[[suggestion]]
- Koronakampen kan bare vinnes med rettferdig vaksinedistribusjon

Helsevesenet i flere land er overbelastet, det er mangel på oksygen til døende, sult og fattigdom øker, bedrifter og selskaper går konkurs, kjønnsulikheter og vold i hjemmet øker, arbeidsledighet stiger og inntekt synker. Selv om situasjonen i Norge ikke er like alvorlig, lever vi også her under de strengeste nasjonale tiltakene siden andre verdenskrig.  

Nå som vaksinene er på plass er det mange som puster lettet ut; redningen er her. Andre ser ikke like lyst på fremtiden, fordi vaksiner ikke er like tilgjengelige overalt i verden. Hvordan og når skal land med langt færre ressurser enn vestlige land, klare å kjøpe nok vaksiner til å kunne massevaksinere befolkningen sin? I kampen mot koronaviruset er det ingen som kan nå mållinjen alene. For å spare menneskeliv, bedre økonomien og lette på sosiale tiltak må hele verden ha lik tilgang til vaksiner.

Et unikt samarbeid i en unik tid 

April 2020 lanserte WHO og deres partnere et globalt samarbeid kalt for Access to COVID-19 Tools Accelerator (ACT-A). Det er et helt unikt samarbeidet på tvers av offentlig, privat og filantropisk sektor, og målet er å øke utvikling, produksjon og rettferdig fordeling av COVID-19-tester, behandlinger og vaksiner. ACT-A er organisert i fire pilarer; diagnostikk, behandling, styrking av helsesystemer og vaksiner. Den fjerde pilaren vaksiner, blir også kalt for COVAX-samarbeidet. 

COVAX - vaksinepilaren 

COVAX er et samarbeid mellom Verdens helseorganisasjon (WHO), Coalition for Epidemic preparedness Innovations (CEPI) og Gavi-stiftelsen. Hovedarbeidet deres er å globalt sikre rettferdig tilgang til covid-19-vaksiner. Dette skal de gjøre ved å samle eksperter fra hele verden, slik at de kan samarbeide om vaksineforskning, samt produksjonen, anskaffelsen og leveringen av vaksiner når de blir godkjent.  

FNs barnefond, UNICEF, har sammen med PAHO Revolving Fund, ansvaret for å skaffe, lagre og levere godkjente vaksinedoser til nærmere hundre lavinntektsland. Når trygge og effektive vaksiner er godkjent av WHO, starter UNICEF sitt arbeid om å utlevere de vaksinene til land og områder som trenger det mest. De første to milliardene vaksinedoser er ment for helsevesenet og sosialarbeidere som står i frontlinjene, samt de som er i høy-risiko gruppene. 

COVAX: Ensuring global equitable access to COVID-19 vaccines

Hvorfor UNICEF? 

Årlig skaffer UNICEF mer enn to milliarder vaksinedoser på vegne av nesten 100 land, for rutinevaksinering og utbruddsrespons. Ved å hjelpe til med å distribuere livreddende vaksiner til nærmere 760 millioner barn, har UNICEF over de siste 20 årene forhindret mer enn 13 millioner dødsfall. Den unike og lange ekspertisen organisasjonen har tilegnet seg gjennom dette arbeidet er grunnen til at akkurat UNICEF har fått ansvar for anskaffelse, lagring og levering av COVID-19-vaksiner i COVAX-samarbeidet. 

Ingen er trygge før alle er trygge – hvorfor COVAX er viktig

Da koronakrisen rammet verden var det få, tilnærmet ingen, som var forberedt. Det fantes ingen vaksiner som kunne stoppe dette viruset. Vaksineutviklere var dermed nødt til å utvikle helt nye vaksiner, mot et nytt virus, og det raskt.  

Denne typen forskning og rask utvikling er ikke bare dyrt, men innebærer også en høy risiko for å mislykkes. Ved å samle eksperter fra hele verden gjennom et samarbeid som COVAX, utvides kunnskapen og porteføljen om tema. Dette minimerer risikoen for alle parter involvert.  

Selv om det i dag finnes 14 godkjente vaksiner og mer en 11 milliarder vaksinedoser er sendt ut, overgår etterspørselen tilbudet. Samarbeid på tvers av land og sektorer minimerer ikke bare risikoen ved vaksineutvikling, men det øker også produksjonskapasiteten. I tillegg arbeider COVAX med å redusere tiden det tar fra en vaksine blir introdusert til den blir utdelt globalt. 

Det aller beste argumentet for viktigheten av COVAX, er prinsippet om at ingen er trygge før alle er trygge. COVAX sin hovedoppgave er å sikre en rettferdig fordeling av vaksiner, og selv om dette er etisk riktig er det også høyest nødvendig for at vi skal klare å bekjempe koronapandemien.  

Den hurtige og ukontrollerte muteringen av viruset i land uten vaksiner og med lavere smittevernsstandard, er ikke bare en trussel for det aktuelle landet, men for resten av verden også. Hvorvidt alle de 14 vaksinene vi har i dag er effektive mot muterte varianter er ukjent, og siden viruset ikke forholder seg til landegrenser haster det med å vaksinere i utsatte regioner.  

Norge – hva bidrar vi med? 

Norge er en av de originale seks donorene til Gavi, og har siden 2001 bidratt med mer enn 13 milliarder kroner til stiftelsen. Under vaksinetoppmøtet i juni 2020 kunngjorde statsminister Erna Solberg at Norge kom til å øke sin støtte til Gavi for perioden 2021-2025, med en total forpliktelse på 10,25 milliarder kroner. Norge godkjent å overføre 51 millioner kroner fra støtten de gir til Gavis arbeid for pneumokokk-vaksinen til COVAX-samarbeidet. 

Over bistandsbudsjettet bidrar Norge med 1,3 milliarder kroner til COVAX. I tillegg bidrar Norge med støtte til pandemibekjempelse gjennom andre kanaler. I november 2020 overførte Norge 677.000 vaksineopsjoner fra AstraZeneca til COVAX, og i april 2021 ble det kjent at de skal bidra med ytterligere vaksineopsjoner fra Novavax og Janssen-utviklerne. Det eksakte tallet er ennå ukjent. 

- Covid-19-pandemien er et globalt problem, og løsningen er global. De nye virusvariantene viser hvorfor det er avgjørende å sikre tidlig og likeverdig tilgang til vaksiner til mennesker i lavinntektsland. Akkurat nå mangler verden vaksiner, og vi ser en farlig skjevfordeling av de vaksinene som finnes. Det er i vår egeninteresse å sikre fordeling av vaksiner til alle. Nasjonal helsesikkerhet henger sammen med global helsesikkerhet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein. 

Stikkord

  • COVAX
  • vaksinesamarbeid
  • vaksiner til fattige land
  • global helsesikkerhet

Abonner på nyhetsbrev: