Statsbudsjettet: Dramatiske kutt for FN-organisasjoner

— Kuttene vil gjøre det vanskeligere for dem som trenger hjelp aller mest, sier Ellen Sporstøl, fungerende generalsekretær i FN-sambandet. 

Endrer bevilgninger i statsbudsjettet

Regjeringen fremmer forslag om å endre statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2021. De foreslår dramatiske kutt for flere FN-organisasjoner. 

— Vi må styrke internasjonalt samarbeid for å hindre en eskalering av krig og kriser, slik som sultkatastrofen, energikrisen og klimakrisen. Derfor er jeg overrasket over at regjeringen kutter drastisk og bredt i bevilgningene til FN-organisasjoner, sier Sporstøl. 

Kuttene får konsekvenser for FNs arbeid 

FN-sambandet var forberedt på kutt fordi regjeringen informerte om at de ville flytte penger fra bistand til Ukraina-pakken. Kuttene er mer dramatiske enn antatt. 

— Vi er særlig bekymret over at flere organisasjoner får kutt i sin finansiering på over 50 % av det de ble forespeilet i Statsbudsjettet. Dette vil få enorme konsekvenser for det viktige arbeidet disse organisasjonene gjør over hele verden, sier Sporstøl. 

Kuttene gjelder Verdens Helseorganisasjon (WHO) (50 % kutt), FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) (50 % kutt), FNs barnefond (UNICEF) (73 %), FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) (76 % kutt), FNs utviklingsprogram (UNDP) (95 % kutt) og FNs fellesfond for bærekraftig utvikling (100 % kutt).

Budsjettkuttet til WHO er dramatisk ettersom verden fortsatt er i en pandemi. 

— Her i Norge er pandemien nesten over, men det ser ut som om regjeringen har glemt at andre deler av verden fortsatt preges av covid-19. Vi må ikke glemme at mange land fortsatt sliter med å skaffe nok vaksiner. Derfor er regjeringens forslag om å forskyve utbetalingen til vaksinealliansen Gavi alvorlig. Statsbudsjettet og  støtten til WHO bør reflektere at verden fortsatt står i en pandemi, sier Sporstøl. 

Kun åtte år til bærekraftsmålene skal være nådd 

FN-sambandet jobber for at verden og Norge skal nå FNs bærekraftsmål og informere om FNs arbeid til befolkningen. Det største kuttet fra regjeringen til FN-organisasjonene er kuttet til UNDP. Regjeringens forslag til 95 prosent kutt i bevilgningene til UNDP vil gi dramatiske følger. 

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim sa at regjeringen vil fortsette å jobbe for at kjernestøtten til store FN-organisasjoner, som UNDP, holdes på et høyt nivå.

— Her kan det se ut som om statsråden er i utakt med regjeringen som foreslår et betydelig kutt i støtten til UNDP, sier Sporstøl.

Hun er bekymret for konsekvensene det kan få for UNDP sitt arbeid for verdens fattige, og bærekraftsmålene.  

—  Dette kuttet vil få konsekvenser når land ikke får midlene de trenger for å finansiere tiltak for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Verden har kun åtte år igjen for å nå FNs bærekraftsmål, og en av hovedutfordringene for å nå målene er manglene finansiering, sier Sporstøl. 

Ifølge FNs Financing for Sustainable Development Report 2022 har koronapandemien og krigen i Ukraina gjort det enda vanskeligere for utviklingsland å finansiere nødvendige tiltak for bærekraftig utvikling. Antallet ekstemt fattige i verden økte med 77 millioner flere mennesker i 2021.  

Lyspunktet i budsjettet

Det er noen gode nyheter i det reviderte statsbudsjettet.  

— FN-sambandet er glade for det økte bevilgningen til Verdens matvareprogram (WFP) på totalt 1 milliard kroner, og at regjeringen verner FNs befolkningsfond (UNFPA) for kutt i en krevende tid, sier Sporstøl. 

Det totale bildet er allikevel nedslående. 

— Summen er imidlertid et kutt på 14 prosent til FN-organisasjoner, og dette vil gi mindre styrke i arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål, fred og utvikling i verden, sier Sporstøl.