Den 111. sesjonen av Den internasjonale arbeidskonferansen i Genève avsluttet med enighet om at «muligheter for mennesker i alle aldre til kontinuerlig kompetanseheving og etterutdanning» skal prioriteres i raskt skiftende arbeidsmarkeder, ifølge ILOs oppsummering. Når arbeidsmarkedene globalt er i endring, vil bred aksept av nye resolusjoner og standarder i arbeidsmarkedet sikre at utviklingen går i riktig retning.

— En høyere grad av sosial rettferdighet gir oss en en viktig sak vi kan samles om. Men er mye mer enn det. Det er en drivkraft som kan styre oss mot en mer rettferdig og bærekraftig fremtid. Derfor må dette bli vårt ledende prinsipp, både for politikk og handling, sa Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør, fra talerstolen 16. juni, ifølge ILO News.

Bedre kår for lærlinger

Den nye arbeidslivsstandarden som ble vedtatt gir også en klar definisjon av hva en lærlingplass er, angir kvalitetsstandarder for opplegget og inkluderer rettigheter og beskyttelse for lærlinger.

— I Norge jobber vi med tiltak for å styrke opplæringen av lærlinger, og øke bruken av faste stillinger, fortalte statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet da hun talte på vegne av Norge 13. juni.

To av Norges representanter på talerstolen. Tanya Marie Samuelsen (regjeringens delegat fra Norge), leder for Credentials Committee til venstre. Til høyre i bildet er Henrik Munthe (NHO), arbeidsgivernes visepresident. Foto: ILO/Crozet, Pouteau, Albouy.

Norge stilte med en sterk delegasjon under årets konferanse. Delegatene representerer de viktigste aktørene i arbeidslivet, og inkluderte delegater fra myndighetene, fire delegater fra NHO og 17 representanter er fra fagbevegelsen. Disse delegatene deltok i de forskjellige komiteene under konferansen.

Statssekretær Maria Schumacher Walberg (Ap) Foto: Simen Gald/ Arbeids- og inkluderingsdepartementet

— Norge støtter den globale innsatsen mot urettferdighet og ulikhet. I vårt land har økt samarbeid mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet vært en viktig måte å håndtere kriser og utfordringer på. I det siste har covid-19-krisen intensivert den sosiale dialogen og trepartssamarbeidet. I vårt land har ansvarlig samarbeid mellom partene i arbeidslivet gitt høy yrkesdeltakelse og relativt små lønnsforskjeller, sa Walberg.

Programmet vedtatt etter store diskusjoner

Representanter fra regjeringer, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner fra ILOs 187 medlemsland avsluttet også konferansen med vedtak av resolusjoner om en rettferdig overgang til mer bærekraftige økonomier og samfunn. Beskyttelse av rettigheter i arbeidslivet og en resolusjon om Belarus ble også vedtatt.

Etter store diskusjoner mellom landene, ble også programmet og budsjettet for den neste perioden vedtatt, i likhet med standardrapporten.

For første gang i ILOs historie ble det heftige diskusjoner rundt innholdet i ILOs program og budsjett for 2024-2025. Uenighetene gikk på om ILO og ILOs medlemsland skal trappe opp arbeidet for å bekjempe diskriminasjon i arbeidslivet også for LHBT+-personer.

Delegatene kom til enighet til slutt. Det endelige dokumentet bekreftet forpliktelsen om å "bekjempe alle former for diskriminering og eksklusjon på et hvilket som helst grunnlag til fordel for alle", samtidig som de anerkjenner de "forskjellige standpunktene som er uttrykt i enkelte spørsmål".