[[suggestion]]
ILO: Arbeidsmarkedet forverres ytterligere på grunn av Ukraina-konflikten og andre kriser

Utsiktene for globale arbeidsmarkeder har forverret seg de siste månedene. Og med dagens trender vil ledige stillinger avta, og global sysselsettingsvekst forverres betydelig i siste kvartal av 2022, ifølge en fersk ILO-rapport.

Den tiende utgaven av «Monitor on the World of Work» viser til økende inflasjon, som betyr at lønninger faller i mange land. Dette kommer på toppen av betydelige inntektsfall under covid-19-krisen, som – i mange land – rammet lavinntektsgrupper hardest.

Sysselsettingskapning og jobbkvalitet påvirket

Rapporten, utgitt Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), finner at forverrede arbeidsmarkedsforhold påvirker både sysselsettingskapning og jobbkvalitet.

— Data tyder allerede på en kraftig nedgang i arbeidsmarkedet, påpeker rapporten. Ulikhetene i arbeidsmarkedet vil sannsynligvis øke, noe som bidrar til en fortsatt større forskjell mellom utviklede og utviklingsøkonomier.

— Vi trenger et sterkt engasjement for initiativer som FNs globale akselerator for jobber og sosial beskyttelse, som vil skape 400 millioner arbeidsplasser og utvide sosial beskyttelse til de fire milliarder menneskene som for tiden er ubeskyttede, understreker ILOs generaldirektør, Gilbert F. Houngbo.

Kriseeffekter merkes

Ifølge rapporten har et sett av overlappende kriser, forsterket av Ukraina-krigen og påfølgende negative «spillover-effekter», materialisert seg i løpet av 2022. Disse effektene har dypt innvirkning på arbeidslivet.

Effektene merkes gjennom mat- og energiinflasjon, fallende lønninger, økende ulikhet, krympende politiske alternativer og høyere gjeld i utviklingsland. En nedgang i økonomisk vekst og samlet etterspørsel vil også redusere etterspørselen etter arbeidstakere ettersom usikkerhet og forverrede forventninger påvirker ansettelsen.

— Å takle denne dypt bekymrende globale sysselsettingssituasjonen, og forhindre en betydelig global nedgang i arbeidsmarkedet, vil kreve omfattende, integrert og balansert politikk både nasjonalt og globalt, sa ILOs generaldirektør, Gilbert F. Houngbo.

—  Vi trenger implementering av et bredt sett med politiske verktøy, inkludert inngrep i prisene på offentlige goder; omkanalisering av uventet fortjeneste; styrking av inntektssikkerhet gjennom sosial beskyttelse; øke inntektsstøtten; og målrettede tiltak for å hjelpe de mest sårbare menneskene og bedriftene, understreker han.

Akselerator for jobber og sosialt vern

Ved inngangen til 2022 var antallet globale arbeidstimer i sterk oppgang, særlig i høyere kvalifiserte yrker og blant kvinner. Dette ble imidlertid drevet av en økning i uformelle jobber, noe som satte den femtenårige trenden mot formalisering i fare. Situasjonen forverret seg i løpet av året, og i tredje kvartal 2022 anslår ILO at nivået på arbeidstimer var 1,5 prosent under pre-pandeminivået, noe som tilsvarer et underskudd på 40 millioner heltidsstillinger.

—  Vi trenger et sterkt engasjement for initiativer, som FNs globale akselerator for jobber og sosial beskyttelse, som vil hjelpe land å skape 400 millioner arbeidsplasser og utvide sosial beskyttelse til de fire milliarder menneskene som for tiden er ubeskyttet, mener Houngbo. Og en rask slutt på konflikten i Ukraina, slik det kreves i resolusjonene fra ILOs styrende organ, vil ytterligere bidra til å forbedre den globale sysselsettingssituasjonen.

Ukraina

I tillegg til de forferdelige humanitære kostnadene, har krigen i Ukraina hatt en dramatisk negativ innvirkning på landets økonomi og arbeidsmarked. ILO anslår at sysselsettingen i 2022 vil være 15,5 prosent under 2021-nivået før konflikten (eller «koste» 2,4 millioner jobber). Denne anslaget er ikke så lavt som ILOs anslag i april 2022, like etter at konflikten startet. Da mente ILO at 4,8 millioner arbeidsplasser ville gå tapt. Den positive endringen er en konsekvens av minking i antall områder i Ukraina som er okkupert eller med aktive fiendtligheter. Denne oppgangen i arbeidsmarkedet er imidlertid beskjeden og svært skjør, sier rapporten.

Det store antallet internt fordrevne og flyktninger som søker etter jobber i Ukraina og andre steder, øker utfordringene og vil sannsynligvis skape et press nedover på lønningene, advarer rapporten.

Rapporten anslår at 10,4 prosent av Ukrainas totale arbeidsstyrke før krigen nå er flyktninger i andre land. Denne gruppen på 1,6 millioner er overveldende kvinner, og mange har tidligere jobbet i utdannings-, helse- og sosialsektorene. En fersk undersøkelse fant at så langt har 28 prosent av de undersøkte ukrainske menneskene på flukt funnet lønnet eller selvstendig næringsdrivende i vertslandene.

Effektene av konflikten merkes i nabolandenes arbeidsmarkeder – som kan føre til politisk og arbeidsmarkedsdestabilisering i disse landene. Lenger unna, i Sentral-Asia og globalt, gjenspeiles de i høyere og mer flyktige priser og økt matusikkerhet og fattigdom.

Mestring av flere kriser, samtidig

Rapporten oppfordrer sosial dialog – eller dialog mellom partene i arbeidslivet. Sosial dialog burde brukes til å lage og iverksette nødvendig politikk for å motvirke nedgangen i arbeidsmarkedet.

Disse poltikkene burde ikke bare reagere på inflasjon, men de burde også fokusere på de bredere konsekvensene for sysselsetting, bedrifter og fattigdom.

Rapporten advarer mot overdrevne politikkinnstramminger som kan forårsake unødig skade på arbeidsplasser og inntekter i både avanserte land og utviklingsland.

Stikkord

  • Arbeidslivet
  • ILO
  • Konflikter
  • Kriser
  • Sosial dialog
  • Ukraina

Abonner på nyhetsbrev: