[[suggestion]]
FNs generalforsamling vedtok Ukraina-resolusjon

I FNs generalforsamling er alle FNs medlemsland representert. Hele 140 land stemte for resolusjonsforslaget som krever beskyttelse av sivile og humanitær tilgang i Ukraina torsdag 24. mars. Generalforsamlingene kritiserte også Russland for å ha skapt en forferdelig humanitær situasjon i landet, skriver UN News

To dager med diskusjoner

Resolusjonen med tittelen Humanitarian Consecuences of the Aggression Against Ukraine ble vedtatt med stort flertall. Kun 38 land avsto fra og stemme, mens fem land stemte i mot: Syria, Nord-Korea, Russland, Eritrea og Hviterussland. 

Generalforsamlingen stemte igjennom resolusjonen på forsamlingens andre dag med diskusjoner om Ukraina-krisen. 

FNs medlemsland møttes også for et krisemøte om Ukraina-krigen dagen før, onsdag 23. mars. Da hadde Generalforsamlingen to resolusjonsutkast på bordet, om den humanitære situasjonen i landet. 

Den første resolusjonen var fremmet av Ukraina og nesten 100 av FNs medlemsland. Denne teksten sa at Russlands angrep på Ukraina har skapt den forferdelige humanitære situasjonen, ba om en humanitær korridor, at kampene stoppes, og at tropper trekkes tilbake. Landene som støttet denne resolusjonen ønsket å bygge på resolusjonen (A/RES/ES-11/11) som ble vedtatt med 141 stemmer 2. mars, og sterkt beklaget Russlands aggresjon mot Ukraina. 

Sør-Afrika foreslo en annen, konkurrerende resolusjonstekst med navnet Humanitarian situation coming out of the conflict in Ukraine. Den hadde ingen referanser til Russland, skriver UN News, og ble forkastet av Generalforsamlingen på møtets andre dag.

Resolusjonen som ble vedtatt torsdag 24. mars anerkjente at Russlands militæroffensiv i Ukraina og de påfølgende humanitære konsekvensene  er av en skala verden ikke har sett i Europa på mange tiår, ifølge pressemeldingen fra FNs generalforsamling.

Resolusjonsteksten krever blant annet full beskyttelse av sivile, inkludert humanitært personell, journalister og sårbare personer. Den krever full beskyttelse av alt medisinsk- og humanitært personell og utstyret deres. 

Sikkerhetsrådets votering

Også FNs sikkerhetsråd diskuterte Ukraina-krisen onsdag 23. mars og stemte over et resolusjonsforslag fremmet av Russland om den humanitære situasjonen i Ukraina. Denne resolusjonen ville ha påkrevd beskyttelse av sivile, respekt for helsepersonell og humanitære arbeidere i Ukraina, samt fri og uhindret passasje til destinasjoner utenfor Ukraina, skriver UN News

Resolusjonsutkastet ble ikke vedtatt. Kun Kina og Russland stemte for, mens de andre 13 medlemslandene avsto fra å stemme. Flere delegater stemplet initiativet fra Russland som et forsøk fra Moskvas side om å rettferdiggjøre aggresjonen mot sitt naboland.

Resolusjonsutkastet er den tredje teksten Sikkerhetsrådet behandler om Ukraina siden krigen startet 24. februar, og trengte ni stemmer for å bli vedtatt. Kun Russland og Kina stemte for resolusjonen som ikke hadde referanser til Russlands rolle i konflikten.

Russlands reaksjon 

Etter voteringen sa Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia at stemmegivningen eksponerte alle de som setter politisering av det humanitære saksfeltet høyere enn å sørge for hjelp til sårbare mennesker. 

Fraværet av en resolusjon vil kun gjøre det vanskeligere for humanitært personell på bakken, og vil tillate Kiev å ignorere forslagene om en våpenhvile, argumenterte Nebenzia.

─ Kyiv vil fortsette å bruke sivile som menneskelige skjold, og å stille opp tunge våpen nær sykehus og barnehager, påsto Nebenzia. 

Flere delegater i Sikkerhetsrådet kritiserte forslaget for å være et forsøk på å skjule en brutal aggresjonskampanje etter invasjonen, i en krise Russland selv har skapt, ifølge UN News. 

Dette sa Norge 

─ Det vi har foran oss i dag er ikke en nøytral og balansert humanitær resolusjon. Det er en distraksjon, sa Norges FN-ambassadør Mona Juul under møtet i Sikkerhetsrådet.

Hun brukte Norges taletid til å forklare hvorfor Norge avsto fra å stemme for resolusjonen, og understreket at en part i en konflikt ikke kan betraktes som nøytral.

─ I FN-paktens ånd bør de verken forfatte utkast til Sikkerhetsrådet, eller avgi stemme om den samme konflikten de er en del av. Ingen kan tvile på Russlands status som part i konflikten, sa Juul. 

Hun trakk frem Russlands bombing av sivile hjem, skoler og sykehus, og sa at Russlands krig mot et medlemsland i FN er et klart brudd på Ukrainas suverenitet og territoriale integritet. Det er også et brudd på folkeretten og prinsippene i FN-pakten, understreket Juul i Norges innlegg.

─ Hvis Russland bryr seg om beskyttelse av sivile i Ukraina kan de stoppe denne meningsløse krigen. De bør gjøre det nå, sa Juul.

Les mer:

Abonner på nyhetsbrev: