Land må forbedre arbeidsforholdene og inntektene til nøkkelarbeidere. Ifølge en ny rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er dette viktig for å reflektere deres enorme bidrag til samfunnet, og hvor viktig slike arbeidere er i økonomiens daglige drift. Disse arbeidernes avgjørende rolle ble tydelig under covid-19-krisen. Dette melder ILO i en pressemelding.

Nøkkelarbeidere jobber som regel i åtte yrkesgrupper: helse, matsystemer, detaljhandel, sikkerhet, renholds- og sanitærarbeid, transport, manuelle og tekniske og administrative yrker.

Den nye rapporten «World Employment and Social Outlook 2023: The value of essential work» understreker i hvilken grad økonomier og samfunn er avhengige av nøkkelarbeidere, og også hvordan disse arbeidere er undervurdert.

De dårlige arbeidsforholdene til nøkkelarbeidere forverrer arbeidsskifte og mangel på arbeidskraft, og setter tilbudet av grunnleggende tjenester i fare. Forbedringer i arbeidsforhold og større investeringer i matsystemer, helsevesen og andre nøkkelsektorer er nødvendig for å bygge økonomisk og sosial motstandskraft mot sjokk, ifølge rapporten.

— Helsearbeidere, supermarkedskasserer, leveringsarbeidere, postarbeidere, sjøfolk, renholdere og andre som leverer mat og nødvendigheter fortsatte å utføre jobbene sine, dag ut og dag inn, selv på høyden av pandemien, ofte med stor personlig risiko, sa ILOs generaldirektør, Gilbert F. Houngbo.

Store forskjeller fra land til land

I de 90 landene med tilgjengelig data, er 52 prosent av all sysselsetting utført av nøkkelarbeidere, men i høyinntektsland, hvor den økonomiske aktiviteten er mer spredt, er andelen lavere (på 34 prosent).

Under covid-19-krisen led disse arbeiderne av høyere dødelighet enn ikke-nøkkelarbeidere totalt sett. Blant ulike kategorier av nøkkelarbeidere varierte dødeligheten. For eksempel, i land med tilgjengelige data, hadde transportarbeidere høyere dødelighet enn helsearbeidere. Funnene avslører hvor viktig arbeidsmiljøbeskyttelse og helse er, samt den større tryggheten knyttet til arbeid på formelle arbeidsplasser med kollektive forhandlinger.

Lavere lønn, lengre arbeidstid og mindre beskyttelse

Over hele verden er 29 prosent av nøkkelarbeidere lavt betalte (det vil si at de har en lønn som er mindre enn to tredjedeler av timelønnen). I gjennomsnitt tjener nøkkelarbeidere 26 prosent mindre enn andre ansatte, og bare to tredjedeler av dette gapet står for utdanning og erfaring. I matsystemer er andelen av nøkkelansatte med lav lønn spesielt høy, med 47 prosent, og innen renhold og sanitær er den 31 prosent. Disse sektorene sysselsetter en stor andel migranter, spesielt i høyinntektsland.

Nesten én av tre nøkkelarbeidere har en midlertidig kontrakt, selv om det er betydelige land- og sektorforskjeller. I næringsmiddelindustrien er 46 prosent i midlertidig arbeid. Én av tre ansatte i manuelle yrker og innen renholds- og sanitærarbeid, er på midlertidige kontrakter.

Renholds- og sikkerhetsarbeid er ofte utkontraktert, eller outsourcet, og andre nøkkelyrker er rutinemessig bemannet med byråarbeidere. Dette er spesielt tilfellet innen lager og i økende grad innen helsevesenet.

Mer enn 46 prosent av nøkkelansatte i lavinntektsland jobber lange timer. Lang arbeidstid er mer vanlig innen transport, der nesten 42 prosent av nøkkelarbeidere over hele verden jobber mer enn 48 timer i uken. En betydelig andel av nøkkelarbeidere rundt om i verden har også uregelmessige timeplaner eller korte timer.

Nesten 60 prosent av nøkkelarbeidere i lav- og mellominntektsland mangler en eller annen form for sosial beskyttelse. I lavinntektsland er sosial beskyttelse minimal, og bare 17 prosent av nøkkelarbeiderne er dekket. Bildet er enda mer dystert for selvstendig næringsdrivende nøkkelarbeidere i de fleste utviklingsland, ettersom de er nesten helt uten sosial beskyttelse.

På tide å sikre anstendig arbeid

— Å verdsette nøkkelarbeidere betyr å sikre at de får tilstrekkelig lønn og jobber under gode forhold. Anstendig arbeid er et mål for alle arbeidere, men det er spesielt viktig for nøkkelarbeidere, som leverer viktige nødvendigheter og tjenester både i gode og dårlige tider, understreket ILO-sjefen.

For å sikre kontinuiteten til viktige tjenester under fremtidige pandemier eller andre sjokk som naturkatastrofer, anbefaler rapporten større investeringer i fysisk infrastruktur, produksjonskapasitet og menneskelige ressurser i nøkkelsektorer.

Underinvesteringer, spesielt i helse- og matsystemer, bidrar til underskudd på anstendig arbeid som undergraver både sosial rettferdighet og økonomisk motstandskraft.

Anbefalinger

Rapporten har en rekke anbefalinger for å sikre anstendig arbeid for nøkkelarbeidere:

  • Sikre at helse, miljø og sikkerhet (HMS)-systemer dekker all økonomisk aktivitet og alle arbeidstakere, med klare plikter og rettigheter spesifisert, gjennom samarbeid mellom myndigheter, arbeidstaker- og arbeidsgiverrepresentanter.
  • Øke lønninger for å kompensere for undervurdering av nøkkelarbeidere og for å redusere lønnsgapet mellom nøkkelansatte og ikke-nøkkelansatte, inkludert gjennom forhandlet eller lovfestet minstelønn.
  • Garantere en trygg og forutsigbar arbeidstid gjennom regulering, inkludert kollektive forhandlinger.
  • Tilpasse juridiske rammer slik at alle arbeidstakere, uavhengig av arbeidsstatus og kontraktsmessige ordninger, har sosial beskyttelse, spesielt betalt sykefravær.
  • Øke tilgangen til opplæring, slik at nøkkelarbeidere kan utføre arbeidet effektivt og sikkert.

Rapporten skisserer også et rammeverk som land kan bruke, som en del av en sosial dialogprosess, det vil si samarbeid mellom en uavhengig fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter. Dette er nødvendig for å identifisere gap i anstendig arbeid og økonomisk motstandskraft, med hensyn til nøkkelarbeidere og viktige tjenester. Det er også nødvendig å utvikle nasjonale strategier for å håndtere disse gapene – gjennom styrket politikk og investering.