Av Iselin Danbolt, Marcela Frugård
Publisert: 15. mars 2023
Fremveksten av anti-islamisme, eller muslimfiendtlige holdninger, har ført til at mange muslimer – og folk som antas å være muslimer – lever i frykt for fordommer, hatytringer, trusler og vold. Dette skjer i mange land, også i Norge.
Nylige hendelser, som koranbrenningen i Sverige og Nederland, og anti-islamske demonstrasjoner i Norge, er eksempler på økende intoleranse mot muslimer i Europa.
FN markerer den internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi for å stanse denne typen hat og diskriminering. Trosfrihet er en viktig menneskerettighet, nedfelt i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.
Datoen, 15. mars, ble valgt fordi det er årsdagen for angrepet i Christchurch i New Zealand, der 51 mennesker ble drept av en høyreekstrem terrorist.
Hva er islamofobi?
Islamofobi er en form for rasisme, der islamsk religion, tradisjon og kultur blir sett som en «trussel» mot vestlige verdier.
Islamofobi innebærer anti-muslimske fordommer, hatretorikk og propaganda. Begrepet brukes også som samlebetegnelse for fordommer mot og diskriminering av muslimer. Denne typen fobi kan være basert både på forestillinger om islam som religion og forestillinger om muslimer som kulturell og etnisk gruppe.
Noen eksperter foretrekker betegnelsen «anti-muslimsk hat», fordi de er redde for at begrepet islamofobi risikerer å fordømme all kritikk av islam, og derfor kan kvele ytringsfriheten. Men internasjonal menneskerettighetslov beskytter enkeltpersoner, ikke religioner. Og islamofobi kan også ramme ikke-muslimer, basert på oppfatninger om nasjonalitet, rase eller etnisk bakgrunn.
Islamofobi fører til provokasjon, fiendtlighet og intoleranse, gjennom trusler, trakassering, overgrep og hets – mot muslimer og ikke-muslimer, på nettet og i virkeligheten.
En «hat-epidemi»
Ifølge en rapport fra FNs spesialrapportør om religions- og trosfrihet, har mistenksomhet, diskriminering og direkte hat mot muslimer steget til epidemiske proporsjoner. Det gjelder særlig etter terrorangrepene 11. september 2001, og andre grufulle terrorhandlinger som angivelig er blitt utført i islams navn.
Utbredte negative representasjoner av islam, og skadelige stereotypier som fremstiller muslimer og deres tro og kultur som en trussel, har bidratt til å opprettholde, validere og normalisere diskriminering, fiendtlighet og vold mot muslimske individer og samfunn.
I noen land får ikke muslimer statsborgerskap eller lovlig immigrasjonsstatus, på grunn av oppfatninger om at muslimer representerer trusler mot den nasjonale sikkerheten. Muslimske kvinner er uforholdsmessig utsatt for islamofobiske hatforbrytelser.
— Nasjoner og stammer ble skapt for å bli kjent med hverandre. Mangfold er en rikdom, ikke en trussel.
FNs generalsekretær, António Guterres
Islamofobi i Norge
Når muslimer blir sett på som en trussel eller invasjon, kan det ha alvorlige konsekvenser. Det har vi sett mange ganger, også i Norge.
10. august 2019 gikk terroristen Philip Manshaus til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum – og skjøt og drepte stesøsteren sin Johanne. Han ville drepe så mange muslimer som mulig, men ble heldigvis overmannet av snarrådige moské-medlemmer.
En undersøkelse utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, viser at utbredelsen av muslimfiendtlige holdninger har gått ned i Norge siden 2017, mens fordommer i form av stereotypier fremdeles er utbredt. Nesten en tredjedel av dem som ble spurt hadde, i 2022, utpregede fordommer mot muslimer.
For å forebygge og motvirke et reelt problem i Norge, har regjeringen lansert en handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer for 2020-2023.
— Mangfold er en rikdom
Under markeringen av den første Internasjonale dagen for bekjempelse av islamofobi, i 2021, påpekte FNs generalsekretær António Guterres at anti-muslimsk hat er en del av en større «gjenoppblomstring» av etnisk nasjonalisme, nynazisme, stigma og hatytringer rettet mot sårbare befolkninger – inkludert muslimer, jøder, noen kristne minoritetssamfunn, og andre.
— Som den hellige Koranen minner oss om: Nasjoner og stammer ble skapt for å bli kjent med hverandre. Mangfold er en rikdom, ikke en trussel, sa Guterres.
Guterres har også lansert FNs strategi og handlingsplan for å bekjempe hatytringer, som svar på den skremmende hatytring-trenden rundt om i verden.