Av Gunhild Ørstavik
Publisert: 12. april 2021
Dette er en lov norske sivilsamfunnsorganisasjoner har arbeidet for siden tidlig på 2000- tallet. Lovforslaget er et viktig bidrag for å sikre at norske selskaper respekterer menneskerettighetene til dem som blir berørt av virksomhetene deres.
Det viktigste elementet er påbudet om aktsomhetsvurderinger, som følger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Slike vurderinger er særlig viktige for produksjon som foregår i land hvor menneskerettighetene har liten beskyttelse. Plikten til å gjøre aktsomhetsvurderinger gjelder både egen virksomhet og virksomhetens leverandørkjeder og forretningspartnere.
«Flere norske bedrifter gjør en grundig jobb med å kartlegge risiko i egen virksomhet og forretningsforbindelser i leverandørkjeden og iverksette tiltak, men mange har ikke kommet i gang med dette viktige arbeidet. Det er positivt at myndighetenes forventninger om å gjøre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer og FNs prinsipper nå blir lovpålagt,» skriver Frode Elgesem, leder av Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv
Lovforslaget er basert på anbefalinger i Etikkinformasjonsutvalgets rapport og lovutkast som ble overlevert statsråd Kjell Ingolf Ropstad i november 2019. For organisasjonene som har arbeidet for en slik lov, er det et skår i gleden at regjeringen ikke fulgte utvalgets forslag om å kreve åpenhet om produksjonssteder. Den utelot også forslaget fra utvalget om en generell plikt for alle virksomheter til å vurdere risikoen for negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.