Ifølge beskrivelser fra media sitter over 4000 migranter fast på grensen mellom Polen og Hviterussland uten mat, vann, ly eller tilgang på helsehjelp. Minst åtte mennesker skal ha omkommet av utmattelse eller frosset i hjel.

Torsdag diskuterte Sikkerhetsrådet krisen som utspiller seg på grensen mellom Polen og Hviterussland, der sårbare mennesker har blitt brikker i et politisk spill. Norge, USA og Europeiske land kom med en felles uttalelse om situasjonen og sier "Lukasjenko-regimet har blitt en trussel mot internasjonal stabilitet”.

Hva skjer på den polsk-hviterussiske grensen?

Den pågående krisen oppsto først i sommer da president Lukasjenko i Hviterussland sa at landet ikke lenger vil gjøre noe for å forhindre at flyktninger og migranter tar seg inn i EU på ulovlig vis. Det hviterussiske regimets forhold til EU ble dårligere etter landets kontroversielle presidentvalg i 2020, og hendelsen i mai 2021 da Hviterussland tvang et rutefly til å lande i Minsk for å pågripe en hviterussisk journalist i eksil.

Som en reaksjon på disse hendelsene innførte EU sanksjoner mot Hviterussland, og i august i merket EU-landene som grenser til Hviterussland at flyktningestrømmen over grensen økte betraktelig. EU anklager det hviterussiske regimet for å aktivt bidra til de ulovlige grensepasseringene, mens Hviterussland sier at det er “en mafia-liknende struktur i EU” og feilslåtte internasjonale intervensjoner i Midtøsten og Nord-Afrika som er årsaken til migrantstrømmen.

Spenningene mellom Hviterussland og nabolandene har bygget seg opp de siste månedene, og dramaet på grensen har fått internasjonal oppmerksomhet den siste tiden.

Denne uken har Polen satt inn 4500 grensevakter og 9500 soldater for å sikre grensen mot Hviterussland og hindre at flere tusen migranter og asylsøkere slipper inn på polsk territorium. Bare onsdag og torsdag denne uken forsøkte over 1000 mennesker og krysse grensen.

Norge, USA, Storbritannia og de de europeiske landene i Sikkerhetsrådet møtte pressen torsdag. Landene kritiserer Hviterusslands håndtering av flyktningsituasjonen på grensen til Polen. Foto: Norges FN-delegasjon i New York
Norge, USA, Storbritannia og de de europeiske landene i Sikkerhetsrådet møtte pressen torsdag. Landene kritiserer Hviterusslands håndtering av flyktningsituasjonen på grensen til Polen. Foto: Norges FN-delegasjon i New York

Reagerer sterkt på menneskerettsbrudd

Norge, USA, Storbritannia og EU-landene Estland, Frankrike og Irland som sitter i Sikkerhetsrådet fordømmer måten Hviterussland bruker flyktningene som et politisk middel for å destabilisere naboland, den europeiske yttergrensen og for å fjerne fokuset fra menneskerettsbrudd i eget land. Landene i Sikkerhetsrådet får også støtte fra Albania som skal sitte i Sikkerhetsrådet fra januar 2022.

I uttalelsen uttrykker landene sterk bekymring for menneskerettssituasjonen på grensen. De ber om at Hviterussland gir internasjonale hjelpeorganisasjoner tilgang til området umiddelbart slik at migrantene kan få helsehjelp, mat og beskyttelse. Landene understreker at det er viktig å hindre en humanitær krise, og ber Hviterussland om å stanse den “den inhumane behandlingen” av disse menneskene.

FNs menneskerettssjef er forferdet

FNs menneskerettsjef Michele Bachelet kritiserer Polen og Hviterusslands håndtering av situasjonen.

— Flere mennesker har allerede mistet livet de siste månedene. Regjeringer i regionen kan ikke stå og se på, og tillate at flere liv går tapt. Stater har plikt til å beskytte retten til liv. Disse mennene, kvinnene og barna kan ikke bli tvunget til å tilbringe enda en natt i iskaldt vær uten tilstrekkelig beskyttelse, mat og helsehjelp, sa hun.

Hun ber om at de involverte landene løser situasjonen i tråd med sine internasjonale forpliktelser og internasjonalt lovverk umiddelbart.

Konflikt og klimaendringer driver folk på flukt

Antallet mennesker som har måttet forlate hjemmene sine overstiger nå 84 millioner mennesker globalt ifølge nye tall fra UNCHR som ble offentliggjort i går. Rapporten om migrasjonssituasjonen i verden dekker årets første seks måneder og peker på klimaendringer, voldelige konflikter og økende usikkerhet som hovedårsaker bak de dystre tallene.

Konflikt og vold tvang 51 millioner mennesker på flukt i eget land i løpet av årets seks første måneder. De fleste av disse menneskene kommer fra afrikanske land. I tillegg til de internt fordrevne har også antallet internasjonale flyktninger økt. Det er nå 21 millioner mennesker på flukt, og de fleste “nye” flyktningene kommer fra fem land; Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Syria, Afghanistan og Nigeria.

I tillegg til konflikt og klimaendringer bidrar også fattigdom, konsekvensene av pandemien og matusikkerhet til at flere folk flykter fra hjemmene sine.