Av Thea Elvestuen
Publisert: 11. juli 2022
FNs årlige befolkningsrapport World Population Prospects har nå blitt publisert. Denne rapporten inneholder offisielle estimater for hvordan den globale befolkningen vil se ut i årene frem mot 2050.
Hvorfor er det viktig med befolkningsestimater?
Demografiske trender fungerer som et varsel om hvilke utfordringer man vil stå overfor i tiden fremover. Det er spesielt viktig å vite hvordan befolkningen ser ut om man skal oppnå bærekraftsmålene, dette fordi landet har mulighet til å tilpasse strategien sin og legge inn ekstra tiltak der det kreves mest.
For eksempel må land som opplever rask befolkningsvekst, hvorav de fleste er i Afrika sør for Sahara, gi skolegang og helsehjelp til et økende antall barn, og sikre kvalitetsutdanning og sysselsettingsmuligheter for et økende antall ungdommer. Om de ikke er klar over denne informasjonen vil de med tiden vike lengre fra å oppnå bærekraftsmålene.
Land der befolkningsveksten har avtatt eller stoppet opp, må forberede seg på en økende andel eldre og i noen tilfeller minkende befolkningsstørrelse.
Dette sier rapporten
1. Verdens befolkning fortsetter å vokse, men tempoet på veksten avtar.
I 2020 falt veksten til under 1 prosent per år for første gang siden 1950.
De siste anslagene viser at verdens befolkning kan vokse til rundt 8,5 milliarder i 2030 og 9,7 milliarder i 2050. Verden anslås å nå en topp på rundt 10,4 milliarder mennesker i løpet av 2080-årene og forbli på det nivået til 2100.
Verdens befolkning anslås å nå 8 milliarder 15. november 2022, og India anslås å overgå Kina som verdens mest folkerike land i 2023.
2. Politikk ment til å redusere fruktbarheten vil ha liten innvirkning på tempoet.
To tredjedeler av økningen i global befolkning fram til 2050 vil være drevet av tidligere befolkningsvekst; fordi andelen unge i den nåværende befolkningsstrukteren er såpass stor.
Av denne grunn vil ikke ytterligere handlinger fra regjeringer ment å redusere fruktbarheten ha noen stor innvirkning på veksttakten mellom nå og til midten av århundret, utover den gradvise nedgangen som er forventet. Men, hvis man opprettholder lavere fruktbarhet over flere tiår, vil det bety en mer betydelig reduksjon i andre halvdel av århundret.
3. Rask befolkningsvekst er både en årsak til, og en konsekvens av, langsom fremgang i bærekraftig utvikling.
Vedvarende høy fruktbarhet og rask befolkningsvekst utgjør utfordringer for å oppnå bærekraftig utvikling. Eksempelvis vil nødvendigheten av å utdanne et økende antall barn og unge, trekke ressurser fra arbeidet med å bedre kvaliteten på utdanningen. Samtidig vil oppnåelse av bærekraftsmålene, spesielt de som er knyttet til helse, utdanning og kjønn, føre til lavere fruktbarhet fortere.
4. Mens forventet levealder fortsetter å øke på globalt nivå, gjenstår det store regionale og nasjonale forskjeller.
Befolkningsveksten er delvis forårsaket av økt levealder. Global forventet levealder ved fødsel nådde 72,8 år i 2019, en forbedring på nesten 9 år siden 1990. Rapporten anslår en gjennomsnittlig global levetid på rundt 77,2 år i 2050.
Men, i 2021 lå forventet levealder for de minst utviklede landene 7 år bak det globale gjennomsnittet.
5. Flere i yrkesaktiv alder kan bidra til å øke økonomisk vekst.
I de fleste land i Afrika sør for Sahara, så vel som i deler av Asia og Latin-Amerika og Karibia, har andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (mellom 25 og 64 år) økt på grunn av fall i fruktbarhet. Dette skiftet i aldersfordelingen gir mulighet for høyere økonomisk vekst per innbygger, kjent som "demografisk utbytte". For å maksimere fordelene ved slik gunstig aldersfordeling bør landene investere videre i menneskene, ved å sikre tilgang til helsetjenester, kvalitetsutdanning i alle aldre og ved å fremme sysselsetting og anstendig arbeid.
6. Eldre øker i både antall og andel.
Befolkningen over 65 år vokser raskere enn befolkningen under 65 år. Som et resultat anslås andelen av verdens befolkning i alderen 65 år og over, å stige fra 10 prosent i 2022 til 16 prosent i 2050. På det tidspunktet forventes det at antallet personer i alderen 65 år eller eldre over hele verden vil være mer enn dobbelt antallet barn under 5 år, og omtrent det samme som antallet under 12 år.
Land med aldrende befolkning bør tilpasse offentlige programmer og velferdsordninger til å kunne ivareta det økende antallet eldre personer.
7. Flere og flere land opplever befolkningsnedgang.
Fertiliteten har falt de siste tiårene i mange land. I dag bor to tredjedeler av verdens befolkning i et land eller område der livstidsfertiliteten er under 2,1 fødsler per kvinne. Befolkningen i 61 land eller områder anslås å synke med 1 prosent eller mer mellom 2022 og 2050, på grunn av vedvarende lave fruktbarhetsnivåer og, i noen tilfeller, økt fraflytning.
8. Internasjonal migrasjon påvirker befolkningstrenden i enkelte land.
I løpet av de neste tiårene vil migrasjon være den eneste driveren av befolkningsvekst i høyinntektsland. I lavinntektsland og lavmiddelinntektsland vil derimot befolkningsøkningen fortsette å være drevet av et overskudd av fødsler i forhold til dødsfall.
Alle land, enten de opplever tilstrømning eller utstrømning av migranter, bør legge til rette for ryddig, trygg og ansvarlig migrasjon, i samsvar med bærekraftsmål 10.
Om rapporten
World Population Prospects 2022 er den tjuesjuende utgaven av rapporten. Den inneholder offisielle estimater og anslag for den globale befolkningen, og samlet sett danner rapportene et omfattende datagrunnlag på befolkningstrender på globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Rapporten fokuserer på perioden fra 1950 til 2050, og presenterer et sammendrag av viktige demografiske utsikter for andre halvdel av dette århundret.