirke hele menneskeheten.
Når og hvor?
Årets klimatoppmøte (COP27) avholdes 6.-18. november i Sharm el-Sheikh i Egypt. Egypts president la frem et ønske om å avholde møtet i Egypt på vegne av det afrikanske kontinentet, under fjorårets klimatoppmøte (COP26) i Glasgow. Det er positivt at afrikanske land nå tar lederskap i klimakampen, ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Se også: 15 ting du burde få med deg under COP27
Hva er det som er spesielt med COP27?
Klimaoppreisninger og hvem som skal finansiere klimatiltak i utviklingsland står høyt på agendaen for årets klimatoppmøte. Det vil si at det stilles krav til de rike landene som bidrar mest til global oppvarming, om å betale for ødeleggelsene som treffer de fattigere landene hardest. Land som er ansvarlig for mindre enn 1 prosent av verdens CO2-utslipp – som Somalia og Pakistan – har lidd store tap på grunn av klimaendringene. Hvem som skal holdes ansvarlig og finansiere tap og skade som klimaendringene påfører, vil være et sentralt tema i klimaforhandlingene på årets klimatoppmøte.
Fjorårets klimatoppmøte (COP26) ble omtalt som tiårets viktigste, og den siste sjansen for menneskeheten. Derfor er pessimismen stor frem mot COP27.
Hva er vitsen med COP27 når vi har Parisavtalen?
Stilt overfor en voksende energikrise, rekordhøye konsentrasjoner av drivhusgasser og økende ekstremvær, søker de årlige klimatoppmøtene fornyet solidaritet mellom landene. Likevel er ikke klimaløftene som 193 land har skrevet under på i Parisavtalen nok – vi er fortsatt er på vei mot 2,5 grader global oppvarming mot slutten av århundret. COP27 er derfor helt nødvendig for å forhandle frem sterkere klimatiltak.
Det er altså en mulighet til å holde hverandre ansvarlige og forhandle frem sterkere klimatiltak, slik at vi rekker å begrense klimaendringene før skadene blir irreversible.
Nærmer vi oss å nå målene?
Hvert år utarbeider FN en bærekraftsmål-rapport hvor du kan lese om verdens framgang eller tilbakegang mot å nå bærekraftsmålene innen 2030. Rapporten for 2022 var en dyster tankevekker for hvordan vi ligger an. Kriser som koronapandemien, voldelige konflikter og klimakatastrofer har visket ut årevis med fremgang og gjort det enda vanskeligere å nå bærekraftsmålene i tide.
Skadeomfanget som klimaendringene vil påføre ved en temperaturstigning på 1,5 grader vil være betydelig mindre enn ved 2 grader. Likevel er verden nå på vei mot 2,5 graders oppvarming, ifølge FNs nye klimarapport. Til tross for et par skritt i riktig retning, og løfter om å redusere utslippene, er dette altså ikke nok til å holde oss innenfor de nasjonale klimamålene. Konsekvensene vil være svært alvorlige dersom dette ikke snur.
FN gikk hardt ut og ba om at innsatsen måtte trappes opp, og at land måtte skru opp sine NDCer (nasjonalt fastsatte klimamål) på fjorårets klimatoppmøte i Glasgow. Resultatet var likevel skuffende – bare et fåtall av verdens land oppskalerte sine klimamål.
Hvor mye innsats gjenstår for å nå bærekraftsmålene?
Koronapandemien, voldelige konflikter og økonomiske nedgangstider har visket ut årevis med progresjon innenfor de ulike bærekraftsmålene. Et eksempel ser vi under bærekraftsmål 1: utrydde fattigdom, hvor vi har mistet fire år med fremgang som følge av koronapandemien.
I 2022 har derfor FN sagt at den viktigste innsatsen ligger i: diplomati og fred; en lavkarbon, motstandsdyktig og inkluderende utviklingsstrategi; en grønn, inkluderende og rettferdig økonomi; og å endre ordningen for lån og gjeld til å inkludere sårbare utviklingsland som ofte blir glemt.
Med andre ord så gjenstår, og haster det med, en enorm progressiv og global innsats. Per nå er verdens lands bidrag ikke nok til å nå målet om netto nullutslipp innen tidsfristen i 2030.
Hva menes med netto nullutslipp?
Netto nullutslipp (også kalt klimanøytralitet) betyr at vi ikke slipper ut mer klimagass enn det vi klarer å fange opp eller fjerne. Det innebærer å kutte utslipp til så nærme 0% som mulig.
Det er viktig å kutte utslippene så mye som mulig for å holde temperaturen nede og redde kloden. Netto nullutslipp er derimot menneskenes største utfordring noensinne og derfor veldig vanskelig å få til.
Hva skjer hvis klimatoppmøtet feiler?
Forskning har bevist at tiden snart renner ut for å snu klimakrisen. Ekstremvær og naturkatastrofer skjer oftere, og treffer hardere, enn før. Klimaforandringer vil forverre sosiale, økonomiske og miljømessige trusler. Det er helt nødvendig at verden samarbeider hvis vi skal klare å snu kurs, og sikre en bærekraftig fremtid.
Håpet er at COP27 vil være et vendepunkt i klimakrisen. Et samlingspunkt hvor avtaler og løfter vil tas videre til prosjekter og programmer. Dersom årets klimatoppmøte feiler på å levere god klimapolitikk, vil klimakrisen fortsette å eskalere til kloden ikke lenger er levedyktig.
Norge i Sharm el-Sheik
Norge har en god relasjon til Egypt, og pleier relasjonen spesielt godt nå som Egypt er vert for klimatoppmøtet.
På klimatoppmøtene organiserer flere land seg i ulike «grupper» som de forhandler på vegne av, eller sammen med. Norge har den fordelen at de kun handler på vegne av seg selv, og er en selvstendig stemme under klimatoppmøtet.
Norske Marianne Karlsen er leder for SBI (Subsidiary Body for Implementation). Dette er en fast underkomite på COP som skal vurdere og rapportere hvordan verdens land følger opp under klimakonvensjonen. Dette er et viktig mandat, og viser stor tillit til Norge.