Antallet mennesker som rammes av akutt matusikkerhet og er avhengige av livreddende nødhjelp fortsetter å øke i et alarmerende tempo. I 2021 var 193 millioner mennesker i 53 land rammet av alvorlig matmangel. Dette er en økning på nesten 40 millioner mennesker sammenliknet med de allerede rekordhøye tallene fra 2020.

Den globale rapporten om matkriser: akutt matusikkerhet når nye høyder er laget av Global Network Against Food Crises (en internasjonal FN-allianse), EU, regjeringer og ikke-statlige organisasjoner. Den årlige rapporten viser hvor prekært det er å takle de grunnleggende årsakene til sult fremfor å kun respondere når krisen er et faktum.

De underliggende årsakene til matkriser

Flere kriser påvirker hverandre og matsikkerheten. Konflikt, klima- og miljøkriser, økonomi- og helsekriser med fattigdom og ulikhet er blant de underliggende årsakene.

— Konflikt, klimakrisen, covid-19 og økte priser på drivstoff og matvarer har skapt en perfekt storm, sa Beasley ifølge UN News.

Analysen ble skrevet før Russlands invasjon av Ukraina, og peker på konflikt som en hoveddrivkraft bak matusikkerhet. Krigen i Ukraina viser allerede hvor sammensatt og sårbart det globale matsystemet er ettersom mange land er avhengige av import av mat og jordbruksvarer fra Øst-Europa.

De viktigste driverne bak akutt matsikkerhet i 2021 var:

  • konflikt: Førte til at 139 millioner mennesker i 24 land manglet mat. I 2020 gjaldt dette 99 millioner mennesker i 23 land.
  • ekstremvær: Over 23 millioner mennesker 8 land/territorier ble rammet. Året før var det 15,7 millioner i 15 land/territorier.
  • økonomiske sjokk: Over 30 millioner mennesker i 21 land/territorier ble rammet. Dette er en nedgang fra året før hvor 40 millioner mennesker i 17 land/territorier var rammet. Dette skyldes hovedsakelig pandemien.

Dette er løsningene

Funnene i rapporten viser at verden må prioritere småbrukere og jordbruk i den humanitære responsen. Samtidig er det nødvendig med strukturelle endringer når det gjelder ekstern finansiering av tiltak for å skape utvikling, takle de underliggende årsakene til sult, og gjøre landene mindre avhengige av nødhjelp.

Samtidig må den humanitære assistansen bli mer effektiv og bærekraftig.

— Situasjonen viser at vi må ta i bruk integrerte tilnærminger for å takle de underliggende årsakene til matkriser som strukturell fattigdom på landsbygda, marginalisering, befolkningsvekst og sårbare matsystemer, sa medlemmene som grunnla Global Network Against Food Crises, USAID og Verdensbanken i en felles uttalelse.