I en fersk rapport varsler FN-organisasjonene at rekordhøye 970 000 mennesker står overfor katastrofale nivåer av sult i Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan, Somalia, Nigeria og Jemen. Det er ti ganger mer enn for bare fem år siden.

Rapporten krever akutte humanitære tiltak for til sammen 19 land, for å forhindre tap av menneskeliv mellom oktober 2022 og januar 2023. Den legger også frem landsspesifikke anbefalinger for handling – kortsiktige tiltak som i forkant av nye humanitære behov, kan møte den nåværende situasjonen.

Største matkrisen i moderne historie

Rapporten utgis mens verden står overfor den største matkrisen i moderne historie – med konflikter, klimaendringer, covid-19-pandemien og fare for global resesjon.

Ifølge WFP står rekordhøye 345 millioner mennesker i 82 land overfor akutt matusikkerhet – en oppgang fra 282 millioner ved slutten av fjoråret. Opptil 50 millioner mennesker i 45 land står på randen av hungersnød.

— Verden står overfor en matkrise av dimensjoner – den største i moderne historie. Millioner står i fare for å sulte, med mindre det blir iverksatt tiltak nå, sier Chiara Pallanch, senioranalytiker i WFP.

Hun legger til at det er en reell risiko for at mat- og ernæringsbehovet over hele verden snart kan overgå WFPs eller andre organisasjoners muligheter til å hjelpe.

En perfekt storm av problemer

— Vi er vitne til en perfekt storm av problemer, sier WFPs administrerende direktør, David Beasley. — Tørke ødelegger folks avlinger, og dreper husdyr de er avhengige av for å overleve. Det kommer i tillegg til økte matvarepriser og begrensede inntektsmuligheter etter pandemien.

Opptil 26 millioner mennesker forventes å bli rammet av sultkrise eller forverret matusikkerhet i Somalia, østlige og sørlige Etiopia, og nordlige og østlige Kenya, ifølge WFP.

Problemene fortsetter også utover Afrikas horn, der den lengste tørken på 40 år er spådd å fortsette – med utsikter for en femte mislykket regnsesong på rad. I Irak og Syria er det forventet en tredje sesong på rad med nedbør under gjennomsnittet.

Klimaekstremer som flom, tropiske stormer og tørke, er fortsatt kritiske utløsere for sultkriser, og en «ny normal» av ekstreme værhendelser er i ferd med å bli tydelig – spesielt i de utsatte landene.

Samtidig fører vedvarende høye globale priser på mat, drivstoff og gjødsel – knyttet til krisen i Ukraina – til høye innlandspriser og økonomisk ustabilitet.

Organisert vold eller konflikt er fortsatt den primære drivkraften for akutt sult. Det er særlig bekymring for Etiopia, der fiendtlighetene er gjenopptatt i nordlige områder, og konflikt og interetnisk vold i flere andre regioner er forventet å øke.

Den felles FAO-WFP-rapporten flagger også flere land som «fortsatt er av meget stor bekymring», deriblant Den demokratiske republikken (DR) Kongo, Haiti, Kenya, Sudan og Sahel, i tillegg til nykommerne Den sentralafrikanske republikk, Pakistan, Guatemala, Honduras og Malawi.

Krever massiv oppskalering av den humanitære responsen

— Sårbare samfunn, som ennå ikke har kommet seg etter virkningene av covid-19-pandemien, lider nå under ringvirkninger av pågående konflikter, sier FAOs generaldirektør QU Dongyu.

Han insisterer på at uten «en massivt oppskalert humanitær respons» – som kan hjelpe med å opprettholde landbruket – vil situasjonen forverres i mange land i de kommende månedene.

Han får støtte av Beasley, som appellerer til umiddelbar handling for å forhindre at mennesker dør:

— Vi trenger snarest å få hjelp til de som står i alvorlig fare for å sulte i Somalia, og til verdens andre særlig utsatte områder.

Mobiliserer alle tilgjengelige ressurser

WFP mobiliserer alle tilgjengelige ressurser for å respondere raskt og i en stor skala på det presserende matbehovet. De har oppskalert den direkte mat- og ernæringshjelpen, og har som mål å nå rekordhøye 153 millioner mennesker i 2022.

Den humanitære responsen vektlegger tre områder: mathjelp, kontantstøtte og ernæringsstøtte. Dette skal forhindre at millioner dør av sult, støtte nasjonale sosiale beskyttelsessystemer og forebygge og behandle feilernæring.

Les hele rapporten her.