Dette innlegget av FN-sambandets generalsekretær Catharina Bu ble publisert i Nordnorsk debatt i Nordlys 13. januar.

Selv om Norge nå har gått ut av Rådet, er Norges rolle i FN vel så viktig fremover. Og den bør sees i sammenheng med vårt sikkerhetspolitiske arbeid i nord.

Russlands angrep på Ukraina har store konsekvenser for verdens og Norges nordområdepolitikk. Dette er et politisk og geografisk område der Norge har stort nettverk og kompetanse. Verdens største arktiske stat heter fortsatt Russland, selv om landet nå har bedrevet aggressiv krigføring i Ukraina i nesten ett år.

Perioden der Arktis og nordområdene ble ansett som en fredelig og stabil region, er kanskje over. Derfor er det ingen tvil om at nordområdepolitikken nå må få plass høyt på den sikkerhetspolitiske agendaen i FN.

I disse dager er utenriksministerens kalender spekket av intervjuer, debatter og samtaler etter Norges to år i FNs sikkerhetsråd. Etter at Stortinget har fått sin redegjørelse om perioden i Sikkerhetsrådet og veien videre for Norge, er Tromsø og Internasjonalt seminar 18. januar første stopp på Anniken Huitfeldts turné.

Catharina Bu
Generalsekretær i FN-sambandet Catharina Bu reiser til Tromsø sammen med utenriksministeren 18. januar. Foto: Magent fotobyrå

Det er neppe tilfeldig. Med et slikt politikkområde på radaren, øker viktigheten av å være til stede i våre nordligste landsdeler. Nordområdene er brennhett globalt, og regjeringen slo alt i Hurdalsplattformen fast at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

Selv om det meste av samarbeidet med Russland i nord er lagt på is, må verden fortsette å jobbe for internasjonalt samarbeid og lavspenning i regionen. Norge må også gå foran for at nordområdene igjen blir et sentrum for bærekraftig energi, gjennom satsing på teknologi, kompetanseutvikling, utdanning og forskning.

Da FNs første generalsekretær, norske Trygve Lie, overlot jobben til sin etterfølger, Dag Hammarskjöld, var hans hilsen slik: «Velkommen til verdens mest umulige jobb». Arbeidet i FN er nok minst like krevende i vår tid, selv om dagene blir roligere og mindre intense for den norske FN-delegasjonen etter årene i Sikkerhetsrådet. For verden ser ikke ut til å gå riktig vei. Da må Norge fortsatt jobbe for at det globale veivalget gir mer fred, mer demokrati, færre sultne og mindre fattigdom. Og for at stabilitet og fredelige løsninger i Arktis og nordområdene fortsatt blir prioritert.

Verden trenger et sterkt FN og at land jobber sammen for å finne løsninger, kanskje mer enn noensinne. I dette arbeidet har Norge en nøkkelrolle, også nå i månedene og årene etter at Sikkerhetsrådsperioden er forbi for denne gang