Av Jonas Iversen
Publisert: 04. mai 2023
Hva skjer med befolkningen?
Allerede er de væpnende kampene en stor trussel for befolkningen, både direkte og indirekte. Flere hundre sivile er rapportert drept. Det reelle antallet er sannsynligvis langt større, og kan øke raskt hvis volden fortsetter. Folk må holde seg innendørs i flere av de største byene, fordi det er for farlig å gå ut.
Jagerfly bomber fra luften, og væpnede styrker dominerer gatene. Det er mangel på strøm, vann, mat og medisiner. Lovløshet og desperasjon har ført til plyndring av matbutikker, apoteker og lignende. Det er allerede en humanitær krise.
Mange flykter
Mange forsøker nå å komme seg ut av storbyene til tryggere områder, eventuelt også å forlate landet. Hovedstaden Khartoum er den største byen, og befolkningen der er spesielt hardt rammet. I et land med nesten 50 millioner innbyggere, bor over fem millioner av dem i hovedstaden.
Over 100 000 har allerede flyktet, meldte FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 2. mai, som forventer at tallet vil stige til 800 000. De som flykter er både sudanere, og personer som allerede var flyktninger fra andre land, men som hadde søkt tilflukt i Sudan. Nå drar mange til Egypt, Tsjad og Sør-Sudan.
Fare for borgerkrig
Situasjonen ser ut til å være begynnelsen på en humanitær katastrofe. Frykten er at de pågående væpnede kampene vil utvikle seg til en omfattende borgerkrig.
Det er fare for at flere andre aktører, som lokale militsgrupper og andre land med interesser i Sudan, kan bli deltakere i konflikten. Krigen kan da også spre seg til Sudans naboland, der mange allerede er hardt rammet av krig og konflikt.
Hvem er partene i konflikten?
- Den sudanske hæren, ledet av general Abdel Fattah al-Burhan.
- Rapid Support Force (RSF), en paramilitær gruppe ledet av general Mohamed Hamdan Dagalo, kjent ved kallenavnet Hemetti.
Konflikten mellom hæren og RSF, som er de to mektigste militærorganisasjonene i landet, er i stor grad også en personlig konflikt mellom Burhan og Hemetti. Begge ønsker makt og innflytelse i regjeringen, men enda viktigere, ingen av dem ønsker å miste makten og pengene de allerede har. Begge ser på den andre som den største trusselen og det største hinderet for å oppnå sine mål.
RSF har sin bakgrunn fra konflikten i Darfur-regionen, vest i Sudan. Gruppen, som tidligere gikk under navnet Janjaweed, har begått grove menneskerettighetsbrudd mot sivilbefolkningen i Darfur siden 2003. Janjaweed var da tett knyttet til regjeringen, ledet av Omar al-Bashir.
Hva utløste krigføringen?
Maktkampen mellom hæren og RSF brøt ut i væpnede kamper 15. april i år, etter at partene hadde mobilisert og posisjonert sine styrker flere dager i forveien. Det er uklart hvem som avfyrte det første skuddet, men det var tydelig at begge parter forberedte seg på krig.
Den utløsende årsaken var uenighet om når og hvordan RSF-styrkene skal innlemmes i den sudanske hæren. Det var blant annet ulike syn på hvor lang overgangsperioden skulle være. Burhan ville at RSF skulle under hans kommando innen to år. Hemetti ville derimot ha en overgangsperiode på ti år. De klarte ikke å bli enige innen fristen. Det neste «logiske» steget var å ty til våpen.
Hva er bakgrunnen for konflikten?
Burhan og Hemetti var tidligere allierte. Begge hadde tilknytning til Sudans tidligere president, Omar al-Bashir. Bashir ble avsatt etter folkelige protester i 2019. Kravet til demonstrantene var å få på plass et demokratisk, sivilt styresett.
I 2021 videreførte Burhan og Hemetti det strategiske samarbeidet da de stod bak et militærkupp mot den sivile overgangsregjeringen. De to generalene har i praksis styrt landet siden. De kontrollerer store deler av økonomien, har store ressurser til sin disposisjon, og begge har kontakter til andre land.
I år falt det strategiske samarbeidet sammen, og konkurransen om makten utløst væpnede kamper. Nå fremstiller de seg begge som forsvarere av folket og demokratiet. Realiteten er at begge truer befolkningens sikkerhet og deres håp om et demokratisk og fredelig Sudan.
Hva kan vi gjøre?
Både lokale og internasjonale aktører må avstå fra å bli deltakere i konflikten, unngå å bli trukket inn i en mulig borgerkrig. De må heller samle seg og legge et sterkt press på de to partene som er i konflikt, med krav om umiddelbar våpenhvile. Krigføringen må opphøre og partene må tilbake til forhandlingsbordet. Humanitærhjelp må få tilgang. I alt dette kan FN og verden bidra og spille en aktiv rolle.
I FNs sikkerhetsråd 25. april oppfordret FNs generalsekretær, António Guterres, alle som har innflytelse og interesser i å gjenopprette fred i Sudan, «om å presse generalene til å komme tilbake til forhandlingsbordet umiddelbart».
Kilder: International Crisis Group, Panorama nyheter, UN News [1, 2], NRK, The New Humanitarian.