Av Thea Elvestuen
Publisert: 07. juli 2022
Fem FN-organisasjoner la i dag fram sin årlige rapport om matsikkerhet og ernæring.
Til tross for håp om at verden ville løsrives fra koronapandemien og matsikkerheten ville begynne å bli bedre, økte verdens sult ytterligere i 2021. Mellom 702 og 828 millioner mennesker var berørt av sult i 2021. Dette er en økning på 46 millioner siden fjorårets rapport.
Hele 2,3 milliarder mennesker slet med å skaffe nok mat og gikk tidvis sultne i fjor – og det før krigen i Ukraina utløste en kraftig prisøkning på mat.
Høye matvarepriser og forstyrrelser i forsyningskjeder
Antallet mennesker som ikke hadde råd til et sunt kosthold økte med 112 millioner, til nesten 3,1 milliarder, i 2021. Dette tallet viser virkningene av stigende forbrukermatpriser under pandemien. Tallet kan til og med bli høyere når data på inntektstap i 2020 og 2021 blir tilgjengelige.
Den pågående krigen i Ukraina forstyrrer forsyningskjedene og påvirker prisene på korn, gjødsel og energi ytterligere. Før krigen sto Ukraina og Russland til sammen for nesten en tredjedel av verdens hvete- og byggeksport og halvparten av solsikkeoljen. I tillegg er Russland og Belarus verdens andre og tredje største produsenter av potaske, en nøkkelingrediens i gjødsel.
I første halvår av 2022 ga dette ytterligere prisøkninger på matvarer.
Samtidig blir forsyningskjeder rundt om i verden forstyrret av klimaendringer i form av ekstremvær, tørke og flom. Spesielt sårbare er produksjonssystemer og forsyningskjeder i lavinntektsland.
Sult rammer skjevt
Det er store reginale ulikheter i sultnivået, og Afrika bærer den tyngste byrden. I 2021 var 278 millioner mennesker i Afrika – én av fem afrikanere – berørt av sult.
I Asia var 425 millioner mennesker, eller 9,1 % av den regionale befolkningen, berørt av sult, og i Latin-Amerika og Karibia var antallet 56,5 millioner (8,6 %). For Nord-Amerika og Europa ligger prosenten på 2.5.
Globalt og i alle regioner er forekomsten av matusikkerhet høyere blant kvinner enn blant menn. Så mange som 70 prosent av de som sulter er jenter og kvinner.
Manglende likestilling, som lik rett til å anskaffe jord, dårligere tilgang på kreditt og dårligere tilgang på utdanning, gjør det vanskeligere for kvinner å brødfø seg selv.
For de aller minste, anslår rapporten at 22 % av barn under 5 år – omtrent 149 millioner – hadde hemmet vekst og utvikling som følge av underernæring. I tillegg er 6,7 % – 45 millioner – dødelig underernært.
I den andre enden av skalaen var 5,7 % av barn under 5 år – eller 39 millioner – overvektige.
Langt vei å gå for å utrydde sult
Å utrydde sult innen 2030 er FNs andre bærekraftsmål. Med kun åtte år igjen på å få slutt på sult, matusikkerhet og alle former for underernæring, beveger verden seg i feil retning.
Dagens estimatet tilsier at nesten 670 millioner mennesker kommer til å være rammet av sult i 2030. Dette tilsvarer hele 8 prosent av verdens befolkning.
Dette er likt som nivået var i 2015 – da bærekraftsmålene ble lansert. Det vil med andre ord ikke være noe fremgang på 15 år, om verden fortsetter kursen vi nå er på.